Kristen eller kristus

Merkelig tittel kanskje?
Det er kanskje det , men det er en hensikt med dette som dere skal se tydeligere om litt.

Det som er viktig å ta til seg idag og forøvrig til alle tider er disse formanende ord fra kong salomo.

fork.1.9 Det som var, skal alltid være, og det som skjedde, skal atter skje. Det fins ikke noe nytt under solen. 10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel vært der før, helt fra eldgammel tid.

Kong Salomo fikk en utrolig visdom fra herren fordi han ønsket seg dette fremfor rikdom.
Likevel ble han tiltross for denne visdom forledet bort fra herren til andre guder gjennom alle de utenlandske koner han hadde tatt til seg..

1.kong. 11.4 Det var da Salomo ble gammel at konene hans fikk vendt hans hjerte til andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med Herren hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært. 5 Salomo holdt seg til Astarte, sidonernes gudinne, og til Milkom, ammonittenes styggedom. 6 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte ikke Herren trofast, som hans far David hadde gjort.

Altså Astarte og Milkom ble han forledet til å dyrke..
Astarte er den gamle babylonske gudinne som etter sin død ble måneguden, andre navn på henne var gudfødersken, Den evige jomfru, og himmeldronningen..
Milkom er solguden forledet utfra Moloch og tilslutt Baal som også har sitt utspring fra babylon.

Men i denne sammenheng skal jeg gå videre med Astarte, som er selve opphavet til guddinne-dyrkelsen rundt middelhavet
Efeserene som var grekere dyrket gudinnen Artemis, mens Egypterene dyrket Isis begge disse gudinner var bærere av de samme egenskaper som Astarte.

Dette var den gudevirkelighet apostlene i sin samtid måtte møte om evangeliet om kristus skulle forkynnes for all verden..
Det sier seg selv om Kong salomo med sin enorme visdom kunne forledes så kunne også kristne bli det..

Fra første dag apostlene satte sine ben utenfor Israels grenser så begynte vranglæren å bre seg, like fort som evangeliet om Jesus.
Ett senter for denne" kristne" form for vranglære var Alexandria i Egypt, denne by var også senter for Isis-dyrkelsen, og det var naturlig at disse elementer ble tatt opp i vranglæren derfra.
Selvsagt ble ikke Isis nevnt med navn, men det er tydelig hvem som står modell for bla. DHÅ i disse skrifter..

Nå er det ikke bare Isisdyrkelsen som ble brukt, men også indiske kilder og deres åndelighet ble brukt som mal i mange av deres skrifter..

f.eks sies dette i det gnostiske thomas-evangeliet..
Jesus sa: Jeg er ikke din mester. Fordi du har drukket, er du blitt drukken av den sprudlende strøm jeg har tilmålt.Den som drikker av min munn, skal bli slik jeg er:Jeg selv skal bli ham, og de ting som er skjult, vil bli åpenbart for ham.

Denne beskrivelse av Jesu rolle kunne like god beskrevet en østerlandsk mester som budda eller krishna. Dvs. at denne Jesus kunne like godt illlustrert disse østerlandske åndelige lærere.

fFor her er ikke Jesus veien til faderen og heller ikke mesteren, men en slags veileder for en åndelig strøm som går utfra hans munn, og om vedkommende tar til seg av denne visdom/opplysning om utgår fra denne munn så er løftet at han blir slik kristus er, og ikke bare det han skal bli en kristus selv og alt som er skjult av åndelig visdom skal åpenbares for ham.

Det sentrale her er selvkunnskap, om du får denne er du selv en mester og lik Kristus, og siden kristus i denne lære er EN substans med faderen så blir også den opplyste kristne ett med sønn og fader..dvs ett med altet, og siden altet er Gud så er også den som blir ett med altet Gud.

Hvordan har så denne"kunnskap" kommet inn i thomasevangeliet?
Det er tydelig siden apostelen thomas regnes som indias apostel, så bærer disse evangelier/brev hans navn.
Jeg tenker også på thomas barndomsevangelie, som tar for seg Jesu barndom, på en litt merkelig måte.
Dette barn minner mer om en beskrivelse av barndommen til en østerlandsk gud nemlig krishna .
Det er også tydelig at disse som ha skrevet dem også har kjennskap til de ekte evangelier, men hvem har vinklet dem mot ett østerlandsk budskap?

Som før sagt var det Alexandria som var sentrum for disse skrifter og spesielt det store bibliotek der det ble hevdet på den tiden å inneholde all verdens skrifter.
At dette kan ha inspirert disse kristne til å skrive disse evangelier er meget mulig, men jeg tror nok at silkeveien og handelsruter under gnosismens storhetstid (80-200 e.kr) kan ha ført brahminske lærere fra østen til Alexanderia.

I allefall sier den kristne gresktalende Hippolytus dette rundt 220 e.kr

Der finnes blant indere ett kjetteri.
Kjettetriet til dem som filosoferer hos brahmanerene, fører et selvtilstrekkelig liv og avstår fra å spise levende skapninger og all tilberedt mat. De sier at Gud er lys, men ikke slikt som det lyset man kan se, heller ikke slik som sol og ild, men for dem er er Gud tale, IKKE den tale som kommer til uttrykk i uttalte lyder, men den kunnskapens tale (gnosis) hvor de vise erkjenner naturens dulgte(skjulte) mysterier.

Litt vanskelig skrevet kanskje, men det denne kristne sier er at braminerne , mente at for å få del av gudommelig visdom så måtte de avstå fra å spise all mat med sjel i og den måtte ikke være beredt av menneskehender, da dette gjorde maten uren.
I praksis betyde det at ingenting kunne spises av dyr eller kjøtt , men vegetarisk mat kunne til nøds spises selv om det også var sjel i denne, men den må ikke tilberedes..

Da er vi tilbake til Paulus..og kollossermenigheten som var under kraftig innflytelse av disse tanker.

kol.2.20 Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: 21 «Ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? 22 Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. 23 Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur.

Her ser man tydelig at Paulus advarer mot en slik holdning som de gnostiske kristne hadde overtatt fra østens mystikk.

Den braminske tanke er ikke bare gjeldene i den gnostsike tanke mht. mat og gjennom forakten til det rent jordiske som i denne tanke blir beskrevet som en illusjon..
I denne østerlanske tanke så er det det åndelige kroppsløse som er det virkelige, det viktige i dette tilfellet er å disansere seg fra den jordiske fysiske illusjonen.
Dette er ett paradoks, da verden i denne lære nettopp har sitt opphav i brahman, men denne verden er altså bare illusorisk.

Dette sier seg i grunnen selv, men om alt det jordiske er illusorisk så vil også legmet være det, og da faller også oppstandelsen av legemet utav denne lære, brahman som også omtales som verdenssjelen, eller skaperen. Siden alt er blitt til gjennom brahman så er denne i sitt sanne vesen ånd og dette er det eneste virkelige.
Det betyr at en sann bramin vil distansere seg fra det jordiske fysisk ved å søke kraften i naturen, gjennom en asketisk livsførsel.
Dette åpner veien til å søke i sitt indre etter den skjulte visdommen brahman har lagt ned i sitt skaperverk, og da erKUN den indre kunnskap det viktige eller den indre intuisjonen..
Det er også viktig å få med seg at braminerne var medlem av den høyeste kaste i india, dvs. de var de høyest skolerte, en prestekaste og de mest ansette av denne kaste..

