Jeg har selv blitt kalt vranglærer av de som innhar den almene(katolske) tolkning over dagens åndelige virkelighet.
Likevel fortsetter jeg å peke på orginalkristendommen som utgikk fra De jødiske apostler og jøden Jesus Kristus.
Dette er urkirkens katolske lære som på ingen måte kan sammenlignes med den oldkirkelige katolske lære.
Jeg understreker at både Jesus og apostlene ALLE var jøder, dette for å igjen peke på at utgangspunktet for all lære har grunnmur i jødedommen og deres Gudsbilde.
Temaet i dette innlegg tar for seg striden som førte til at bibelen vi kjenner idag ble dannet som kanon (rettesnor). Den kanon vi kjenner idag kom pga. stiden med de gnostiske lærere og for å ha autoritet måtte de kunne vise direkte til de apostoliske øyenvitner.
I forrige innlegg vranglære del 3 tok jeg for meg den gnostiske treenighetslære som ble adoptert og videreført i de katolske dogmer og senere ved luthers reformasjon adoptert og videreført som Gudgitt..
Dette gudsbilde er idag alment, og helt likt med det new age og andre nyreligøse bevegelser prediker.
For å forstå hvordan dette gudsbildet ble til må man tilbake til de to bibelske ordene Guds sønn som etterhvert ble ett vanskelig ord å omgås i den tidlige kirke. For hvordan skulle dette deffineres . For jødene var ikke dette vanskelig, da de ikke så på Guds sønn som noe annet en den ENE Gud's sønn, HANS messias.
For hedningene dvs, for spesielt grekerne som var vant til å forholde seg til alle slags gudekonstalasjoner så ble det vanskelig, med en fullt ut mennesklig Guds sønn.
Veldig tidlig kom lære for å forklare hvem denne Guds sønn var, gnostikerne hevdet at Guds sønn måtte være ånd og derav ikke mennesklig, man ser dette tydelig i tidlige skrifter f.eks. i de gnostiske johannesaktene.
Jacob sa at han hadde sett Jesus ved stranden i form av ett barn, og johannes svarer : hvilket barn? Og han (Jakob) svarte meg "han som nikker mot oss" Og jeg sa : dettte er fordi du har holdt utskikk så lenge på sjøen. Du ser ikke riktig min bror Jakob. Ser du ikke mannen som står der, som er vakker, lys og ser munter ut? Men han sa til meg : Jeg ser ikke mannen, min bror.
De går i land for å ta en nærmere titt.
iflg johannes....viste han seg for meg igjen som nærmest skallet, men med ett tett bølgende skjegg; men for Jakob viste han seg som en ung mann med begynnende skjeggvekst. Jeg prøvde å se ham som han var, men noen ganger fremtrådte han for meg som en liten mann uten særlig vakkert utseende og andre ganger med blikket vendt mot himmelen..
Johannes fortsetter... Jeg skal fortelle dere noe vidunderlig, brødre, når jeg ville berøre ham, møtte jeg noen ganger en håndfast kropp, men andre ganger når jeg berørte ham var hans kropp/substans immatriell og ulegemlig som om den ikke var til i det hele tatt..
johannes sier videre at han ikke kunne se at han blunket og når han gikk avtegnet det seg ikke noe fotavtrykk..
Ut av dette konkluderte Johannes i de gnostiske johannesaktene at Jesu natur var åndelig og ikke mennesklig.
andre gnostiske skrifter som f.eks fillipevangeliet hevdet dette..En hest avler en hest, et menneske avler et menneske, en gud frambringer en gud.
Dette synet var det vanlige syn blant gnostikerne i det første århundret, derfor kunne den virkelige Johannes være målrettet mot dem som hevdet at Jesus ikke var fullt menneske i sin ferd på jorden.
1.joh.4.1 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. 2 Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud.
For den virkelige Johannes så var det ikke tvil om at Jesus var ett håndfast menneske når han gikk på jorden. Siden en ånd/gud ikke kunne lide så var de ortodokse kristne raskt ute med en bekjennelse som kunne stenge ute disse gnostiske kristne..
pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet (apostoliske trosbekjennelse)
Denne bekjennelse var effektiv mot dem som mente at Jesus var ånd og ikke kunne lide, men mot Valentinus lære var den maktesløs..
Valentinus omgikk dette lett og ledig og hevdet at Jesus hadde to naturer hvorav den ene var åndelige og stod over den som led ,som er den mennekslige.
