Erstattningsteologi del.1

Jeg har i senere tid fått høre at jeg siden jeg ikke støtter det fysiske Israel i absolutt alt det de gjør fått høre at jeg er erstattningsteolog.

Det er i grunnen alvorlige klager av personer som selv står med begge bena plantet i dogmelæren, som egentlig er den rette erstattningslære.
Det blir som å kaste stein når en selv står i glasshus..

Erstattningsteologi av idag er meget vanskelig å få grep om.
Om man tar dagens erstattningsteologi som sannhetsvitne så er dette det ekstreme israelvenner idag mener å formidle for å kneble alle ytringer av negativ karakter mot den fysiske stat Israel....
Denne fortsåelsen er stort sett formidlet av kristne som har beina meget godt plantet i dogmelæren det som kirkelig omtales som tradisjonen..

Hva består nå denne teologi av ifølge fanatiske israelsvenner?
Jo det er menigheten(kirken) som stjeler Guds løfter fra det fysiske sekulære jødefolk..og som sannhetsvitne brukes selvsagt paulus..

rom.9.4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem. 5 De har fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovprist i all
evighet. Amen.

Om man leser dette og tolker det inn i egen teologi så kan man selvsagt dra en slik sluttning, men da må man se bort fra det andre Paulus sier..

Som f.eks. at I KRISTUS så er ALLE som har fått del av kristus likeverdige.
Det de sier er at Gud har to menigheter hvor den ene dvs. det sekulære jødefolk er de egentlige helter, dvs ingen likeverdighet.

Jeg vil kalle dette en slags erstattningslære hvor det fysiske sekulære Israel overtar Jesu plass som det redskap Gud fader brukte for å frelse verden..
Det redskap er nemlig ifølge denne lære det ulydige Jødefolk.
I det ene hjørnet er menneskesønnen og Guds sønn Jesus kristus som var Gud fader lydig i ALT han gjorde på jorden.
I motsatt hjørne er det notorisk ulydige jødefolk, likevel er det dette ulydige folket Guds redskap for verdens frelse..
Er det merkelig at man kan bli forvirret?

Hva handler da erstattningsteologien om opprinnelig?
Da må man tilbake til den tid hvor apostlene først prediket evangeliet om riket og Jesus kristus som verdens eneste frelser..
Da kommer man desverre ikke utenom gnostisk og hedensk tankegods..

I romerriket var det ett mangfold av guddomer og guddomskonstillasjoner som inntil evangeliet om Guds sønns offer var enerådende for hedningenes tro..

Rundt middelhavet var det polyistiske gudebilde det rådende.
Tiltross for ulike navn på gudebildene var det en forbløffende likhet i hvordan disse ble fremført..
Treenighetsbildet dvs. faderen, sønnen og moderen var etablert i alle de store religionsdrag rundt middelhavet..

Egypterene dyrket.. Osiris, Horus, Isis + mange flere
Grekerene dyrket ..Zevs, ares, Hera + mange flere
Romerens motsykke var disse..Jupiter, Mars, Juno + mange flere

Felles for disse treenigheter var at de hadde en eneste sønn , og at far og mor til denne var søsken..

Dette igjen minner om en annen historie fra babylon med Nimrod og Semiramis som modell..
Disse to fikk igjen fikk sønnen Tammuz, som ble født den 25.desember (ikke ulikt de fleste solguder..)

I følge den assyriske og babylonske legenden, skal Nimrod, etter å ha dødd i sin beste alder, blitt gjort udødelig ved at hans ånd fløy opp til solen og tok bolig i den. Ut fra denne legende blev Nimrod opphøyet til solguden – himmelguden. Solguden Nimrod, fikk også navnet Baál og Semiramis, hans avdøde kone, fikk navnet Astarte.
Nimrod etterlot seg en gravid kone, men Semiramis benektet dette og hevdet at hun var jomfru ved Nimrods død. Hun påstod at hun ble befruktet av Nimrods ånd, som hadde kommet inn i henne som en solstråle. Ved Semiramis død blev hun gjort til ”himmelgudinnen” – gudens mor. Begrunnelsen var den at hennes sjel var steget opp til månen og gjort udødelig Semiramis – Astarte – benevnes som krigsgudinne – himmelgudinne og gudinne for underverden.

kilde: de gamle stier

Dette gir en liten innblikk i hva som fantes av guddomer på utsiden av Israels grenser på den tiden, men viktigst er å påpeke at babylons hersker Nimrod er opphavet til all annen religion vi idag ser på vår planet..
Det er dette som er babylons vesen som det advares mot her...