At disse kan ha imponert de gnostiske kristne i Alexandria i antikken er faktisk mer en sannsynlig, uansett ser man Paulus sin oppgitthet når disse tanker luftes i korintermenigheten.

1.kor.15.35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp; hva slags legeme har de?» 36 Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør.

Her bruker Paulus ganske sterke ord , du uforstandige menneske, mao ser han disse tanker som ren uforstand.

Han sammenligner den jordiske kropp som ett reelt såkorn, imotsettning til den tids gnostikere som så på denne kropp som en illusjon.
Ergo så blir oppstandelsen vidt forskjellig i disse lærer..
For den gnostiske kristne så betydde det at man ikke kunne oppstå legemlig da kroppen bare var en illusjon, man måtte oppstå åndelig inni seg selv før kroppen døde, ellers ville også ånden gå tapt..for den gnostiske kristne var denne oppstandelse pånyfødelsen.
Det brukes også ord som kristsusbevisshet at man må vekke opp den guddommelige gnisten inni seg , bli oppvekket fra fra glemselen og bli deg selv bevisst hva du EGENTLIG ER dvs. ånd/gud.

I motsetting til Paulus som sier at kroppen er det virkelige, og ABSOLUTT ingen illusjon det er nemlig fra kroppen at den åndelige kropp skal oppstå FRA det dødelige såkorn.
Paulus sier med rene ord at for å bli ånd må du først så ditt jordiske legme, og på denne måten legger du grunn for det åndelige gjennom de dødes oppstandelse..

1.kor.15.43 Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men det står opp i kraft. 44 Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. For så sant som det finnes et legeme med sjel, finnes det også et åndelig legeme.

Det som gjør dette så vanskelig er det generelle problem som alltid har vært mellom "de åndelige" og de jordiske kristne.
I utgangspunktet virker det som om begge grupper taler om det samme, men om man analyserer det som sies å er det en betydelig forskjell..

I all enkelhet kan det skrelles ned til dette..

1a. Det kristusbevisste mennesket er ånd dvs. ALLEREDE mens de går fysisk i sin kropp på denne jord.

1b. Det kristne jordiske/sjeliske menneke er et sjelisk menneske helt til basunen lyder, da først blir dette en fysisk ånd ..

2a. Det kristusbevisste mennesket blir en kroppsløs ånd etter kroppens død og dette substansefrie liv er det virkelige liv da først er man fri kroppens fengsel/illusjon.
De mennesket som ikke rekker å oppstå i sin jordiske kropp før døden inntreffer lider samme skjebne som den illusjonistiske kroppen, den forsvinner i intet, dvs i den store glemsel.

2.b Til forskjell til den oppstandelse fra de døde som Paulus peker på, hvor alle både rettferdige og urettferdige skal oppstå FYSISK i åndelige kropper, i henholdsvis to oppstandelser.
Hvor av den første er den som omhandler dem som oppstår til Kristus ved den siste basun, mens den andre er den som omhandler dommen..etter tusenårsriket.

dette håpforkynner forøvrig Paulus her..
apg.24.15 og jeg har det samme håp til Gud som disse har: At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.

Hvilke praktiske tillempinger blir det da læremessig om man legger til grunn at løftene og arven alt er utdelt, mens man går på jorden?
La meg da fortsette med nikolaitene som er eneste gruppe av disse åndelige som er nevnt ved navn i bibelen.
Jeg utgår at det er en grunn for at disse nevnes som inspiratorer for syndig livsførsel i flere av disse menigheter, og at det også er en god grunn for at det er en lære Jesus hater..

Dette er en fullblods gnostisk sekt(betyr parti) nikolaitene virket å ha utgått fra den sanne menighet.
Lederen som regnes å være en gresk proselytt ved navn Nikolaus(apg. 6.5) , hadde latt seg forlede bort fra den ene sanne vei og tilegnet seg lærdom fra de mange sprukne brønner som var tilgjengelig på denne tid.

Det er tydelig at denne sekt så på legmet som en illusjon, og at det åndelige var det virkelige.
De var mao. ånd og frelsen var åndelig.
Det pånyfødte mennesket byttet ved sin oppstandelse på innsiden natur til ånd, da dette ble ansett å være det virkelige liv.
Dde fikk da en syndfri natur på innsiden av den jordiske kropp, som ikke kunne synde.
Siden kroppen var en illusjon så var det ikke viktig hva denne kropp gjorde, det betyr i praksis at de levde ut sitt kristenliv på en meget bred , behagelig og syndig vei, endog hevdet de at det var umulig å falle fra.
De prediket et meget tidlig form for dispensialisme hvor jødene hadde loven , mens de kristne hadde kristi lov, det betyde i praksis at kristi lov var så vid og bred at nåden dekket absolutt alt ett menneske skulle finne på å gjøre..
De tolket det så vidt at nåden var EN RETT man hadde, uansett hvor skittent man levde med kroppen ville ikke dette influere verken sjelen eller åndens renhet.

Rent teologisk var det dette bibevers fra paulus de brukte for å legitimere sin lære om lovens opphevelse..

kol.2.14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.

Altså de tolket det slikt at det var loven som var naglet til korset og ikke slikt de ortodokse som sa at det var vår synd som var gjeldsbrevet som var naglet til korset.

Derav opphevet de lovens bud i hjertet og levde etter kristi lov, som gav dem all frihet i ånden, til å leve ut sine lyster i kristus, under nådens altomfattende tilgivelse.

At dette syn ikke ble godt mottatt ser man tydelig i brevene..

2.pet.2.10 Disse menneskene er frekke og selvsikre, og uten å skjelve spotter de englemakter. 11 Ikke engang engler som står enda høyere i makt og styrke, kommer med spottende ord når de anklager dem for Herren. 12 Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og er som dyr uten fornuft, som av naturen er bestemt til å fanges og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall 13 og få lide vondt for det onde de har gjort. De nyter å svire ved høylys dag. De er til skam og skjensel for dere når de spiser sammen med dere og sitter og fråtser, nytelsessyke som de er. 14 De er stadig på utkikk etter skjøger og kan ikke få nok av synd. De forfører ubefestede sjeler, og de kan kunsten å kare til seg. Under forbannelse er de! 15 For de har forlatt veien som går rett fram, og er gått vill. De følger i samme spor som Bileam, Beors sønn, han som bare hadde syn for den lønn han kunne få for sin urett. 16 Men han ble vist til rette for sin misgjerning; et umælende esel talte med et menneskes stemme og stanset profeten i hans galskap.17 Disse menn er som kilder uten vann og tåkedotter som virvler i vinden. Det dypeste mørke har de i vente. 18 For de taler store ord om tomme ting, og med sanselige lyster og utskeielser lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som lever i villfarelse. 19 Frihet lover de, men de er selv slaver av det moralske forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av.20 For når noen har lært å kjenne vår Herre og frelser Jesus Kristus og er kommet fri fra det urene i verden, og de så igjen fanges av dette og ligger under for det, står det verre til med dem enn før. 21 Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne den rette vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem.

det er også disse som det pekes på i hebreerbrevet..

hebr.10.26 Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. 27 Forferdelig er det vi da har i vente: dommen og Guds brennende iver som skal fortære dem som står ham imot. 28 Når noen forkaster Moseloven, møter han ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. 29 Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trådt Guds Sønn under fot, vanhelliget paktsblodet som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?