Ireanus som var Valentinus argeste motstander teologisk, ble bestyrtet over dette utsagn og skrev som motsvar på dette.
"OM Jesus hadde to naturer så stod definitivet den som led dvs. den mennesklige høyt over den som ikke led som er den åndelige/gudommelige.."
Så inntil Valentinus kom med sin to naturslære så fantes ikke en slik tanke blant de kristne, for apostlene var det ikke mulig å ha to naturer samtidig enten var man åndelig og derav udødelig eller så var man mennesklig og dødelig.
Om det var slik at Jesus var åndelig og derved Gud ved sin vandring på jorden så hadde han en fordel vi dødelige menneker ikke hadde.
Hvordan skulle han da kunne tjene som ett forbilde for oss, som BARE var mennesker?
De ortodokse kristne mente fullt og helt at Jesus måtte være like dem for å kunne være ett ærlig forbilde for dem, dvs han måtte ha gått i gjennnom alle de fristelser/lidelser vi må gjennom.
Han måtte kjenne smerten vi må gjennom både ved skader og lidelser, han måtte kjenne hånelsene det psykiske press vi må gjennom for å tjene ham, han måtte på alle måter prøves i det vi må prøves i gjennom vårt mennesklige liv.
hebr.4.15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd.
og
hebr.12.1 Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.
Siden Jesus Kristus selv hadde mennesklig kropp så kunne han prøves i alt i likhet med oss, men forskjellen mellom oss og han var at Jesus IKKE syndet.
Fordi han var prøvd i alt slik som oss og visste hvor skoen trykket så kunne han ha medlidenhet med oss i vår svakhet.
Så fra ett ortodoks(rett-troende) ståsted så var Jesu menneklige liv noe alle mennekser kunne kjenne seg igjen i, han ble født som ett menneske, levde som ett menneske og døde som ett mennekse, slik alle andre menneker gjorde, men ved korset slutter likheten. (I allefall som dødelig menneske.)
Disiplene som selv var enkle uskolerte menneker tenkte at nå var det slutt, de ble motløse ved Jesu kors og gikk vært til sitt.
Selv om Jesus hadde innprentet dem at han skulle stå opp den tredje dag etter sin død, så var det en så lite ærefull død at de nok inderst inne tvilte på om han kom tilbake som han hadde lovet.
joh.20.Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.»
Selv etter alt det Jesus hadde sagt om sin død og oppstandelse så hadde disipplene vansker med å tro at Jesus virkelig hadde stått opp, Maria trodde endog at de hadde flyttet ham..
v.3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.
Når de kom inn i graven var linkledet fint brettet sammen , alt lå som om den som hadde ligget der var stått opp av sin seng.
Det står at Johannes så og trodde, det fremkommer ikke om Peter trodde, men høyst sannsynlig gjorde han seg nok sine tanker.
Maria blir igjen ved graven og hun er den første som får se Jesus, og av ren glede vil hun omfavne ham, men Jesus sier..
v.17 «Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til Far. Men gå til mine søsken og si til dem at jeg stiger opp til ham som er min Far og Far for dere, min Gud og deres Gud.»
Hun går videre til disiplene og forteller at hun har sett Jesus oppstanden og levende..
Dette oppstandelsesbudskapet var selve kjernen i budskapet apostlene prediket, dvs at de med egne øyne hadde sett menneskesønnen oppstanden og levende..åtte dager etter at han viste seg for maria stod han mitt i blant dem og da først fikk de lov å ta på ham.
1.kor.15.16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.
Så sterke ord bruker Paulus om de som ikke tror på den bokstavelige fysiske oppstandelsen til Jesus.
At vår tro er uten mening og vi er fremdeles i våre synder, og han slår fast ettertrykkelig. Om vårt håp bare gjelder dette livet er vi de ynkeligste av alle mennekser..Harde ord?? Absolutt.
Når den fysiske oppstandelsen til Jesus får Paulus til å bruke så sterke ord som han gjør, så sier det seg selv at noe annet enn en fysisk oppstandelse ikke kommer på tale for en rett-troende kristen..
Hva er da problemet med å hevde at Jesus hadde to naturer mens han gikk på jorden?
Enkelt forklart hvilken av dem var det som sonet synden?
Var det den åndelige/guddommelige eller den mennesklige?
Gnostikeren Valentinus hevdet at det ikke var synd, det var bare en forgjengelig del av demiurgens (Gt's Gud, dvs jødenes Gud) ufullkomne verden,og derav uviktig for frelsen.