åp.14.8 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeliv!»

Dette er ett meget vidt emne, og for den som er fostret opp på dogmelæren så er det meget vanskelig å se hva som er babylons horeliv som har fordervet ALLE folkeslag

For å forklare dette er jeg nødt å peke på hvordan dogmekristendommen fikk sin nåværende form i vesentlige grunnleggende spørsmål
Dogmelæren kom nemlig ikke over natten , men ble utviklet gjennom århundrene av høyt skolerte mennesker opplært ved de beste læresteder i gresk filosofi og retorikk.

Selv vil jeg vil hevde at noe av det viktigste jeg har av stoff er det som gnostikerene selv skrev om sine fiender ( nemlig de ortodokse - rettroende) de skulte nemlig ikke sine hensikter.

Jeg har ett gnostisk brev hvor en av Valentinus dissipler prediker til en uvitende (agnostiker) om hvordan loven egentlig skulle forstås ..
Dette brev gikk under tittelen.. Ptolemaeus brev til Flora..

Jeg skal ikke gå inn på hvordan denne lærer tolker loven, men det er slett ikke så ulikt slik lærede teologer av idag ville ha gjort det..

Det jeg derimot ønsker å peke på er hvordan han beskriver den Gud han tror på og hvordan han beskriver den Gud de ortodokse tror på som er Jødenes Gud, JHVH.

På side 99 i boken gnostiske skrifter , så beskriver han forskjellen på den fullkomne treenige far og de ortodokses Gud JHVH som er ufullkommen..

Ptolemaes kommer til den konklusjonen etter å ha analysert loven at denne er ett venstrehåndsarbeid som umulig kan ha blitt gjort av andre enn den ufullkomne demiurgen dvs. jødenes ENE Gud..

Det jeg da ønsker å fremheve spesifikk her er ENE, for den treenige Gud var også en, men ikke en som i alene, altså han var en triade...dvs. tre i en

Det som er tydelig er at gnostikerene absolutt ikke var i tvil om at Jødenes Gud var EN som i alene det kunne jeg funnet mange flere beskrivelser av i de gnostiske skrifter..

Det som det heller ikke var tvil om var at de ortodokse trodde på denne "ufullkomne" ENE Gud, som Jesu far...
Det var nettopp disse Ptolemaes var opptatt av å ramme, det var disse som trodde på denne ENE Gud og som han så som konkurrent til sitt budskap..

Disse ortodokse kristne var det som sa at loven var fra Gud fader JHVH og denne alene var himmelens og jordens skaper..
Denne bibelske sannhet var meget tung å svelge for de gnostiske kristne som ikke kunne se sammenhengen med at Guds lov var synonym med den Gud Jesus viste ved sin ferd på jorden..
Ergo måtte gnostikerene ty til avansert teologi for å bortforklare det skriften i rene ord sa..
Enkelte av dem så det som helt nødvendig å forkaste hele GT, da denne ikke forklarte Jesu far, men demuirgen JHVH.

Ptolemaes levde og virket i Roma mellom 150-180 e.kr selv så sent var det bare noen små likheter mellom hvordan de ortodokse så på sin Gud kontra slik valentinerene/gnostikerene så på sin guddom.

Hva har nå dette med erstattningsteologi å gjøre, mye vil jeg si, fordi den enkleste måten å fordreie og erstatte noe er å blande litt sannhet med usannhet..
I dette tilfellet er det ikke gnostikerene som er modellen for denne sammenblanding, for de byttet ikke ut JHVH, men de nedgraderer ham og gjorde ham ufullkommen, og de tok fra ham Jesus.

Det som også er interresant er at den himmelske far gnostikerene trodde på også er Jesus personifisert .
De argumentere videre med det at det ikke var noen likheter mellom den Gud Jesus representerte og den Guden som er beskrevet i GT som Jødenes Gud..