Som en her ser så går disse mennesker i samme menigheter som de som tjener Gud på rett måte.
Slikt var det, disse mennesker som skapte partier(sekter) innad i menigheten var ivrig etter å vise sin frihet i kristus overfor de andre i menigheten, ved åpenlyst å leve ut sin åndelige frihet gjennom ett syndig liv i kroppen.
Som Peter sier, disse er ikke fri men slaver under verdens moralske forfall, disse mennekser var ikke kristne i den grad at de var kristi etterfølgere, men de betegnet seg selv som en kristus..

og her kommer jeg inn på det overskriften viser til..

hvordan ser vi på kristus (gresk) som er messias på hebraisk og på norsk betyr salvet.

Nettopp her er det uhyre viktig å ikke gå feil..Jeg legger med både norsk og svensk oversettelse for å få med nyansene.

matt.24.4 Jesus tok til orde og sa: «Pass på at ikke noen fører dere vill! 5 For mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er Messias!' Og de skal villede mange.

matt.24.4 Jesus svarade: "Se upp så att ingen bedrar er. 5 Många kommer att uppträda under mitt namn och säga: Jag är Messias, och de skall bedra många.

Altså MANGE skal opptre under Jesu navn og si "jeg er salvet", og de skal villede mange.


mark.13.6 Mange skal komme i mitt navn og si: 'Det er jeg!' Og de skal villede mange.

mark.13.6 Många skall komma under mitt namn och säga: Det är jag, och de skall bedra många.

Her er det beskrevet litt annerledes, de skal fremdeles komme i Jesu navn, men de skal si det er jeg (JEG ER - grunntekst) , nå kan selvsagt dette tolkes som at dette er messias, men om de allerede kommer i hans navn så må det bety at de gjør seg lik enten Jesus eller også gjør de seg selv til Gud..

luk.21.8 Han svarte: «Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: 'Det er jeg! Tiden er kommet!' Men følg dem ikke.

luk.21.8 Många kommer att uppträda under mitt namn och säga: Det är jag, och: Tiden är nära. Men följ dem inte.

Her er det samme sak, de kommer I Jesu navn og antagelig gjør seg lik gud, når man i tillegg vet at Jesus ikke kom i sitt eget navn men i sitt fars navn, så blir det enda tydeligere at de gjør seg selv til guder..

joh.5.43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.

Da koker det hele ned til hvilket kristussyn som predikes.
1. Er Jesus mens han går på denne jord , både menneske og gud samtidig dvs en inkarnert guddom.

2. Eller er han guden og Guds(faderens) enbårne sønn som avkledde seg sin guddom dvs sin åndelige kropp og gav avkall på sin kongsmakt, for å ikle seg en dødelig syndig 100% mennesklig kropp, for på den måten sone en annen Guds sønns (adams) synd og vår synd , med denne hardt prøvede syndfrie kropp på korstreet?

Om man legger til grunn punkt 1. og at vi ER slik han VAR i denne verden så vil det pånyfødte menneket være en åndelig skapning i en dødelig kropp, dvs en inkarnert ånd..

Om vi legger punkt 2 til grunn og sier at Jesus var 100% menneke på denne jord dvs. slik adam ble det ved skapelsen, så er det pånyfødte jordiske mennekset ikke en ånd , men ett menneke som har FÅTT en pånyfødt ånd til låns/hjelp inntil basunen lyder..dvs. som pant (sikkerhet) på arven..

Arven om man bruker Paulus ord er den samme belønning Jesus fikk etter sin lydighet på korset, han oppstod i en fysisk åndelig kropp 3 dager etter at han hadde sådd sitt syndfrie jordiske legme som ett stedfortredende offer for å dekke over våre synder..
Denne kropp ble forvandlet i ett nu når Jesus overvant døden og ble førstegrøden av de oppstandne..
Nå har riktignok ikke det skjedd med oss enda, men inntil da er det viktig å la seg helliggjøres og ved åndens hjelp drepe kroppens onde gjerninger og lyster.
Om man arbeider på sin frelse ned frykt og beven så vil også det indre mennekset (sjelen) bli renset slikt at det blir mer og mer av kristus som skinner gjennom oss og gir seg til uttrykk i vårt ytre mennekse som er kroppen som gode frukter.

Derved bli det slikt som døperen johannes sa.. Han skal vokse jeg skal avta..

Og ikke slik som det lovløse buskap sier, det overåndelige/gudommelige JEGET skal vokse og han(kristus) skal avta..


.

Erstattningsteologi del 2.

I del en tok jeg for meg hvordan dogmekirken adopterte den gnostisk/hedenske guddom og gjorde den til sin egen og derav erstattet den Gud Jesus talte om i

mark.12.28 «Hvilket bud er det første av alle?» 29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ' Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.' 31 Det andre er dette: ' Du skal elske din neste som deg selv.' Ikke noe annet bud er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.» 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.»

Altså den Gud Jesus pekte på var en som i alene, en som i en'.
Han var mao. IKKE treenig, slik dogmene legger opp til..

Jeg skal gå videre og vil da gå litt nærmere på babylons guddomskonstellasjon, som jeg mener er modellen for all annen religion i verden..

Denne treenighet består av 3 personer

1. Faderen - Nimrod, som etter sin død steg opp i solen og ble solguden ble også omtalt som baal.
2. Sønnen - Tammuz også gud en av de viktigste i babylonsk gudelære, og en inkarnasjon av Nimrod
3. Moderen - livgiveren Semiramis, guds moder som etter sin død stiger opp i månen og blir Astarte..himmeldronningen

Dette er viktig å få med seg for..

åp.17.4 På hennes panne stod skrevet et navn med skjult mening: «Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden.»

Altså babylon den store er mor til skjøgene (de andre religioner) og ALL styggedom på jorden..
Nå har dette blitt tolket som den katolske kirke, men dette er nok ikke kilden og heller mor til alle skjøgene , men dogmelæren innholder mye av de samme element også andre religioner fremhever..

Felles for alle andre religioner med unntak av islam og jødedom er at Gud er treenig..

Neste de er felles om er forståelsen av sønnen (Tammuz )
Det er spesielle er hvordan denne guddom ble unnfanget.
Semiramis var gravid da Nimrod døde, men hun hevdet at hun ved Nimrods død var jomfru, hun hevdet at Nimrods ånd gjennom solstrålen gjorde henne gravid .
Dvs. at Nimrod tok bolig med sin ånd i Tamumuz , han og Tammuz ble ett..
Det igjen betyr at far og sønn ble ett og inkarnert i en dødelig kropp..

