En ny skapning eller dualistisk skapning?

Merkverdig tittel og ikke en helt vanlig vinkling kanskje?

Likevel er den dualistsike virkelighets forståelse den rådene i vårt humanistisk/filosofi orienterte samfunn..

Det som skiller bibelen fra all annen  litteratur er at den er kjemisk fri fra dualistisk tankegods, det igjen betyr ikke at dogmelære og fortolkninger av bibelen er fri fra den sorts tanke snarere tvertimot..

Det finnes bare en plass i skriften hvor dualisme er brukt som eksempel, og da er det brukt for å forklare noe Jesus hater..

 åp.3.15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! 16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn. 

Så hvorfor brukes så dette for å beskrive Laodikeamenigheten, som selv mente de hadde alt? De var i det ytre rike de hadde alt og manglet ingenting, men NETTOPP dem sa Jesus manglet alt.

Om en da ser på hvodan Jesus bruker motsatsene kald og varm, for dette er selve kjernen i dualisme. Kald står her som en motkraft til varm, for at disse skal balanseres så må de blandes  resultatet av en slik sammenblandet substans vil i dualisme bety at harmoni oppnås når disse balanseres. Jesus derimot kaller dette nedlatende lunkenhet.

Jakob advarer mot det samme fenomen her..

jak.4.4 Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.

Her er motsatsen til vennskap med Gud vennskap med verden mao. er det ikke plass til dualisme om en ønsker vennskap med Gud..

Jesus er ekstremt klar når han krever troskap.

matt.10 32 Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen.33 Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen 34 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd 35 Jeg er kommet for å sette skille:  Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor, 36 og en manns husfolk er hans fiender. 37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig. 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig.39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 

Denne direktheten og villigheten til å følge Jesus i alt var det som kjennetegnet martyrkirken, men etter at statskirken og filosofien fikk arbeide med sine dogmer så ble denne radikalitet gradvis borte og "balansert" gjennom filosofiens dualistiske tilnærminger.

En kirke som skulle favne massene kunne ikke ha slik radikalitet Jesus krevde, og dualismen ble virkemidlet for å gjøre budskapet spiselig også for massene.

En av de fremste reprentanter for denne dualisering av kirkens budskap var nyplatoniker/tidligere manikist og kirkefader Augustin.

Hans arvesyndlære er den fremste representant for å gjøre frelsen til noe teknisk, ved å gjøre mennesket fordervet alt fra mors liv. Ved omdefinering av dåpen i vann via  barnedåp balanserte den gode  frelsen  den onde fordervelsen slik  at muntlig bekjennelse heller ikke var nødvendig. Samtidig la han ved denne lære også grunnen for en kirke hvor medlemskapet var det viktigste ikke bekjennelsen.

Bibelen derimot sier at det ikke er frelse i dåpen i vann ei heller renselse, men at dette er et bildet/metafor på den fremtidige arv.. I dåpen begraves det gamle legme , og det oppstår ett nytt åndelig legme fra graven dette er den nye skapning .

Akkurat som  Paulus beskriver i..

1.kor.44 Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp  

Dvs. den nye skapning vi er kalt å gå i innebærer at vi omvender oss fra det gamle liv for så å vandre symbolsk i den nye åndelige kropp. Om en vandrer i denne skapning så kan man ikke samtidig vandre i den gamle skapning som  symbolsk er død og begravet.

rom.8.10 Dersom Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende fordi dere er rettferdige for Gud. 

Det betyr i rene ord at en som er blitt en ny skapning er blitt en åndelig skapning dvs. ikke etter filosofiens målestokk, men etter den bibelske..

For i den bibelske beskrivelse av ånd så er det dette fysiske legmet  som blir forvandlet til en åndelig  skapning når basunen lyder.  Om det var den filosofiske ånd som lå til grunn så ville denne vært legemsløs.

Derfor ..

2.kor.5.17 Derfor, hvis noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til.

Betyr det at den nye symbolske skapning er syndfri,? Desverre nei ,den nye skapning er som sagt en symbolsk skapning inntil basunen lyder da først utdeles en syndfri åndelig kropp til odel og eie. Inntil det skjer må vi leve i lyset med våre liv på en slik måte som johannes beskriver her..

1.joh.1.6 Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten.  7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd.  8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.  9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 10 Sier vi at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.

Derfor må den som lever i den nye skapning ikke hvile i at den nye skapning er en teknisk dualistisk skapning som er upåvirkelig av syndens herjinger, endog sier Paulus at vi må arbeide på frelsen.

fil.2.12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven! 13 For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje. 14 Gjør alt uten misnøye og innvendinger, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt.

og han understreker at dette må gjøres i samarbeid med den ånd Gud fader har latt bo i oss..

rom.8.12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. 13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. 14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 

Altså blir det slik Jesus sier..matt.7.18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt.                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                     

Da er det heller ikke rom for en dualistisk tolkning som en katolikk på verdidebatt blogg introduserte, at det frelste mennekset består av to naturer dvs. en ond og en god, hvor kjødet står som en motkraft som må balanseres av ånden..

Den som er født på ny av ånden kan ikke også leve i den kjødelige natur da er man som Jesus sa i åpenbaringen 3  lunken, og den som er lunken vil Herren Jesus utspy fra sin munn..

Hviledagen (sabbaten)

Det er en stund siden jeg skrev siste innlegg, men en broder spurte om jeg kunne skrive litt som sabbaten, og det sa jeg at jeg skulle gjøre..

Hviledagen ble egentlig innført den syvende dag etter at Gud fader hadde skapt himmel og jord på seks dager, den syvende dag hvilte han sier skriften.
Dette er ikke fordi Gud trengte å hvile, men for å gi oss ett eksempel, for at vi trenger å hvile..

Dette er så viktig at det er ført inn i de ti bud, nå står det ikke at en skal avstå fra gjerninger i de ti bud , men at en skal holde hviledagen HELLIG, dvs adskilt/ren.

Jesus sier dette til farriserene

joh.5.16 Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. 17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.»

Altså var det ikke arbeidet Jesus var opptatt av, men ett hellig og rent liv i lydighet mot faderen.

Om hans far arbeidet denne dag, så arbeidet også han, for som Jesus også sa..

mark.3.4 Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?» Men de tidde. 5 Da så han på dem som sto omkring, harm og bedrøvet over at de hadde så harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk fram hånden!» Mannen gjorde det, og hånden ble frisk igjen.

Mao. er det lov å gjøre godt på sabbaten, man skal ikke se seg blind på dette.
Det å gjøre en god gjerning overfor sin neste er viktigere enn å holde budet bokstavelig, om din neste trenger hjelp på en sabbat så er det fullt ut lov å gjøre ett arbeid for denne..