Derav får hedningene del av den fullkomne treenige far og blir ett med denne når man oppnår kristusbevisshet, mens de som tror på jødenes Gud JHVH som apostlene prediket satt tilbake med en Gud som var ufullkommen..og ikke kunne frelse dem.
På denne måten erstattet gnostikerene jødenes ene Gud ut med sin egen gud som igjen egentlig var tro mot den babylonske Nimrod modell..
De valentinske kristne var flinke å skjule sin tro på den treenige far for de ortodokse, men i deres skrifter kom det tydelig frem at de foraktet jødenes og de ortodokses Gud JHVH.

For gnostikerene var JHVH mittens Gud dvs. han som var midt i mellom den himmelske far og djevelen..dvs i deres øyne var han ubetydelig, uten at de gav direkte uttrykk for det overfor uinnvidde.

Det de katolske dogmer gjør, er at de erstatter og fjerner den gnostiske mittens Gud , men ikke ved å forkaste gnostikerenes guddomsmodell, men ved å beholde grunnmodellen og fylle inn JHVH inn i den treenige Gud..
De gjør noen småendringer de kaller den himmelske far JHVH, og de fjerner sofia ved å gjøre dhå mannlig..ellers er den treenige Gud dogmene fremviser stort sett lik den gnostiske treenige Gud.

Den samme gud gnostikerene trodde på ble så enkelt de ortodokses/katolskes gudommsbilde, jødenes ENE Gud ble til en triade, som igjen minner mistenkelig på babylons styggedom..med Nimrod Semiramis og Tammuz som modell..

Det den katolske kirke gjorde var en genistrek, på mange måter de blandet inn surdeigen til gnotikerene med den rene lære.
Vi kjenner alle resultatet av å blande inn surdeig, og Jesu advarsel mot dette.
Det tar nemlig ikke lang tid før hele deigen er gjennomsyret..

Dette er i sum hva estattningsteologi handler om at den ENE Gud og det rene budskap om MENNESKET Jesus kristus er byttet ut med en annen Gud som KAN minne om den opprinnelige, men med sterke innslag av hedensk tro..
Det var ikke uten strid at denne lære fikk innpass i dogmelæren, noe som beskrives her..

-----------------------------------
"I det fjerde århundre sa, Marcellus av Ancyra at læren om at Guddommen eksistererte som tre hypostaser (skjulte åndelige realiteter) kom fra Platon gjennom læren til Valentinus, som i sin lære prediket at Gud er tre hypostaser eller tre prosopa (personer) kalt Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd:

"Nå med dette kjetteri av Ariomaniacs, som har skadet Guds kirke ... Disse som lærer om tre hypostaser, akkurat som Valentinus den kjetterske filosofen beskrevet i boken av ham" On Tree Naturens '. For han var den første til å finne opp tre hypostaser og tre personer beskrevet som Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd, og han er avslørt å ha hentet dette fra Hermes og Plato . "

Siden Valentinus hadde brukt begrepet hypostaser, kom navnet hans opp i Arian striden i det fjerde århundre. Marcellus av Ancyra , som var en sterk motstander av arianismen , men som også fordømte troen på Gud eksisterende i tre hypostaser som kjettersk ^, angrep sine motstandere ved å koble dem til Valentinus.

---------------------------------------------------------

Det sier seg selv om man ønsker å rokke ved en sannhet så må man være forsiktig med løgnen i første hånd, man kan ikke ha for store doser løgn før det blir avslørt..

Derfor måtte dogmekirken etter å ha tatt i bruk store deler av det gnostiske material i sin guddom, fjerne alle spor som kunne spore tilbake hvor dette stoff/material var hentet fra..


Derfor ble de fleste gnostiske skrifter fjernet og brent da den katolske kirke endelig hadde fått militær makt til til å forfølge de gnostsike kristne..
Det som deretter skjedde var at den katolske kirke kunne hevde å bære den fulle og hele sannhet, og at de var de sannferdige bærere av denne sannhet overlevert direkte fra apostlene selv..

Heldigvis sier nå jeg ble de gnostsike skrifter funnet igjen i nag hamaddi i 1945.
Da kunne man igjen finne ut hva som skjedde i de århundrer før kirken ble" statseid og dogmetisert"

Dette igjen kan forklare hvorfor den hiarkistiske ledermodell som er helt lik verdens maktmodell er modell også i den katolske kirke.