Tammuz ble gjeter og etter sin død blir han værende i dødsriket en liten stund før han oppstår igjen.

Denne fremstillingen av guds sønn finnes i de fleste religioner, hvorav faderen og sønnen er ett i det samme inkarnerte legme..

Ikke ulikt hinduismen hvor Visnu er avatar gjennom bla. krishna, dvs at faderen kommer ned i en inkarnert kropp som sønnen.

Nå dogmene hevder at Jesus var en inkarnert guddom og ett med sin far så blir Jesus lik Tammuz i babylons religionsvesen..

Denne inkarnasjonstanke ble vedtatt i kirkemøtet i kalkedon i 451..
hentet fra dogme 467

I tilslutning til de hellige fedre er vi alle enstemmige i å bekjenne at vår Herre Jesus Kristus er den ene og samme Sønn, fullkommen i guddommelighet og fullkommen i menneskelighet, sann Gud og sant menneske med en fornuftig sjel og et legeme, av samme vesen som Faderen med hensyn til guddommelighet og av samme vesen som oss med hensyn til menneskelighet, i alt lik oss, unntatt i synd. Ifølge sin guddommelighet er Han født av Faderen før evighet, ifølge sin menneskelighet er Han i de siste dager, for oss og til vår frelse, født av jomfru Maria, Gudføderske (theotokos); den ene og samme Kristus, Sønn, Herre, Enbåren, som har latt seg erkjenne i to naturer, uten sammenblanding, uten forandring, uten forskjell, uløselig forbundet, uten at forskjellene i de to naturer oppheves på grunn av foreningen, men snarere slik at hver naturs egenart blir bevart og løper sammen i én person (prosôpon) og én eksistens (hypóstasis).

Her ser vi tydelig Jesu inkarnsjon, da blir det logiske svar om han er EN substans med sin far at han også er Gud med stor G, videre må da maria selv bli gud , da hun føder en Gud, ikke ulikt himmeldronningen semiramis/astarte.. Det er altså ikke uten grunn at maria (Gudfødersken) omtales som himmeldronningen.

Da må selvsagt den logiske forklaring på hva det pånyfødte mennesket er være at også de er guder..dette sier den katolske katekisme om akkurat dette..

dogme 460 Ordet ble kjød for å gi oss "del i den guddommelige natur" (2 Pet 1, 4): "Dette er grunnen til at Ordet ble menneske, og Guds Sønn Menneskesønn: det var for at mennesket ved å få samfunn med Ordet skulle få barnekår hos Gud og bli Guds sønn".563 "For Guds Sønn ble menneske for at vi skulle bli Gud".564 "Guds enbårne Sønn som ville at vi skulle få del i Hans guddom, tok opp i seg vår natur, slik at Han ved å bli menneske, skulle gjøre mennesker guddommelige"

Så om Jesus kom ned som en inkarnert guddom, for at vi skulle bli Guder, ja da betyr det i enkle ord at det pånyfødte mennesket også er en inkarnert guddom..ikke sant? Som innhar to adskilte naturer..en slik påstand blir selvsagt en dualistisk anskuelse langt fra det adam faktisk ble i ved skapelsen dvs. EN levende sjel.

Nå er vi inne på selve kjernen i den babylonske styggedom..

Derav må jeg fortsette å peke på den gnostiske forestilling om det samme emnet, for selv om de katolske dogmer sier dette..

dogme 461 Kirken kaller "inkarnasjon", et uttrykk hentet fra St. Johannes ("og Ordet ble menneske (av kjøtt og blod)": Joh 1, 14), dette at Guds Sønn tok opp i seg menneskenaturen for der å fullbyrde vår frelse. I en hymne som er belagt hos St. Paulus, lovsynger Kirken inkarnasjonens mysterium: La Kristi sinnelag prege deres ferd, - han som, skjønt av guddoms rang dog ikke voktet skinnsykt over sin stilling som Guds like! Nei, han oppgav alt sitt eget, gikk inn i slavens kår og ble et menneske som vi. Å se til som et menneske i all sin ferd, bøyde han seg, underkastet og lydig til døden - ja, døden på et kors!" (Fil 2, 5-8).566

...så er ikke dette noe som er enestånde for den katolske kirke å hevde..valentinus den mest avanserte og profilerte av de gnostisk/filosofiske tenkere hevdet akkurat det samme som dogmelæren mener de har "en eksklusiv rett" å hevde..

Det dogmelæren faktisk sier er nærmest en blåkopi av det valentinus sa..

1. at Jesus bestod av to adskilte naturer en åndelig og en jordisk, altså 100% ånd/gud og 100% menneske, dvs en inkarnert guddom.
2. at Jesus var ett vesen (substans) med sin far, endog hevdet han at det var faderen som var inkarnert i sønnen..
3. at det kristusbevisste (opplyste) mennesket var slik Jesus var på jorden dvs. en inkarnert Gud..

Når alt kommer til alt så har man i dogmelæren fått alt valentinus prediket, men innpakket i en ortodoks/katolsk språkdrakt med den autoritet dette medbringer..

I sum målbæres i dogmelæren babylons styggedom til det fulle..

Uansett vil jeg bestemt hevde at den religion som har preget dogmekristendommen mest inkl. deres sakramenter er mithras-kulten som justin martyren omtaler som en plagsom etterligning av den sanne tro..

kilde wikipedia : Undersøkelsen av forholdet mellom Mithras-kulten og den tidlige kristendommen har tradisjonelt blitt basert på polemiske vitnesbyrd fra kirkefedrene på 200-tallet, som Justinus martyrens beskyldninger om at kultens medlemmer etterlignet de kristne på en diabolsk måte : «...dette overleverte de onde demoner skulle finne også sted i Mithras’ hemmelige kult i det de etterligner det. For et brød og et beger med vann stilles fram i innvielseseremoniene for den som skal innvies i forbindelse med noen ledsagende ord, det vet dere, eller også kan dere få vite det»

mye av mithras-kultens sakramenter er overført til dogmekirkens ritualer, og slik sett er denne organisajon preserverer for ett trossystem som er tuftet på babylons riter/myter..

Nå har jeg brukt tid på å forklare litt rundt de forskjellige religioner inkl.dogmekristendommen for å vise hvorfor det blir så enkel for antikrist å samle massene i endens tid..

Det jeg ikke har sagt så mye om enda er en godt skjult hemmelighet, for det er nemlig slik at dogmekirken siden 300 tallet har skjult den opprinnelige visdom og erstattet denne med sin greskfilosofiske/gnostiske avanserte tro basert på kirkefedres klokt uttenkte forstålse av skriften..
For det er desverre ikke å komme fra at storparten av dogmelæren er fremkommet i disse superlærde hjerner..
Men er det nå slikt at Guds visdom går gjennom slike mennesker..om man leser det Jesus og Paulus sier så er det absolutt ikke de vise han åpenbarer sin visdom til...

matt.11.25 På den tid tok Jesus til orde og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for kloke og forstandige, men åpenbart det for enfoldige.