Når en tenker på Jesus så gjorde han egentlig det samme arbeid han gjorde hele uken, også på sabbaten, han forkynte , han helbredet, og han gjorde godt.
Han holdt ikke bare hviledagen hellig, men også resten av ukedagene.

Jesus sier det slikt..

matt.12.7 Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: ‘ Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld. 8 For Menneskesønnen er herre over sabbaten.»

Den som lever etter hjertet slik Jesus gav OSS ett eksempel på mens han gikk på denne jord, han kan si som Jesus sa at han er herre over sabbaten, FOR den lever etter barmhjertighetens lov lever ikke etter offerloven.

Så om en lever etter barmhjertighet og kjærlighetsloven(i Jesus) så er en hevet over offerloven(lovens bud).
Det kalles for frihet fra lovens bud, men likevel har vi ikke frihet fra å ETTERLEVE loven som frukt av ett RETT LIV..

Om man skal konludere , så er det slikt.

1. hviledagen skal holdes hellig, men trenger ikke å være arbeidsløs slik loven sier.
2. Det er lov å gjøre godt på denne dag.
3. Den som av hjertet etterlever barmjertighetens lov, er herre over sabbaten.
4. Jesus gir oss eksempler på hva ett hellig liv er, det er altså ikke å avstå helt fra gjerninger, men å gjøre godt på denne dag.

Paulus ble også konfrontert med lovens krav mht. til sabbaten, og stort sett overholdt han denne, for å ikke provosere jødene.
Men Paulus som hadde fått del av den samme kjærlighet som Jesus formidlet, kjente ingen troskap til lovens bokstav, han kjente KUN troskap mot loven som var innskrevet i hjertet.
I tro levde han sitt liv, og i tro var han overbevist i hjertet..
Derfor kunne han si dette..

rom.14.5 Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn.

Den som har ånden har altså frihet, men han MÅ være fullt overbevist om sitt syn..
Tro er trossalt FULL visshet..

Peter sier dette..

1.pet.2.16 Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud.

mao. gjør det gode sier Peter, og det gode kommer utfra det Jesus kalte barmhjertighet(frukter), dvs. IKKE offer(egenproduserte gjerninger).

Adventistene bruker ofte disse vers til å legitimere sabbatsbudet i sin opprinnelige form..

hebr.4.9 Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. 10 Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.

Det som tas opp i hebrerne 4. omhandler to emner, det ene er friheten fra lovgjerninger, for som Jesus sier han er OPPFYLLELSEN av loven, dvs. han er den som loven og alle dens bud peker mot..

hebr.10.1 Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene.

Altså om loven bare er skyggen, hvem er da den som KASTER skyggen, er ikke det Jesus?
Når den som er skyggens opphav viser seg, oppfyller ikke den som kaster skyggen...skyggen?
Blir skyggen opphevet fordi den som kaster skyggen viser seg?
Selvsagt ikke, men skyggen blir oppfylt med det orginale innhold..som er Jesus

Lovens bud kan sammenfattes i to bud, dvs å elske Gud fader av all sin kraft og forstand, og å elske sin neste som seg selv.
Jesus viste akkurat det ved sin jordiske ferd nettopp ved å vise sin ufattelige lydighet mot faderen og å vise sin/Guds barmhjertighet/kjærlighet mot sine neste..

I kristus, har vi fått hvile fra budene , vi trenger ikke lenger i egen kraft å etterleve budene.
I kristus har vi fått hvile fra syndens gjerning, slik at åndens frukter i stedet kan få spire fra våre hjerter.
I kristus er vi fri fra fordømmelsen som loven la på vår samvittighet da vi i egen kraft ikke klarte å oveholde budene.
I kristus har vi fått blodets rensende kraft som renser oss hvite som sne, OM vi i vår svakhet skulle synde..

hebr.4.15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

På vegne av oss har Jesus blitt prøvd i alt, for at han skal være en soning for de synder vi gjør i vår svakhet, og Jesus som er den som er prøvd i alt dette, er også den som fremlegger vår sak innfor faderen..
Derfor har vi en hvile i kristus, siden Jesus er prøvd i alt vi blir prøvd i, men med ETT stort unntak..uten å synde, derfor kan vi hvile i kristus for HAN har tatt prøvelsen vår på sine skuldre..

Den neste hvile hebr.4 peker på er den sabbatshvile som inntrer ved den siste basun, dvs. når de hellige får tildelt sine åndelige legmer, da er vår kamp mot synden over og vi kan hvile fra denne daglige kamp..
Derfor om en vandrer i ånden i kristus så har man en hvile mot syndens fordømmelse.
Vha. den dagelig bekjennelse kan vi gi byrdene over til vår yppersteprest som er Jesus og la han bære dem på sitt syndfrie legme opp til faderen, og la han stryke det syndfrie blod over slik at de ikke lenger er synlig..

for som skriften sier, vår yppersteprest taler VÅR sak innfor faderen..

1.joh.2.1 Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. 2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.


Den andre sabbathvile hebrerene 4. peker på venter vi enda på .
Denne igjen hentyder til tusenårriket, hvor de hellige sammen med Jesus skal herske på jorden.
Dette er den syvende dagen i åndelig perpsektiv..
De første 6000 år var undelagt synden i ett dødelig legme, mens de siste 1000 år er i frihet fra syndens legme i ett udødelig åndelig legme, fri fra ødeleggende lyster..som FØR arbeidet uavlatelig i vårt dødelige legme.

BIBELSK KJÆRLIGHET

Før har jeg beskrevet troen og håpet , denne gang ønsker jeg å skrive om kjærligheten utfra dette skriftsted av Paulus..

1.kor.13.13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Dette emnet er noe av det vanskeligste å skrive noe om fordi de fleste har en mening om dette, mye utfra hva en selv har opplevd, og ofte ispedd masse humanistisk kjærlighet.

Jeg vil ikke bruke så mye tid på beskrive verdens kjærlighet for den har lite til felles med Guds kjærlighet desverre..

Utgangspunket for at vi elsker er dette..

1.joh.4.10 Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Vi kan mao. ikke elske Gud slik vi er i oss selv, og da kan vi heller ikke elske slik Gud elsker uten å ha fått Guds kjærlighet..
Johannes sier hva som er kjenntegnet på at vi elsker med Guds kjærlighet..

1.joh.5.1 Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham. 2 Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud. 3 Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge.