Dette igjen kan forklare hvorfor det sitter en pave på maktens tinde og er guds stredsfortreder på jord..
Dette igjen kan forklare hvorfor Maria er blitt til himmeldronningen, Guds mor..

Israelsvenner med makt.

Dette innlegg har jeg ikke skrevet selv, men en nær venn av meg som ønsker å være anonym. Jeg er forøvrig 100% enig med det innlegget beskriver...

-----------------------------------------------------

Hvordan går dagens hissigste israelsvenner frem i det de når stadig større skarer av kristne til en uant entusiasme for Israel? Min påstand er at de bruker ukristelige maktmidler i sin måte å resonnere på.

De vil med stor frimodighet snakke om Israel som guds eiendomsfolk.

Den som velsigner Israel blir selv velsignet, og den som ikke velsigner Israel blir selv ikke velsignet.

Om noen maner til sunnhet og balanse i sitt syn, vil de bli minnet om at de da nører opp om jødehatet – antisemittismen – med alt det grusomme den har medført.

De som ikke godtar hele resonnements-pakken blir puttet i båser som erstatningsteologi eller lignende.

Krav om penger og engasjement kan fort fortrenge evangeliets generelle fokus, og denne forvokste israelsvennligheten blir som en gjøkunge i troskyldige menigheter.

Hva mener jeg med maktbruk?

Det er rett og slett å bruke en del maktteknikker i sitt resonnement for å få motparten til å bøye kne i sin overbevisning.

For å begynne med Israel som Guds eiendomsfolk. Gud jobber gjennom pakter, og der kjenner vi den gamle og den nye pakt. Ja, Israel er Guds eiendomsfolk i den gamle pakt, men han inviterte sitt folk inn i den nye pakt. Derfor kom Jesus som jøde og var klar på at de skulle få de gode nyhetene først – at Israel skulle få være de første til å bli transformert inn i det nye Guds Rike. Der skulle de etter hvert få følge av hele verden å være forgruppen i det som nå er hans folk – de troende. Det er ikke slik at Gud har to folk, han har ett folk. Men Gud ser at Israel enda er etterkommere fra Abraham og viser at de ikke er glemt, men skal bli husket på. For Israelsfolket løp ikke akkurat inn i Guds Rike, men kalte en forbannelse over seg med å forkaste Guds nye rike og guds egen sønn. Maktbruken går på at de holder skjult helheten om dynamikken i den gamle og nye pakt, samt den revolusjonerende hendelsen at Guds Rike ble etablert. De fortier klare ord både fra Jesus og Paulus som viser at jødisk rettferdighet ikke holder mål for Gud, men jødene må også tro på Jesus og få hans rettferdighet. Jesus gikk så langt som til å si at jødene hadde djevelen til far, og Paulus snakket om Guds folk som de som tror på Jesus – som er omskåret på hjertet – som er Guds folk. Maktbruken ligger i at troende blir nedslått over sin lave status sett i forhold til en feilmessig presentasjon av et annet folk som virkelig er Guds folk. Det kan gi en identitetskrise for de troende, som nå tenker at deres høyeste status er at de er med i supportgjengen for de virkelige stjernene – Israelsfolket. En israelsvennlighet som gjør Jesus liten vil alltid være en syk israelsvennlighet.

Neste maktgrep er å si at hvis du ikke velsigner Israel, så blir du selv ikke velsignet. Hvem våger vel å gå ut av velsignelsen? Israelsvennene av den ubalanserte sorten vil fort begynne å definere hva som ligger i det å velsigne Israel. Ja, det handler fort om penger, tid, reiser, bønner og møter. Denne frasen står bare noen få ganger i Gammeltestamentet. Så må man spørre seg, hvem er Israel. Jo, det Israel som ikke kunne forbannes var det Israel som Guds herlighet hvilte over. Så å velsigne Israel var å velsigne det som Gud holdt på med. Så når vi skal velsigne i dag, må vi spørre hva Gud holder på med i dag. Jo, han utvier sitt rike og bygger sin menighet. Dette stemmer også godt med Jesus som oppfordring i å be fadervår. Hvis det var avgjørende for vår velsignelse, hvorfor tok ikke Jesus velsignelsen av Israel med i fadervår? Han viste at en rett bønn er å be ned Guds vilje og Guds Rike. Så har altså Gud et folk av troende fra alle folkeslag som han kaller sitt folk, og nåde den som prøver å forbanne det. Maktbruket ligger opp i dagen på det punktet jeg nå tok opp.