1.kor.3.18 Ingen må narre seg selv! Hvis noen av dere regner seg som vis i denne verden, la ham da bli en dåre, så han kan bli virkelig vis. 19 For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne

Så om det kloke hoder har tenkt ut ikke er Guds visdom , så må det være en annens visdom som er presentert , jeg heller mot den bibelen omtaler som lysets engel..
Han som i edens hage sa..

1.mos.3.1 Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» 2 Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen. 3 Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!» 4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø! 5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»

her presenterer han først "har Gud virkelig sagt" at dere ikke kan spise av noe tre i hagen, først ett ledende spørsmål for å se om de har fulgt med, dernest kommer han med sin løsning og sin tolkning av det Gud sa..

1. dere vil bli som Gud..dvs. guder
2. dere vil kjenne godt og ondt og på den måten blir øynene (åndelig) åpnet, dvs gjennom åndelig åpenbaringskunnskap..

I mottsettning til Guds frelsesplan som går gjennom det som i verden omtales som dårskap..

Jeg har gjennom flere innlegg (bla. i disse 4 innlegg ) forklart om urkirkelig apostolisk tro gikk ut på..og den skiller seg betydelig fra den almene fortolkning rundt hvem Gud er..

1. i apostolisk tro (som i jødisk tro) er Gud Fader den eneste Gud, og hans sønn er herren messsias, disse to er adskilt og er ett i den forstand at de begge gjør det samme/mener det samme, jeg har skrevet mer utfyllende om dette her

2. i apostolisk tro var den som kom ned til jorden for å sone vår skyld ikke en inkarnert guddom, men 100% menneske, som skriften også sier tydelig .. noe jeg utdyper i dette innlegg

fil.2.6 han som, da han var i Guds skikkelse, ikke aktet det for et rov å være Gud lik, 7 men av sig selv gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på sig, idet han kom i menneskers lignelse, 8 og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.

Her står det tydelig at Jesus gav avkall på det å være Gud lik HELT FRIVILLIG, dvs. han avkledde seg det guddomlige og ble fullt ut menneske, dette innbar at Jesus ikke hadde noen fordel av sin guddom mens han gikk på jorden som menneske.
Endog står det tydelig at Jesus en kort tid stod under englene i rang...

hebr.2.6 Hva er et menneske, siden du kommer det i hu, en menneskesønn, siden du tar deg av ham? 7 En kort tid har du stilt ham lavere enn engler. Men du har kronet ham med herlighet og ære.

Den korte tid han var stilt lavere enn engler er selvsagt den tid an gikk som menneske på denne jord.
Den som senere etter hans korsdød har kronet menneskesønnen Jesus kristus med herlighet og ære er selvsagt Gud fader..

uansett betyr dette at Guds sønn som ble menneskesønnen , ble helt lik en annen som også omtales som Guds sønn..

luk.3.38 sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn.

Den andre adam måtte også bli helt lik den første Guds sønn Adam for å sone hans synd..

hebr.2.14 Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, 15 og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. 16 Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. 17 Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. 18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.

Det betyr at Jesus som stedfortreder for den første Adam måtte leve i en vanlig dødelig kropp uten noen av de maktprivelegier han som kongssønn hadde hos sin himmelske far..

derfor står dette...

hebr.5.7 Da Jesus levde som menneske, ba han i nød, med høye rop og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. 8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved å lide.

dvs. Jesus ble bønnhørt fordi han var gudfryktig ikke fordi han var (Guds) sønn.
Jesus var som menneske 100% avhengig av sin far og hans nåde..

Jesus omtales i skriften som den andre adam, den første adam ble EN levende sjel, altså ikke en todelt/dualistisk skapning bestående av kropp og sjel. Eller tredelt som gnostikerene hevdet ånd/sjel/menneske.
Det betyr om Jesus skulle bli fullt ut som den første Adam så, ble han til EN levende sjel, siden Adam hadde syndet måtte han også få tildelt en dødelig kropp og bli en levende sjel..

rom.8.3 Det som var umulig for loven, fordi den sto maktesløs på grunn av vårt kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.

Inntil at Jesus oppstod i sin kropp var han å regne som en levende sjel, derav ser man også hvem Jesus identifiserer seg med på jorden, han kaller seg selv menneskesønnen..
Mennesket Jesus kristus gikk som den første adams stedfortreder inn og sonte på korset ikke bare den første Adams synd men alle hans etterkommeres synd..

1.kor.15.21 Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. 22 For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.

Etter sin oppstandelse har Jesus igjen fått sin herlighet tilbake og hans mennesklige kropp har blitt byttet ut til en åndelig udødelig kropp..en slik kropp vil alle som holder ut til enden få når basunen lyder..

1.kor.15.21 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.

men inntil basunen lyder er nådeporten åpen for alle som vil ta imot Guds dårskap til frelse ved å tro på hans offer på golgata..

hebr.10.12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. 13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans. 14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

Pga. denne lydighet mot Guds frelsesplan har Jesus fått den ære av Faderen som han fortjener..
Han har nemlig fått samme makt og myndighet som Gud fader har

hebr.12.2 For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.

Betyr ikke det å bli Guds høgre hånd at han også deler den samme makt og myndighet som Gud fader besitter? Det var denne glede han hadde i vente etter å ha fornedret seg selv på korset..

denne autoritet og makt er tidsbegrenset noe Paulus beskriver her..

1.kor.15.24 Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. 25 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud(fader) er unntatt. Det er jo Gud(fader) som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud(fader) som har lagt alt under ham, og Gud(fader) skal være alt i alle.

målet for Jesu offer er beskrevet tydelig her....

hebr.2.10 For Gud, som er endemål og opphav for alt, han ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken.

Om man leser skriften med det for øyet at Gud fader sendte ned sin sønn i syndig kjøds lignelse dvs. som 100% menneske, så forstår man at den inkarnerte Guddom (100% Gud og 100% menneske) er en erstattning for menneskesønnen Jesus kristus..

For Jesus kom ikke bare ned på jorden for å sone vår synd, men for å vise oss med eksemplets makt hvordan vi skulle leve...det betyr at om han skulle være ett troverdig vitne/eksempel for oss svake mennesker så kunne han ikke ha en fordel vi aldri kunne få..

Derfor sier Peter dette..

1.pet.2.21 Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. 22 Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. 23 Han svarte ikke med hån når han ble hånet, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.

Erstattningsteologi del.1

Jeg har i senere tid fått høre at jeg siden jeg ikke støtter det fysiske Israel i absolutt alt det de gjør fått høre at jeg er erstattningsteolog.

Det er i grunnen alvorlige klager av personer som selv står med begge bena plantet i dogmelæren, som egentlig er den rette erstattningslære.
Det blir som å kaste stein når en selv står i glasshus..

Erstattningsteologi av idag er meget vanskelig å få grep om.
Om man tar dagens erstattningsteologi som sannhetsvitne så er dette det ekstreme israelvenner idag mener å formidle for å kneble alle ytringer av negativ karakter mot den fysiske stat Israel....
Denne fortsåelsen er stort sett formidlet av kristne som har beina meget godt plantet i dogmelæren det som kirkelig omtales som tradisjonen..