1. første kjennetegn at vi tror at Jesus kristus er født av Gud.
2. den som elsker Gud elsker også den som er født av ham.
3. kjennetegnet på at vi elsker den som er født av ham (dvs. Guds barn) er at vi elsker Gud gjennom å holde hans bud.
4. dette understreker johannes ettertrykkelig i v.3 å elske Gud er å HOLDE hans bud..

Så hvordan HOLDER en Guds bud?
Ikke kan det være å holde dem slik farriserrne og de lovlydige etterlevde budene, hva sier Jesus..?

matt.22.36 «Mester, hvilket bud er det største i loven?» 37 Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. 38 Dette er det største og første bud. 39 Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. 40 På disse to bud hviler hele loven og profetene.»

Dvs. at det å HOLDE Guds bud betyr...å elske Gud av hele hjertet og å elske din neste som deg selv.

Dette er ikke lett, men uhyre vanskelig, for vi alle er utrolig mye nærmere oss selv en vår neste, alle som har en ektefelle vet dette meget godt.
Det er ikke lett å elske en som ikke behandler oss fint, endog er vi ikke alltid så greie selv heller.
Men som johannes sier klart og tydelig..

1.joh.4.20 Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett. 21 Og dette er det bud vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.

Som Jesus sa gjentar johannes det han har hørt fra Jesus.
Om man ikke elsker sin bror har man ikke Guds kjærlighet i seg, disse to bud går hand i hånd og kan ikke separereres fra hverandre..
Man kan ikke elske Gud uten at en også elsker sin neste, om man ikke elsker sin neste har man heller ikke Guds kjærlighet i seg..
Derfor viser det seg fort gjennom fruktene hvem som er ekte og uekte barn, for ett ekte Guds barn finner ikke det å holde Guds bud tunge, men de blir det som gir glede og liv til hjertet.

Johannes sier dette enda tydeligere her..

1.joh.3.7 Mine barn, la ikke noen føre dere vill! Den som lever rett, han er rettferdig, likesom Kristus er rettferdig.

Altså er det viktig å ikke føres vill her, BARE den som lever rett er rettferdig, dvs. syndfri, og om en lever rett må en leve slik Jesus levde..
Ergo betyr det at om man hevder seg å være syndfri uten å ha gjerninger som bekrefter dette, så bedrar en seg selv..

1.joh.3.10 Slik viser det seg hvem som er Guds barn og hvem som er djevelens barn: Den som ikke lever rett og ikke elsker sin bror, han er ikke av Gud.

Dette kan jo virke som en umulighet , men en må også vite at johannes 1. brev ble skrevet som ett motsvar til nikolaittenes nådelære, hvor det ble hevdet at loven var opphevet og det å leve rett etter Guds bud var lovens krav .

Ergo trengte man i denne lære ikke å etterleve Guds bud om man levde i nåden, for nåden dekket alt ett menneske gjorde av urene handlinger i kroppen. Nikolaittene levde derfor ut denne nåde i ett utsvevende syndig liv i det hellinistiske samfunn.

Dette sier Johannes er å bli ført vill...om man ikke elsker Gud på en slik måte at det blir synlig i vårt ytre liv så har vi ikke Gud kjærlighet i oss..
Om ikke treet bærer frukt, så nytter det ikke å hevde at man har Guds kjærlighet i hjertet..

matt.7.17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. 18 Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal dere kjenne dem på fruktene.

Fruktene blir mao. synlige gjennom hvordan vi lever vårt kristenliv, er vi opptatt av å kare til oss selv eller deler vi med andre? Er vi griske, eller fornøyd med det vi har?
Holder vi vår sti ren, eller er vi opptatt av å skjule våre spor?
Lever vi våre liv åpenlyst slik at alle kan lese oss som en åpen bok, eller har vi deler av livet vi helst holder skjult for andre?
Slikt viser med tydelighet hvem som er lysets barn og hvem som er mørkets barn..

Idag er det desverre kommet lære som glatter over syndens gjerning og mørkets gjerninger på samme måte som nikolaittene glattet over sine gjerninger under påskudd om at loven er opphevet og at nåden dekker over alt vi måtte finne på å gjøre av synd..

og dette stemmer godt med paulus ord om endetiden..

2.tim.4.3 For det skal komme en tid da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, slik de selv finner for godt. For de vil ha det som klør i øret. 4 De skal vende øret fra sannheten og holde seg til myter.

Uansett må man være fullt ut klar over at det er utfra de fysiske fruktene en skal bedømmes den dag vi skal fremfor kristi domstol..

2.kor.5.10 For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i sitt liv i legemet, enten godt eller ondt.

Ved denne domstol skal gjeitene og sauene skilles , kornet og ugresset skilles, utfra hvilke frukter som har blitt høstet fra det liv en har levd i kroppen på denne jord..

Ved denne domstol vil det bedømmes om man har levd etter Guds vilje med sitt liv.
Eller om man har latt seg lure av lysets engel til å tro at man ved å leve ett åndelig liv uten gjerninger tjener Gud i ånden, vha under tegn, under og opplevelser.
Akkurat dette understreker jesus viktigheten av i dette skriftsted.

matt.7.21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

Her er der tydelig at under,tegn og opplevelser ikke er de frikter herren etterspør.
Derfor er det så uhyre viktig å låne øre til rett teologi for å ikke havne under dem som Jesus skal si han ikke kjente, endog sa han at han ALDRI hadde kjent dem..

Så OM man elsker med Guds kjærlighet så GJØR man Guds vilje på en fysisk måte gjennom å bære frem kroppen på en slik måte som Paulus beskriver her..

rom.12.1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. 2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Om jeg skal forsøke å samle trådene her så synes jeg Paulus gjør det utmerket i dette skriftsted..

rom.3.31 Opphever vi så loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

For om vi stadfester loven i aktiv gjerning vil vi ikke være uten frukter i våre liv.
Uansett må fruktene må være drevet frem ved at ånden hjelper oss å drepe kroppens onde gjerninger, for bare slikt kan vi leve..
Om det å endre kroppens adferd gjøres vha egen kraft er vi dømt til å mislykkes..men om vi vha ånden bli rettledet via vår samvittighet, vil vi lykkes på en slik måte at det kommer bibelske frukter fra vårt legme, slike som Gud fader etterspør fra sine barn.

Peter gir oss også en utmerket oppskrift på hvordan fruktene kan vokse frem på våre tre(legmer)..