Det viktige var å bli ett med altet dvs. den trenige himmelske far.
Det som i tillegg var viktig var å stå opp åndelig FØR kroppen døde.
Om man ikke stod opp før kroppen døde var man fortapt. Slik det blir beskrevet i det gnostiske fillipevangeliet..
"De som sier at de først skal dø og deretter oppstå, tar feil. Hvis de ikke først mottar oppstandelsen mens de lever, vil de ikke få noen ting når de dør."
De er jo klart at ett slikt syn var som å riste med en rød klut foran de ortodokse, hvor nettopp oppstandelsen i den fysiske jordiske kroppen var det essensielle.Selv så tidlig som i Paulus brev var denne problematikken synlig..
2.tim.2.16 Vend ryggen til det ugudelige og tomme snakket. For de som taler slik, går bare lenger og lenger i ugudelighet, 17 og deres ord vil spre seg som koldbrann. Blant dem er Hymeneos og Filetos, 18 som har forvillet seg bort fra sannheten. For de sier at oppstandelsen allerede har skjedd, og de bryter ned troen hos folk.
Siden Paulus advarer Timoteus om det ugudelige og tomme snakket så kan det bare hentyde til gnostisk tanke, og selv så tidlig som dette spredde dette budskap seg fort.
Hymenus og Filetos antagelig noen av Paulus tidligere disippler var blitt oppslukt av læren og hevdet at oppstandelsen alt hadde skjedd.
Dette kan i gnostisk tanke ikke skje fysisk, men kun åndelig, når man får kunnskap (gnosis) fra kristus så står man opp åndelig sammen med Jesus.
Det betyr at man blir får visshet(kunnskap) hvem man er i seg selv at man selv er gud og ett med altet.
Kristusbevisshet er en tilstand som vekker opp ånden(lysgnisten) i ditt indre og knytter din ånd opp mot altet som igjen er den himmelske far og denne igjen er ett med kristus.
Mennesket som har fått kristusbevisshet er derav selv inkarnerte guddommer slik Jesus var mens han gikk på jorden..
Forøvrig er ikke dette en ukjent lære idag, New age prediker akkurat det samme budskap, og i dogmene til den katolske kirke står akkurat det samme inkl. det at mennesket som har tar imot kristus som frelser er guddommelig, også mens han går på jorden.
Hentet fra den katolske katekisme 460. (1265, 1391, 1988) Ordet ble kjød for å gi oss "del i den guddommelige natur" (2 Pet 1, 4): "Dette er grunnen til at Ordet ble menneske, og Guds Sønn Menneskesønn: det var for at mennesket ved å få samfunn med Ordet skulle få barnekår hos Gud og bli Guds sønn".563 "For Guds Sønn ble menneske for at vi skulle bli Gud".564 "Guds enbårne Sønn som ville at vi skulle få del i Hans guddom, tok opp i seg vår natur, slik at Han ved å bli menneske, skulle gjøre mennesker guddommelige"
Denne dogme har forøvrig ikke den lutherske kirke antatt, selv om dogmen bygger direkte på dogmen om Jesu to naturer mens han gikk på jorden.
Når det gjelder New age så er det nesten 100% likt det Valentinske syn dvs både Jesu to-naturer og det kristusbevisste menneskets to naturer..
Så hvorfor bruker jeg så mye tid på dette når vi har ånden som skal lære oss alt vil noen kanskje si, dette er jo gammel utragert lære vil kanskje andre si..
Det trodde jeg selv også lenge, dvs jeg trodde at de nyereligiøse tanker var noe som hadde oppstått nylig.
Så feil kan man ta, jeg finner omtrent alle tanker som predikes som sannheter idag i det som kalles eldgammel religionslære og gresk filosofi.
Slik sett er Salomos gamle visdom også gyldig idag.. dvs. intet nytt under solen.
Så for å forstå noen av de tanker som rører seg idag så måtte jeg vite hvordan de oppstod, etterhvert kommer jeg inn på de nyreligiøse bevegelser hvor trådene mellom nytt og gammelt kommer til å trekkes..
New age bevegelsen er den som kommer til å spille hovedrollen i antikrists rike, denne bevegelse må alle oppriktige kristne se opp for.
Dens grener nårlangt inn i kristenheten, og tankene kommer sterkere for hver dag som går..
Dette vil jeg ta opp i ett senere innlegg..
mandag 8. februar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)