Hva består nå denne teologi av ifølge fanatiske israelsvenner?
Jo det er menigheten(kirken) som stjeler Guds løfter fra det fysiske sekulære jødefolk..og som sannhetsvitne brukes selvsagt paulus..

rom.9.4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem. 5 De har fedrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovprist i all
evighet. Amen.

Om man leser dette og tolker det inn i egen teologi så kan man selvsagt dra en slik sluttning, men da må man se bort fra det andre Paulus sier..

Som f.eks. at I KRISTUS så er ALLE som har fått del av kristus likeverdige.
Det de sier er at Gud har to menigheter hvor den ene dvs. det sekulære jødefolk er de egentlige helter, dvs ingen likeverdighet.

Jeg vil kalle dette en slags erstattningslære hvor det fysiske sekulære Israel overtar Jesu plass som det redskap Gud fader brukte for å frelse verden..
Det redskap er nemlig ifølge denne lære det ulydige Jødefolk.
I det ene hjørnet er menneskesønnen og Guds sønn Jesus kristus som var Gud fader lydig i ALT han gjorde på jorden.
I motsatt hjørne er det notorisk ulydige jødefolk, likevel er det dette ulydige folket Guds redskap for verdens frelse..
Er det merkelig at man kan bli forvirret?

Hva handler da erstattningsteologien om opprinnelig?
Da må man tilbake til den tid hvor apostlene først prediket evangeliet om riket og Jesus kristus som verdens eneste frelser..
Da kommer man desverre ikke utenom gnostisk og hedensk tankegods..

I romerriket var det ett mangfold av guddomer og guddomskonstillasjoner som inntil evangeliet om Guds sønns offer var enerådende for hedningenes tro..

Rundt middelhavet var det polyistiske gudebilde det rådende.
Tiltross for ulike navn på gudebildene var det en forbløffende likhet i hvordan disse ble fremført..
Treenighetsbildet dvs. faderen, sønnen og moderen var etablert i alle de store religionsdrag rundt middelhavet..

Egypterene dyrket.. Osiris, Horus, Isis + mange flere
Grekerene dyrket ..Zevs, ares, Hera + mange flere
Romerens motsykke var disse..Jupiter, Mars, Juno + mange flere

Felles for disse treenigheter var at de hadde en eneste sønn , og at far og mor til denne var søsken..

Dette igjen minner om en annen historie fra babylon med Nimrod og Semiramis som modell..
Disse to fikk igjen fikk sønnen Tammuz, som ble født den 25.desember (ikke ulikt de fleste solguder..)

I følge den assyriske og babylonske legenden, skal Nimrod, etter å ha dødd i sin beste alder, blitt gjort udødelig ved at hans ånd fløy opp til solen og tok bolig i den. Ut fra denne legende blev Nimrod opphøyet til solguden – himmelguden. Solguden Nimrod, fikk også navnet Baál og Semiramis, hans avdøde kone, fikk navnet Astarte.
Nimrod etterlot seg en gravid kone, men Semiramis benektet dette og hevdet at hun var jomfru ved Nimrods død. Hun påstod at hun ble befruktet av Nimrods ånd, som hadde kommet inn i henne som en solstråle. Ved Semiramis død blev hun gjort til ”himmelgudinnen” – gudens mor. Begrunnelsen var den at hennes sjel var steget opp til månen og gjort udødelig Semiramis – Astarte – benevnes som krigsgudinne – himmelgudinne og gudinne for underverden.

kilde: de gamle stier

Dette gir en liten innblikk i hva som fantes av guddomer på utsiden av Israels grenser på den tiden, men viktigst er å påpeke at babylons hersker Nimrod er opphavet til all annen religion vi idag ser på vår planet..
Det er dette som er babylons vesen som det advares mot her...

åp.14.8 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeliv!»

Dette er ett meget vidt emne, og for den som er fostret opp på dogmelæren så er det meget vanskelig å se hva som er babylons horeliv som har fordervet ALLE folkeslag

For å forklare dette er jeg nødt å peke på hvordan dogmekristendommen fikk sin nåværende form i vesentlige grunnleggende spørsmål
Dogmelæren kom nemlig ikke over natten , men ble utviklet gjennom århundrene av høyt skolerte mennesker opplært ved de beste læresteder i gresk filosofi og retorikk.

Selv vil jeg vil hevde at noe av det viktigste jeg har av stoff er det som gnostikerene selv skrev om sine fiender ( nemlig de ortodokse - rettroende) de skulte nemlig ikke sine hensikter.

Jeg har ett gnostisk brev hvor en av Valentinus dissipler prediker til en uvitende (agnostiker) om hvordan loven egentlig skulle forstås ..
Dette brev gikk under tittelen.. Ptolemaeus brev til Flora..

Jeg skal ikke gå inn på hvordan denne lærer tolker loven, men det er slett ikke så ulikt slik lærede teologer av idag ville ha gjort det..

Det jeg derimot ønsker å peke på er hvordan han beskriver den Gud han tror på og hvordan han beskriver den Gud de ortodokse tror på som er Jødenes Gud, JHVH.

På side 99 i boken gnostiske skrifter , så beskriver han forskjellen på den fullkomne treenige far og de ortodokses Gud JHVH som er ufullkommen..

Ptolemaes kommer til den konklusjonen etter å ha analysert loven at denne er ett venstrehåndsarbeid som umulig kan ha blitt gjort av andre enn den ufullkomne demiurgen dvs. jødenes ENE Gud..

Det jeg da ønsker å fremheve spesifikk her er ENE, for den treenige Gud var også en, men ikke en som i alene, altså han var en triade...dvs. tre i en

Det som er tydelig er at gnostikerene absolutt ikke var i tvil om at Jødenes Gud var EN som i alene det kunne jeg funnet mange flere beskrivelser av i de gnostiske skrifter..

Det som det heller ikke var tvil om var at de ortodokse trodde på denne "ufullkomne" ENE Gud, som Jesu far...
Det var nettopp disse Ptolemaes var opptatt av å ramme, det var disse som trodde på denne ENE Gud og som han så som konkurrent til sitt budskap..

Disse ortodokse kristne var det som sa at loven var fra Gud fader JHVH og denne alene var himmelens og jordens skaper..
Denne bibelske sannhet var meget tung å svelge for de gnostiske kristne som ikke kunne se sammenhengen med at Guds lov var synonym med den Gud Jesus viste ved sin ferd på jorden..
Ergo måtte gnostikerene ty til avansert teologi for å bortforklare det skriften i rene ord sa..
Enkelte av dem så det som helt nødvendig å forkaste hele GT, da denne ikke forklarte Jesu far, men demuirgen JHVH.

Ptolemaes levde og virket i Roma mellom 150-180 e.kr selv så sent var det bare noen små likheter mellom hvordan de ortodokse så på sin Gud kontra slik valentinerene/gnostikerene så på sin guddom.

Hva har nå dette med erstattningsteologi å gjøre, mye vil jeg si, fordi den enkleste måten å fordreie og erstatte noe er å blande litt sannhet med usannhet..
I dette tilfellet er det ikke gnostikerene som er modellen for denne sammenblanding, for de byttet ikke ut JHVH, men de nedgraderer ham og gjorde ham ufullkommen, og de tok fra ham Jesus.