2.pet.1.5 Derfor må dere sette alt inn på at troen viser seg i rett liv, og det rette liv i innsikt, 6 innsikten i selvbeherskelse, selvbeherskelsen i utholdenhet, utholdenheten i gudsfrykt, 7 gudsfrykten i brorskap, og brorskapet i kjærlighet. 8 For dersom alt dette finnes hos dere og får vokse, da vil dere ikke være uvirksomme og uten frukt i deres kunnskap om vår Herre Jesus Kristus. 9 Men enhver som mangler dette, han er nærsynt, ja, blind; han har glemt at han er blitt renset for sine tidligere synder.

Moses, hvem var han?

Bibelen gir egentlig få spor om hvem Moses var annet enn at han var en uhyre viktig person for at israelsfolket kom ut av Egypt..

Når såkalte kristne mennekser begynner å trekke Moses eksistens i tvil fordi som de sier at seriøse teologer ikke har håndfaste bevis om hans eksistens, da slår det en varselklokke inni meg.
Står det virkelig så dårlig til med troen at man som kristen kan oppheve Moses? Er ikke neste som står på tur til å fjernes Jesus da?

De mennesker som ofte hevder dette er de som bekjenner seg under Universalisme.

Skal ikke dvele så mye rundt dette, men en såkalt universalist som kalte seg kristen hevdet at det var betydelig mer som underbygget David og Salomo enn Moses, og det tiltross for at både David og Salomo anerkjente Moses..

Uansett bruker jeg litt spalteplass til å vise at Ramses II ikke var faraoen som nektet israelsfolket å reise, av den enkle grunn han levde mye senere og hans mumie er funnet han døde av alderdom 90 år gammel, ergo kan han ikke være den rette farao.
Jeg vil prøve å bruke årstallene bibelen gir oss ikke såkalte verdslige "seriøse" kilder.

Jeg har funnet en link til en side som gir årstallene fra Adam til Salomo Her

En vil da se at det fra Adam( år null) til jakobs død er 2255 år og videre til Salomo ble konge 3144 år.

Jeg trenger noen flere hjelpemidler her så jeg legger ved ett par bibelvers..

1.kong 6.1 Salomo begynte å bygge Herrens hus i det 480. året etter at israelittene var dratt ut av Egypt, i måneden siv, som er den andre måneden. Salomo var da konge i Israel på fjerde året.

1.mos. 47.28 Jakob levde 17 år i Egypt. Hans levetid ble 147 år

Om man fyller dette inn i de årstall som man ser i den oversikt fra Adam til Salomo vil en da få at fra israelsfolket kom til Egypt til tempelet ble bygget går det nøyaktig 910 år..
For som skriften sier Israel var 430 år i egypt, og fra deres utfart fra egypt til Salomo bygget tempelet gikk det 480 år..

Utfra dette kan man enkelt regne ut hvilket årstall dette var utfra vår tidsregning..
Fra Jesus ble født til Adam er det ca. 4000 år, fra Abraham til Adam ca 2000 år.

Om man da regner 4000 år minus når salomo begynte å bygge tempelet i 3148 etter Adam ble skapt så sitter man igjen med dette årtall dvs. FØR kristus..

Tempelet ble altså påbegynt ca. 852 før kristus , man vet i tillegg at dette var 480 etter utfarten fra egypt..det gir dette årstall 852 + 480 = 1332 f.kr.

Rundt dette tidsrom sier bibelen at exodus skjedde..

Slik jeg ser er det mye spekulasjoner rundt hvilke farao som ledet egypt på den tiden og det blir det forøvrig også fra meg siden den spesifikke farao ikke er navngitt i bibelen, men bibelen gir ledetråder også her..en av de viktigste er denne..

2.mos.14.28 Vannet vendte tilbake og skylte over alle vognene og alt hestfolket i faraos hær, som hadde fulgt etter israelittene ut i sjøen. Ikke én mann kom fra det med livet.

Det betyr at også farao omkom da vannet veltet over egypterhæren.
Jeg finner en farao som kan passe med beskrivelsen fra bibelen dvs. som omkom og også mistet sin førstefødte sønn..

Han heter Amenhotep III og han hadde en sønn som døde før ham dvs. Thutmose V det står ikke hva han døde av men det var en plutselig død.

Det fører videre til en annen farao som etter sin fars død og sin bror plutselige død kommer til tronen, hans navn er Akhnaton .
Hva er så spesielt med denne farao..?
I mine øyne er det den mest spesielle av alle faraoer, han forkastet polyismen troen på mange guder til fordel til monoismen, dvs. troen på en Gud..

Hvor fikk han en slik ide fra? Det var ingen andre enn israelsfolket som trodde på en Gud i Egypt, og egypterne holdt god avstand til dem.
Jeg skal fremføre en teori som jeg selv finner ganske troverdig..

Akhnaton, må ha hatt orkesterplass når hans far fikk kjenne Moses sin ene Guds kraft.
Han kunne med egne øyne se hvor tafatte egypts mange guder var i forhold til Moses mektige og kraftfulle ene Gud..
Han så alle plagene som Gud la over egyptens folk pga. sin fars stahet mot å la israelsfolket fare.
Han må ha blitt overbevist at det var han som var den rette Gud å tilbe.
Det jeg finner merkverdig er at Akhnaton forkaster den største guden i Egypt nemlig amun ra og opphøyer en mindre solgud aton som den eneste gud i Egypt.

Ikke bare det, han gir denne Gud de samme egenskaper som Moses Gud pekte på dvs. at han bryr seg om både store og små saker, alt som ett mennekse trenger hjelp til..i motsetting til det forrige regime hvor gudene hadde spesifikke oppgaver og bare var opptatt av viktige saker..

At Akhnaton for dette blir hatet av prestestanden som på den tiden hadde stor makt, trenger man ikke å fundere så mye over, uansett etter hans død ble alle spor av ham fjernet alle hiroglyfer som bekrev ham ble hugget bort.

Så hvorfor vet vi da så moe om ham nå? Det kommer av at en grav med levningene til tutankaton ble funnet av Hovard Carter i 1922, det ble da også avslørt at Akhnaton hadde bygget en by langt ut i ørknen for å kunne dyrke sin ene Gud uanfektet.

Rundt denne by var det mange huler hvor Akhnaton skrev inn sin historie og sin tro .Disse er fremdeles bevart og gir ett godt bilde av denne spesielle farao, for det er uomtvistelig at han var den eneste farao som trodde på en gud.
Før ham og etter ham etterfulgte faraoer som dyrket de egyptiske guder i flertall..

Siden egypterne aldri beskrev nederlag...kun seire... så kan man nok beskrive Akhnaton som en katastrofe i sin samtid og derfor prøvd visket bort av dem som kom etter ham.