Neste moment av maktbruk for ubalanserte israelsvenner vil være å spille på historien. Noen av de mest groteske scener vi kjenner til er fra utryddelsen av jødene gjennom historien, og spesielt under den andre verdenskrig. Hvert fornuftig menneske vil på det sterkeste fordømme det som har skjedd og vise avsky for jødeforfølgelsen. Men nettopp her kommer maktresonnementet inn. De vil si at den som ikke med brennende Israelsvennlighet demmer opp for antisemittismen, blir skyldig i jødeforfølgelse. Men er det sant? Nei, man kan selvsagt ikke legge skylden på antisemittisme og forfølgelse på folk som uskyldig står og lytter til disse ubalanserte israelsvennene. De som forfølger og hater jødene er selv skyldige, la nå de andre gå fri.

Man vil ofte merke at ubalanserte Israelsvenner ikke har en vennskapelig og utforskende tilnærming til Bibelens ting. Nei, har et mål for øyet, et hjertebarn – Israel. Alle motargumenter blir således upopulære og høvles ned, blant annet ved å sette folk i bås. Her vil de fort nevne erstatningsteologi og si mye stygt om den. Saken er at de fleste som stiller spørsmål ikke kjenner hele konseptet om erstatningsteologi eller andre samlepotter. I sin sunne tilnærming til Bibelen vil de spørre om det har seg slik det er sagt, og kanskje bare berøre en flik av erstatningsteologien. Maktbruken ligger i å tilskrive folk en totalpakke av meninger og siden bruke det som brekkstang for å presse dem mentalt i kne. Vi merker at det ikke er Guds vesen og storhet i slike fremgangmåter. Jeg har aldri møtt en jødehater blant kristne, men jeg har hørt mange bli beskyldt for å være det – trolig helt urettmessig.

Den vanlige kristne elsker sin frelser, og ber for sine naboer, sitt folk – og hele verden – og kanskje spesielt jødene. De nyter sin frelse kjøpt ved Jesu blod, og gleder seg over sin identitet som Guds barn og borgerskap i Guds Rike. Det nye hjertet Gud har plantet i dem gjør dem full av godhet og gavmildhet, og de nyter himmelske ressurser i sin tjeneste gjennom Den Hellige Ånd. Jesus blir stor blant dem, og de utbrer budskapet om hans herlighet. De leser om Israelsfolket som først forkastet sin frelser, men som skal komme med i fullt tall når tiden er inne. De ber for dette folket og velsigner det slik som Ånden leder dem – i en sunn balanse og harmoni.

Frukten av en ubalansert Israelsvennlighet er at fokus blir tatt bort fra disse sunne og allsidige verdier til å føle seg forpliktet til å fokusere sterkt på Israel. De oppdager fort at Israel er et land med mange hendelser og mange nyheter, og flere vil fort oppleve at det er mer spennende å ha sitt hjerte og oppmerksomhet der enn i sitt eget nabolag og egen menighet. De vil fort feile i sitt egentlige kall å gjøre alle folkeslag til disipler når tvangsmessig Israelsfokus tar plassen. Også pengene går dit, og noen ganger faktisk til en profan stats virksomhet. Evangeliet har et anstøt, men den Hellige Ånd overbeviser folk om synd rettferdighet og dom. Men det blir kanskje et enda større anstøt for dem rundt å se at kristne applauderer absolutt alt Israel gjør uansett hvor feil det måtte være. Folk vil kvie seg for å bli kristne, hvis det også innebærer en stor israelsk pakke i tillegg. Frukten blir et kristenfolk ute av balanse og ute av sitt sunne oppdrag.

Husk at en av Paulus sin hovedsaker var å holde kreftene fra jødedommen borte fra Guds Rike. Han brukte sterke ord om at de ikke måtte miste sin dyrt kjøpte frihet. Denne artikkelen er skrevet i sammen ånd. Vær israelsvenn på Guds måte, og vit at Jesus har satt deg fri fra de ubalanserte Israelsvennenes forbannelse – så frykt ikke!