Det som også er interresant er at den himmelske far gnostikerene trodde på også er Jesus personifisert .
De argumentere videre med det at det ikke var noen likheter mellom den Gud Jesus representerte og den Guden som er beskrevet i GT som Jødenes Gud..

Derav får hedningene del av den fullkomne treenige far og blir ett med denne når man oppnår kristusbevisshet, mens de som tror på jødenes Gud JHVH som apostlene prediket satt tilbake med en Gud som var ufullkommen..og ikke kunne frelse dem.
På denne måten erstattet gnostikerene jødenes ene Gud ut med sin egen gud som igjen egentlig var tro mot den babylonske Nimrod modell..
De valentinske kristne var flinke å skjule sin tro på den treenige far for de ortodokse, men i deres skrifter kom det tydelig frem at de foraktet jødenes og de ortodokses Gud JHVH.

For gnostikerene var JHVH mittens Gud dvs. han som var midt i mellom den himmelske far og djevelen..dvs i deres øyne var han ubetydelig, uten at de gav direkte uttrykk for det overfor uinnvidde.

Det de katolske dogmer gjør, er at de erstatter og fjerner den gnostiske mittens Gud , men ikke ved å forkaste gnostikerenes guddomsmodell, men ved å beholde grunnmodellen og fylle inn JHVH inn i den treenige Gud..
De gjør noen småendringer de kaller den himmelske far JHVH, og de fjerner sofia ved å gjøre dhå mannlig..ellers er den treenige Gud dogmene fremviser stort sett lik den gnostiske treenige Gud.

Den samme gud gnostikerene trodde på ble så enkelt de ortodokses/katolskes gudommsbilde, jødenes ENE Gud ble til en triade, som igjen minner mistenkelig på babylons styggedom..med Nimrod Semiramis og Tammuz som modell..

Det den katolske kirke gjorde var en genistrek, på mange måter de blandet inn surdeigen til gnotikerene med den rene lære.
Vi kjenner alle resultatet av å blande inn surdeig, og Jesu advarsel mot dette.
Det tar nemlig ikke lang tid før hele deigen er gjennomsyret..

Dette er i sum hva estattningsteologi handler om at den ENE Gud og det rene budskap om MENNESKET Jesus kristus er byttet ut med en annen Gud som KAN minne om den opprinnelige, men med sterke innslag av hedensk tro..
Det var ikke uten strid at denne lære fikk innpass i dogmelæren, noe som beskrives her..

-----------------------------------
"I det fjerde århundre sa, Marcellus av Ancyra at læren om at Guddommen eksistererte som tre hypostaser (skjulte åndelige realiteter) kom fra Platon gjennom læren til Valentinus, som i sin lære prediket at Gud er tre hypostaser eller tre prosopa (personer) kalt Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd:

"Nå med dette kjetteri av Ariomaniacs, som har skadet Guds kirke ... Disse som lærer om tre hypostaser, akkurat som Valentinus den kjetterske filosofen beskrevet i boken av ham" On Tree Naturens '. For han var den første til å finne opp tre hypostaser og tre personer beskrevet som Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd, og han er avslørt å ha hentet dette fra Hermes og Plato . "

Siden Valentinus hadde brukt begrepet hypostaser, kom navnet hans opp i Arian striden i det fjerde århundre. Marcellus av Ancyra , som var en sterk motstander av arianismen , men som også fordømte troen på Gud eksisterende i tre hypostaser som kjettersk ^, angrep sine motstandere ved å koble dem til Valentinus.

---------------------------------------------------------

Det sier seg selv om man ønsker å rokke ved en sannhet så må man være forsiktig med løgnen i første hånd, man kan ikke ha for store doser løgn før det blir avslørt..

Derfor måtte dogmekirken etter å ha tatt i bruk store deler av det gnostiske material i sin guddom, fjerne alle spor som kunne spore tilbake hvor dette stoff/material var hentet fra..


Derfor ble de fleste gnostiske skrifter fjernet og brent da den katolske kirke endelig hadde fått militær makt til til å forfølge de gnostsike kristne..
Det som deretter skjedde var at den katolske kirke kunne hevde å bære den fulle og hele sannhet, og at de var de sannferdige bærere av denne sannhet overlevert direkte fra apostlene selv..

Heldigvis sier nå jeg ble de gnostsike skrifter funnet igjen i nag hamaddi i 1945.
Da kunne man igjen finne ut hva som skjedde i de århundrer før kirken ble" statseid og dogmetisert"

Dette igjen kan forklare hvorfor den hiarkistiske ledermodell som er helt lik verdens maktmodell er modell også i den katolske kirke.

Dette igjen kan forklare hvorfor det sitter en pave på maktens tinde og er guds stredsfortreder på jord..
Dette igjen kan forklare hvorfor Maria er blitt til himmeldronningen, Guds mor..

Israelsvenner med makt.

Dette innlegg har jeg ikke skrevet selv, men en nær venn av meg som ønsker å være anonym. Jeg er forøvrig 100% enig med det innlegget beskriver...

-----------------------------------------------------

Hvordan går dagens hissigste israelsvenner frem i det de når stadig større skarer av kristne til en uant entusiasme for Israel? Min påstand er at de bruker ukristelige maktmidler i sin måte å resonnere på.

De vil med stor frimodighet snakke om Israel som guds eiendomsfolk.

Den som velsigner Israel blir selv velsignet, og den som ikke velsigner Israel blir selv ikke velsignet.

Om noen maner til sunnhet og balanse i sitt syn, vil de bli minnet om at de da nører opp om jødehatet – antisemittismen – med alt det grusomme den har medført.

De som ikke godtar hele resonnements-pakken blir puttet i båser som erstatningsteologi eller lignende.

Krav om penger og engasjement kan fort fortrenge evangeliets generelle fokus, og denne forvokste israelsvennligheten blir som en gjøkunge i troskyldige menigheter.

Hva mener jeg med maktbruk?

Det er rett og slett å bruke en del maktteknikker i sitt resonnement for å få motparten til å bøye kne i sin overbevisning.