Det at israelsfolket fikk dra fra egypt er helt klart ett nederlag, og som før sagt nederlag blir ikke nevnt...
Dette er slik jeg ser det , det eneste spor man kan finne av Israels exodus fra Egypt under Moses lederskap..

Hvem som var farao når Moses rømte fra egypt 40 år tidligere, er en litt større gåte..men noen mener at Senenmut er hans første navn, og at den faraos datter som adopterte ham var Nefeure
Det som er sikkert er at Senenmut kommer fra lavere sosialt skikt for så å bli en i den kongelige krets..ikke ulikt det Moses ble.
Det er viktig å ha i bakhodet at det egyptiske tidssystem og system rundt giftemål ikke er slikt som kan samkjøres med slik vi tenker idag, så det blir mye synsing både rundt årstall og hvem som er datter eller sønn av hvem og hvem som er gift med hvem..

Uansett beskriver denne link godt hva jeg vil frem til også hvem Moses er i sine 40 år som egyptisk kongelig ikke se på årstall her ,men på hvilke personer som beskrives..

Denne siste link fant jeg forøvrig når jeg søkte på google angående tutmoses og moses, for det er ikke å komme fra at moses betyr sønn..at moses må ha hatt en kongelig tittel er naturlig..så hvorfor ikke tutmoses?
Det at faraos datter adopterte ham som sin sønn må også bety at det ikke var en mannlig arving på den tiden.
At Moses kan ha vært medregent med Hatshepsut / Nefeure er også meget mulig..
Denne kvinnelige farao ble også alle spor forsøkt fjernet av de faraoer som kom etter henne..

Jeg legger merke til at denne link også deler min forståelse av hvorfor Akhnaton byttet til EN Gud fram for egyptens mange svake guder...

Endetiden og det evige liv

Jeg forundres ofte over alle de teorier over dette emnet, sist nå på kristenblogg ble jeg konfrontert med en som påstod at Jesus brud var en by..

Denne person var så standhaftig at han sa at jeg måtte omvende meg fra min vranglære.
Vel.....hvordan kan mennekser bli så innesnødde at de ikke ser annet enn det de selv tror er er rett.
Uansett er det skriften og ånden som skal lede oss til den hele sannhet ikke såkalte sannheter som faller med en gang skriften belyser at det er tanker fra eget hode som har erstattet den enkle sannhet..

Jeg skal prøve å gi ett bibelsk syn på dette emnet..

Det første emnet som må belyses i dette sammenheng er om Jesus kommer tilbake mer enn to ganger..urkirken var klar det var KUN to tilbakekomster.
Den første når Jesus kom som tjener til jorden for 2000 år siden, og den andre når han kommer som konge til jorden for å hente sin brud/menigheten og for å slå antikrists hær.

Den lære som prediker flere gjenkomster enn disse to, kalles pre-millerterismen og har sin bakgrunn i millerismen, en predidikant med navn William Miller på 1830-40 tallet som prediket Jesus gjennkomst i 1843-44 utfra beregninger gjort i de profetier som beskrives i daniels bok.
Han fikk store masser med seg i denne messiasforventing, og når Jesus ikke kom på dette tidspunkt, så var Miller moden nok til å innrømme at han tok feil.
Hans dissipler var ikke like endringsvillige, de prøvde å finne andre veier for å bortforklare at Miller tok feil.

Miller var ikke den som utviklet predestinasjons læren, men han var den som ispirerte til den teologi som i dag ofte går under millerisme..
De fremste representanter for denne form for bortforklaring av skriften i disse emner er adventister, jehova vitner og trosbevegelsen..som alle holder seg til en form for millerisme

predesinasjonslæren er læren om at menigheten skal være i himmelen når antikrist er på jorden, menigheten går derav fri trengslene under antikrists styre..jødene vil da være dem antikrist forfølger i sin vrede, det skal ifølge denne lære være harde tider for disse.

den teksten som brukes for å legitimere en pre-opprykkelse er dette..

luk.17.34 Jeg sier dere: Den natten skal det ligge to i samme seng. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 35 To kvinner skal male på samme kvern. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen. 36 [To menn skal være ute på markene. Den ene blir tatt med, den andre blir igjen.]»

Dette blir da tolket slik at de som er igjen på jorden skal leve 7 år under antikrist og skal være under antikrists makt, mens de som er opprykket skal slippe den lidelse/trengsel det skal være å leve under hans regime, dette appellerer selvsagt til menneskets bekvemlighetsønske, men er desverre ikke bibelens eget ord.
For at ett slik syn skal kunne forsvarers må det en radbrekkende teologi på plass og bortforklaring av enkle skriftesteder som sier rett ut i enkle termer hva som skal skje..

ett eksemplel på slike skriftsteder er dette..

matt.24.29 Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. 30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folk på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. 31 Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre.


I forutgående vers (matt.24. 25-28) går Jesus inn på antikrist komme , og advarer mot å følge ham.
Som skriftstedet ovenfor sier når trengseltiden er over så skal menneskesønnens tegn vise seg på himmelen og Jesus komme tilbake på skyene..


Med seg til jorden har han tusener på tusener med engler som både skal bekjempe antikrists hær og som skal hente hans brud/de utvalgte fra de fire verdenshjørner..

i Judas brev beskrives jesu komme og hans bekjemplese av de gudløse på herrens dag

jud.1.14 Det var også om dem Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, disse gudløse synderne.»

det samme beskrives i åp.19.11-21

Opprykkelsen av de hellige er beskrevet bla. i dette skriftsted..

matt.24.40 Slik skal Menneskesønnens komme være. 40 Da skal to menn være ute på markene; én blir tatt med, én blir igjen. 41 To kvinner skal male sammen på kvernen; én blir tatt med, én blir igjen.

Paulus beskrive denne opprykkelse enda grundigere her..

1.tess.4.15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for
alltid.

videre beskrives de helliges ankomst her ..

åp.7.9 Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, folk og tungemål. De sto foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper, med palmegrener i hendene.

og

åp.7.13 En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» 14 «Herre,» svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper og gjort dem hvite i Lammets blod.

etter denne hjemkomst skal det feires , det som kalles lammest bryllup, dette er oppe i himmelriket..og den som holder bryllupsfesten er Gud fader..

matt.22.8 Så sa han til tjenerne: Alt er ferdig til bryllupet, men de innbudte var ikke verdige. 9 Gå derfor ut på veikryssene og innby til bryllupet alle dere finner. 10 Og tjenerne gikk ut på veiene og samlet alle de kunne finne, både onde og gode, og bryllupssalen ble full av gjester.

Dette viser med rene ord at det er ikke dem som fortjener å bli innbydd som er innbydd, men de som innbys får alle innbydelsen ufortjent, alle som sier ja takk får komme.
Så enkel har Gud fader gjort frelsen, men det nytter ikke å komme inn uten bryllupsklær.

matt.22.11 Men da kongen kom inn for å hilse på gjestene, fikk han øye på en som ikke hadde på seg bryllupsklær. 12 Han spurte ham: 'Min venn, hvordan er du kommet hit inn uten bryllupsklær?' Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: 'Bind ham på hender og føtter og kast ham ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.' 14 For mange er kalt, men få er utvalgt.»

de rene klær er dette..
åp.19.7 For tiden for Lammets bryllup er kommet. Hans brud har gjort seg i stand,8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin.»Linet er de helliges rettferdige gjerninger.

da faller det enklere å forstå hvorfor paulus sier dette..
hebr.12.14 Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren.

helliggjørelsen er altså det som skal gjøre våre klær rene til lammest bryllup.

At skriften taler om en oppykkelse gir også grobrunn for en annen vranglære..
Dvs. at tusenårsriket ikke finnes annet enn som ett åndelig himmelsk rike..

De som hevder dette har ofte en stor uvilje mot det fysiske israelsfolk som Guds folk, de hevder at DE er DE nye isralitter og at menigheten er Guds folk nå og at israelittene er vraket for evig og alltid..

Siden mye av denne lære kommer som en motkraft til kristensionisme skal jeg ikke bruke så mye tid på dette da kristensionisme heller ikke er nøktern, men bibelen taler om ett tusenårrike og ett fredsrike som Jesus og hans hellige skal herske over..

At dette ikke er himmelriket er tydelig, dette er er helt klart faderens domene, som Jesus selv sier..

matt.20.21 Hva er det du ønsker?» spurte han. Hun svarte: «Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.» 22 Men Jesus sa: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg skal drikke?» «Det kan vi,» svarte de. 23 Jesus sa: «Mitt beger skal dere få drikke; men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.»

så det er tydelig hvem som bestemmer i himmelriket..
Da står vi tilbake med det riket som Gud gav Jesus løfte om her..

salm.2.8 Be meg, så gir jeg deg folkene til arv og HELE JORDEN til eie.

Det er også dette riket som de utvalgte skal herske sammen med Jesus i..

åp.5.9 Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den. For du ble slaktet og har med ditt blod frikjøpt for Gud mennesker av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.10 Til et kongerike har du gjort dem, til prester for vår Gud, og DE SKAL HERSKE PÅ JORDEN.

At vi ikke skal herske i denne tidsalder er tydelig..

mark.10 42 Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at de som regnes for å være folkenes fyrster, er herrer over dem, og deres mektige menn hersker over dem med makt. 43 Men slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener, 44 og den som vil være den fremste blant dere, skal være alles trell. 45 For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.»

dvs. mens vi lever som menneker i dødelige kropper skal vi ikke herske men tjene, da står det tilbake ett rike vi skal herske her på jorden sammen med Jesus , nemlig dette..

åp.20.6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske med ham i tusen år.

Etter at disse tusen år er gått, skal satan slippes løs fra sitt fengsel og egge de dødelige menneskene.
Dvs. de Jesus og hans hellige har hersket over på en slik måte at det er blir ett fredsrike. (mika 4.1-4)

Han skal samle de forledede av alle folkeslag her..

åp.20.8 Han skal dra ut og forføre folkene ved de fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid, utallige som havets sand. 9 De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by.

Når dette skjer er Guds plan fullført og Guds ild utsletter alt mennesklig liv på denne jord, slik peter sier her..

2.pet.3.7 Men de himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden; de holdes oppe inntil dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt.

Dommens dag er det som etterfølger utslettelsen av jord og himmel , da skal alle frem til tronen og dømmes utfra sine gjerninger om man da ikke har del av den første oppstandelse..

Uansett er det i denne andre oppstandelse at ugudelige skal oppstå til dom, også disse gis åndelige kropper..at også ugudelige skal oppstå er tydelig, og noe paulus sier her..

apg.24.14 For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, 15 og jeg har det samme håp til Gud som disse har: At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.

Ellers blir det beskrevet mer tydelig her om hva som skjer på dommens dag.. som man ser er himmel og jord borte på denne tid..

åp.20.11 Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til. 12 Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.

Etter dommen vil de som ikke er innskrevet i livets bok dele skjebne med den store forfører og hans englehær..

åp.20.14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen – og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Nå er vi kommet frem til ett vesentlig punkt som omhandler den maktoverdragelse som Paulus beskriver her..

1.kor.15.24 Så kommer enden, når han overgir sin kongemakt til Gud, Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt, myndighet og velde. 25 For han skal herske som konge inntil Gud «har lagt alle fiender under hans føtter». 26 Den siste fiende som tilintetgjøres, er døden. 27 For «alt la han under hans føtter». Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

altså den siste fiende som tilintetgjøres er døden, dvs når døden og dødsriket ble kastet i dødsriket så var døden endelig utslettet..

Da skal sønnen dvs. Jesus frivillig gi fra seg den allmakt han fikk av faderen og underorne seg faderen ..

Da ligger den endelige plan klar, en ny himmel og en ny jord ...

åp.21.1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem.

på denne nye jord skal Gud fader senke ned sin bolig , og han skal bo sammen med sine barn..

denne evige bolig var det jakob isak og abraham så frem mot her..

hebr.11.9 I tro levde han som innflytter i det landet Gud hadde lovt ham. Han bodde i telt sammen med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet. 10 For han ventet på byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.

og i denne bolig/by var det Jesus skulle ordne rom for oss i..

joh.14.2 I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? 3 Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.

BIBELSK HÅP

Som i forrige innlegg viser jeg til det Paulus skriver i dette bibelvers..

1.kor.13.13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

I mange år gikk jeg å trodde at det eneste som betydde noe var troen, for i trosbevegelsens lære så var ikke håpet noe pånyfødte "åndelige skapninger" hadde bruk for.


Det jeg må begynne med er den trosundervisning fra trosbeveglsen som idag er så utrolig populær.
Den har utgangspunkt i E.W. Kenyons lære. Det er nettopp i denne lære at håpet blir fjernet og troen opphøyet.
I denne lære er håpet allerede oppfyllt ved Jesu oppstandelse og samtidig ved at ånden ble utgytt pinsedag fikk menigheten ifølge denne lære arven utdelt denne dag , og denne utdeling skjer ved pånyfødelsen. Da er det bare å løse ut fra ditt indre alt du har tro for, for det er troen som er nøkkelen for å løse ut alt du måtte begjære.
Det pånyfødte menneket får i denne læren en ny natur i tillegg til den gamle mennesklige..
Menneket blir da en ånd som har en sjel og bor ett legme

Hva er da så galt med denne lære da?
Først at det bryter med apostlenes lære, og at den forkynner en lære som var meget populær å hevde i blant urkirkens fiender, de som omtales som de åndelige (gnostsikere)

Om man følger det apostlene lærer i skriften så er ikke arven utdelt enda, men den vil bli utdelt når tiden er inne for dem som Gud fader har utvalgt til å følge i hans sønns fotspor.
Hva er da arven eller seiersprisen som Paulus omtaler den som?

åp.2.7 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis.

Dette sier han altså til frelste mennekser , som hadde ånden og levde i Guds nåde.
Seieren er nok knyttet opp mot noe annet enn det vi ser og rører ved på denne jord..
Hva er da håpet rettet mot om ikke, noe vi ser lenger fremme?
Kan det være at det er knyttet opp mot dette?


1.kor.15.54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet.55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

Det er viktig å forstå , at Adam når han syndet ikke alt var dødelig, men at han ved sin synd BLE DØDELIG.
Det var nettopp døden som var syndens lønn.
Det var altså en fysisk handling som gjorde at Adam ble dødelig, da måtte også den andre Adam sone den fysiske synd med ett fysisk offer på golgata kors.

Så hva førte da dette fysiske offer Jesus gjorde på golgata til? Synden ble selvsagt sonet.
Var det ikke at han stod opp fysisk i sitt legme?
I tillegg ble han omkledd den udødelighet den første Adam mistet?
Jesus ble førstegrøden av de oppstandne.

Det er ikke å komme fra at det FØRSTE Adam og Eva kjente etter sitt syndefall var at de var nakne..

1.mos.3.17 Da ble deres øyne åpnet, og de merket at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.

Derfor sier Paulus dette..

2.kor.5.1 For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. 2 Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig. 3 For når vi slik er blitt kledd, BLIR VI IKKE STÅENDE NAKNE. 4 Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker.

Det Paulus snakker om her er den jordiske kropp kontra den åndelige kropp han har i vente..
Det at Paulus omtaler sin jordiske kropp som ett telt ett jordisk hus er at det er skrøpelig, og sårbart og dødelig, men sier han.
I himmelen har vi en byggning (en åndelig kropp) som er fra Gud ett evig hus, SOM IKKE ER GJORT MED HENDER.

Hvorfor uthever jeg dette, var det ikke akkurat dette Gud fader gjorde når han formet Adams legme av mold? Han formet det av jord med sine hender og blåste livsånden i det?
Dette sier to ting , den ene er at det ikke er vårt gamle syndelegme som skal "oppgraderes" til udødelig og syndfrihet, men det blir ett helt nytt legme som kommer ovenfra dvs fra himmelen som en overkledning..
Det gamle legmet oppslukes av livet..


Håpet er knyttet opp mot så enkle fakta som dette , at man må så sitt dødelige jordiske legme for å oppstå i ett udødelig åndelig legme.
Det er selvsagt ikke det samme legme som ble sådd som står opp, men ett nytt som spirer opp av det gamle... akkurat som det ikke er samme hvetekorn som blir sådd man høster, men ut av det spirer nytt liv som man høster.

1.kor.15.42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet(dødlighet), det står opp i uforgjengelighet(udødelighet). 43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44 Det blir sådd en kropp somHADDE sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp (med sjel).

Hva er det da som trenger å bli frelst, og som håpet og troen knyttes opp mot?
Er det ikke sjelens frelse som er målet med troen.
1.pet.1.9 for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.

Hva er da håpet knyttet opp mot om ikke sjelen er målet for håpet?
Er det ikke det fremtidige legemets oppstandelse ?

rom.8.24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.

Altså vi ser ikke håpet oppfylt enda, men det VIL oppfylles når DETTE skjer..

1.kor.15.51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.

Håpet oppfylles for de frelste KUN OM vi får del av den første oppstandelse, for da er vi blant dem som ikke skal frem for dommen.
Ddet skal nemlig være to oppstandelser., den første skal de son har satt sin lit til Jesus stå opp i, men den andre oppstandelse som er i slutten av tusenårriket skal alle andre stå opp til dom.

åp.20.6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.

Det er altså den første oppstandelse som er målet for vår frelse.
Om man får del av den andre oppstandelse vil man nemlig få samme skjebne som djevelen, for den andre død er den som ender i ildsjøen.

åp.20.14 Og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Det er altså legmets oppstandelse når basunen lyder som er vårt håp og dette er så essensielt at Paulus sa dette..

1kor.15.16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.

Om vårt HÅP bare gjelder dette livet er vi altså de ynkeligste av alle alle mennesker..
Hva får Paulus til å bruke så sterke ord?

Gnostsikerne "de åndelige" jeg før har nevnt, de VAR altså ånd FØR legmets død.
De hevdet at pånyfødelsen var en indre oppstandelse på innsiden av mennekekroppen.
Man måtte oppstå åndelig inni seg før kroppen døde i følge denne lære..for ellers var man fortapt.

Det sier seg selv om man kunne bli ånd før kroppen døde, endog være ånd samtidig med sin dødelige kropp på utsiden, så strider dette fullstendig med det Paulus sier.
Da har man jo fått ånden(arven) før legmet dør, og da trenger man ikke å så sitt legme, for å bli ånd.
Følgelig sier de at Jesu golgata offer ikke var det viktige for frelsen , men å få rett åndelig gnosis (kunnskap) slik at ånden kan vekkes på innsiden.

Om alt dette var tilgjengelig, alt mens man levde med sin sjel i sin syndige jordiske kropp? Hva skulle man da med håpet?
Det er akkurat dette Paulus er så fortvilet over, for det tar brodden av ikke bare troen, men også håpet.
Man får ett håp som er knyttet opp mot dette livet og ikke mot det fremtidige himmelske liv, som Jesus og apostlene forkynte.

Denne to-naturs lære er den største ulykke i kristenheten vil jeg påstå den gjennomsyrer alle kirkesamfunn via dogmelæren til katolikkene.
Denne lære baner vei for akkurat det Paulus forvilet over, nemlig at mennekser blir åndsvesner FØR basunen lyder.. noe også dogme 460 i den katolske katekisme sier..
Det er viktig å huske at ånd og guddom var det samme i gamle tider..

"Ordet ble kjød for å gi oss "del i den guddommelige natur" (2 Pet 1, 4): "Dette er grunnen til at Ordet ble menneske, og Guds Sønn Menneskesønn: det var for at mennesket ved å få samfunn med Ordet skulle få barnekår hos Gud og bli Guds sønn".563 "For Guds Sønn ble menneske for at vi skulle bli Gud".564 "Guds enbårne Sønn som ville at vi skulle få del i Hans guddom, tok opp i seg vår natur, slik at Han ved å bli menneske, skulle gjøre mennesker guddommelige".

Er da dette så alvorlig sier kanskje du som tror på Jesu inkarnasjon (to-naturslære).
Ja det er meget alvorlig, for om man hevder det legger dette grunnen for at også det pånyfødte mennekset er likedan, og da sier man seg samtidig enig i det alle verdens åndelige religioner hevder at mennesket er, nemlig ett åndelig vesen som bor i en jordisk kropp.

Det viktige er at håpet rettes fremover mot det vi har i vente, det er evig liv himmelen.
Om man har sitt himmelrike på jorden er har man ikke lenger noe å håpe frem mot, og man blir som Paulus sier de ynkligste mennesker i verden..

Hva skal vi da hevde om man har ett rett kristent håp?

1. Fokus må rettes mot de dødes FYSISKE oppstandelse, dvs. når vi skal oppstå FYSISK i åndelige kropper.
2. Vi må ikke hevde å ha to naturer hvorav ene er syndfri mens vi lever på denne jord, men arbeide på frelsen med den ene natur vi har inntil basunen lyder.
3. Det man må hevde er at vi har FÅTT en ånd som skal hjelpe oss til å leve ut Guds vilje gjennom vår ene menneklige natur.
4. Ånden er oss gitt som ett segl på at vi tilhører Gud fader, og at hans sønn Jesus kristus er vår herre og mester.
5. Det ånden også skal være er å være en pant en sikkerhet for den fremtidige arv.
6. Man blir først syndfri når man har fått en ny åndelig kropp, dvs når basunen lyder.
7. Man sitter ikke idag sammen med Jesus i himmelen annet enn sybolsk, vårt håp er når basunen lyder å sitte sammen med Jesus på hans trone , dette håp har vi lov å ha..

åp.3.21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.

BIBELSK TRO

Jeg har blitt minnet om å skrive litt om dette skriftsted som Paulus tar opp i

1. kor 13.13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Jeg starter med troen..

I mange år trodde jeg på at bibelsk tro var noe som kunne produseres ved aktiv tilstrebing og ved å lese og hjernevaske meg med ordet, det jeg ble fortalt i trosbevegelsen var at troen var som ett sennepsfrø som ble plantet og ved å dyrke å vanne dette frø aktivt så ville troen vokse seg til et sterkt tre.
Det som glemmes å si om om dette er at det sennepsfrø i de lignelser Jesus taler om her omhandler himmelriket og IKKE troen.

Det Jesus derimot sier om troen og sennepsfrøet er dette..

matt.17.19 Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» 20 «Fordi dere har så lite tro,» svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: 'Flytt deg herfra og dit!' – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.

Om man leser disse ord så kan det virke som om Jesus sier at troen må økes , men svaret han gir her rimer ikke med hvordan alt vokser og blir stort på jorden, han sier endog om du har tro som ett sennepsfrø så kan du gjøre uante under..
Sennepsfrøet er ett av de minste frø i verden, men han sier ikke at dette skal vokse å bli større, men at dette lille sennepsfrø er ett bilde på stor tro. Jeg skal prøve å belyse dette litt bedre.

luk.17.5 Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!» 6 Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: 'Rykk deg opp og slå rot i havet!' Og det skulle adlyde dere. 7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: 'Kom nå og sett deg til bords?' 8 Nei, han vil si: 'Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.' 9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? 10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: 'Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi skulle.'»

Her gir Jesus oss svaret på hvordan troen utøkes gjennom ett svar til apostlene, igjen er det knøttlille sennepsfrøet sentralt, men i tillegg knyttes det opp ett element til...nemlig lydiget til sin herre og mester.

Så det er tydelig at stor tro ikke kan knyttes opp mot det som vokser og blir stort på denne jord, for om så er skulle sennepsfrøet blir ett stort tre om det plantes i jorden og FÅR vokse seg stort.

Det er også interresant det Paulus sier her..

rom.12.3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.

Her sier Paulus at man skal være sindig å HOLDE seg til det MÅL av tro Gud har gitt ham, altså IKKE utøke denne..
Er ikke dette merkelig? Det er forøvrig også interresant det paulus sier i versene før, for disse gir en pekpinne på hva han mener, mao. å ikke bli stor i deg selv , men tenk sindig hold beina godt plantet på jorden..

kan det være dette han prøver å si noe mer om her?

rom.12.16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.

Igjen de samme lave tanker om seg selv, og tilsvarende lave tanker om egen fortreffelighet, kan det være at for å bli stor i Guds rike så MÅ du bli liten i deg selv, slik jesus sier her?

matt.18.4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. 5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.

Enda engang dette prinsipp om å bli liten, endog aktivt GJØRE seg selv liten.
Paulus hadde forstått dette til det fulle og derfor sier han dette..

2.kor.12.8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, 9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Det Paulus sier her bryter med alt som har med styrke her på jorden, det er den som ikke eier kraft og som er svak i seg selv som er sterk sier han.
Endog sier han at kraften FULLENDES i svakhet.
Derfor er ikke Paulus stolt over sine styrker men sine svakheter, for når han er svak i seg selv så er han sterk i herren.

Da kan man også forstå hvorfor johannes døperen sier dette..

joh.3.30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Da er kanskje min konklusjon synlig?
Sterk tro er ensbetydende, med å bli liten i seg selv, jo mindre en er i seg selv, jo mer kraft, og jo MINDRE som er synlig av oss jo mer blir Jesus synlig..
Hva var Jesu sterkeste egenskap på jorden i tillegg til sterk tro, var det ikke en altoppslukende lydighet til faderens vilje?
Endog var han så lydig at han mistet seg selv, hans eneste ønske var å være sin far lydig i alt, endog korsets store fornedrelse.
Legg merke til det hebrerbrevet sier om Jesus som menneskesønnen..

hebr.5.8 Da Jesus levde som menneske, ba han i nød, med høye rop og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. 8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved å lide.

Lydighet og tro er forbundet slik, jo mer lydig en blir mot Guds vilje jo mindre blir en i seg selv, og jo mindre en blir i seg selv jo mer vil troen øke og ikke minst kraften..

Ergo, øker en sin tro gjennom økt lydighet dvs. ved å miste seg selv/bli liten i seg selv..