For å begynne med Israel som Guds eiendomsfolk. Gud jobber gjennom pakter, og der kjenner vi den gamle og den nye pakt. Ja, Israel er Guds eiendomsfolk i den gamle pakt, men han inviterte sitt folk inn i den nye pakt. Derfor kom Jesus som jøde og var klar på at de skulle få de gode nyhetene først – at Israel skulle få være de første til å bli transformert inn i det nye Guds Rike. Der skulle de etter hvert få følge av hele verden å være forgruppen i det som nå er hans folk – de troende. Det er ikke slik at Gud har to folk, han har ett folk. Men Gud ser at Israel enda er etterkommere fra Abraham og viser at de ikke er glemt, men skal bli husket på. For Israelsfolket løp ikke akkurat inn i Guds Rike, men kalte en forbannelse over seg med å forkaste Guds nye rike og guds egen sønn. Maktbruken går på at de holder skjult helheten om dynamikken i den gamle og nye pakt, samt den revolusjonerende hendelsen at Guds Rike ble etablert. De fortier klare ord både fra Jesus og Paulus som viser at jødisk rettferdighet ikke holder mål for Gud, men jødene må også tro på Jesus og få hans rettferdighet. Jesus gikk så langt som til å si at jødene hadde djevelen til far, og Paulus snakket om Guds folk som de som tror på Jesus – som er omskåret på hjertet – som er Guds folk. Maktbruken ligger i at troende blir nedslått over sin lave status sett i forhold til en feilmessig presentasjon av et annet folk som virkelig er Guds folk. Det kan gi en identitetskrise for de troende, som nå tenker at deres høyeste status er at de er med i supportgjengen for de virkelige stjernene – Israelsfolket. En israelsvennlighet som gjør Jesus liten vil alltid være en syk israelsvennlighet.

Neste maktgrep er å si at hvis du ikke velsigner Israel, så blir du selv ikke velsignet. Hvem våger vel å gå ut av velsignelsen? Israelsvennene av den ubalanserte sorten vil fort begynne å definere hva som ligger i det å velsigne Israel. Ja, det handler fort om penger, tid, reiser, bønner og møter. Denne frasen står bare noen få ganger i Gammeltestamentet. Så må man spørre seg, hvem er Israel. Jo, det Israel som ikke kunne forbannes var det Israel som Guds herlighet hvilte over. Så å velsigne Israel var å velsigne det som Gud holdt på med. Så når vi skal velsigne i dag, må vi spørre hva Gud holder på med i dag. Jo, han utvier sitt rike og bygger sin menighet. Dette stemmer også godt med Jesus som oppfordring i å be fadervår. Hvis det var avgjørende for vår velsignelse, hvorfor tok ikke Jesus velsignelsen av Israel med i fadervår? Han viste at en rett bønn er å be ned Guds vilje og Guds Rike. Så har altså Gud et folk av troende fra alle folkeslag som han kaller sitt folk, og nåde den som prøver å forbanne det. Maktbruket ligger opp i dagen på det punktet jeg nå tok opp.

Neste moment av maktbruk for ubalanserte israelsvenner vil være å spille på historien. Noen av de mest groteske scener vi kjenner til er fra utryddelsen av jødene gjennom historien, og spesielt under den andre verdenskrig. Hvert fornuftig menneske vil på det sterkeste fordømme det som har skjedd og vise avsky for jødeforfølgelsen. Men nettopp her kommer maktresonnementet inn. De vil si at den som ikke med brennende Israelsvennlighet demmer opp for antisemittismen, blir skyldig i jødeforfølgelse. Men er det sant? Nei, man kan selvsagt ikke legge skylden på antisemittisme og forfølgelse på folk som uskyldig står og lytter til disse ubalanserte israelsvennene. De som forfølger og hater jødene er selv skyldige, la nå de andre gå fri.

Man vil ofte merke at ubalanserte Israelsvenner ikke har en vennskapelig og utforskende tilnærming til Bibelens ting. Nei, har et mål for øyet, et hjertebarn – Israel. Alle motargumenter blir således upopulære og høvles ned, blant annet ved å sette folk i bås. Her vil de fort nevne erstatningsteologi og si mye stygt om den. Saken er at de fleste som stiller spørsmål ikke kjenner hele konseptet om erstatningsteologi eller andre samlepotter. I sin sunne tilnærming til Bibelen vil de spørre om det har seg slik det er sagt, og kanskje bare berøre en flik av erstatningsteologien. Maktbruken ligger i å tilskrive folk en totalpakke av meninger og siden bruke det som brekkstang for å presse dem mentalt i kne. Vi merker at det ikke er Guds vesen og storhet i slike fremgangmåter. Jeg har aldri møtt en jødehater blant kristne, men jeg har hørt mange bli beskyldt for å være det – trolig helt urettmessig.

Den vanlige kristne elsker sin frelser, og ber for sine naboer, sitt folk – og hele verden – og kanskje spesielt jødene. De nyter sin frelse kjøpt ved Jesu blod, og gleder seg over sin identitet som Guds barn og borgerskap i Guds Rike. Det nye hjertet Gud har plantet i dem gjør dem full av godhet og gavmildhet, og de nyter himmelske ressurser i sin tjeneste gjennom Den Hellige Ånd. Jesus blir stor blant dem, og de utbrer budskapet om hans herlighet. De leser om Israelsfolket som først forkastet sin frelser, men som skal komme med i fullt tall når tiden er inne. De ber for dette folket og velsigner det slik som Ånden leder dem – i en sunn balanse og harmoni.

Frukten av en ubalansert Israelsvennlighet er at fokus blir tatt bort fra disse sunne og allsidige verdier til å føle seg forpliktet til å fokusere sterkt på Israel. De oppdager fort at Israel er et land med mange hendelser og mange nyheter, og flere vil fort oppleve at det er mer spennende å ha sitt hjerte og oppmerksomhet der enn i sitt eget nabolag og egen menighet. De vil fort feile i sitt egentlige kall å gjøre alle folkeslag til disipler når tvangsmessig Israelsfokus tar plassen. Også pengene går dit, og noen ganger faktisk til en profan stats virksomhet. Evangeliet har et anstøt, men den Hellige Ånd overbeviser folk om synd rettferdighet og dom. Men det blir kanskje et enda større anstøt for dem rundt å se at kristne applauderer absolutt alt Israel gjør uansett hvor feil det måtte være. Folk vil kvie seg for å bli kristne, hvis det også innebærer en stor israelsk pakke i tillegg. Frukten blir et kristenfolk ute av balanse og ute av sitt sunne oppdrag.

Husk at en av Paulus sin hovedsaker var å holde kreftene fra jødedommen borte fra Guds Rike. Han brukte sterke ord om at de ikke måtte miste sin dyrt kjøpte frihet. Denne artikkelen er skrevet i sammen ånd. Vær israelsvenn på Guds måte, og vit at Jesus har satt deg fri fra de ubalanserte Israelsvennenes forbannelse – så frykt ikke!

Urkirkens tro og praksis del 3.

Jeg satte opp 7 punkter i del 1. av denne serie om om hva som var den orginale urkirkelige tro..
Del. 3 omhandler det som omtales som å ta opp sitt kors hver dag og å følge i jesu fotspor..

Idag finnes det mange åndelige fortolkninger om hva som menes med dette, for den bokstavelige betydning blir ofte litt for skremmende i vår" humane" og behagelige tidsalder.
Jeg tenker altså ikke bruke tid på dagens åndelige fortolkning , men den de ortodokse i urkirken hevdet å tro på..

Kors i dag har ett litt glorifisert preg som symbol for kirken og mange bærer det som smykker om halsen og som symbol for kristen tro, men korset er ikke på noe måte ett kristent symbol.
Dette symbol fantes i hedenske religioner og forskjellige former tro hundrevis av år før keiser Konstantin tok korset til symbol for den kirke han ville være overhode for.

Jeg vil heller ikke bruke tid på den moderne symbolbruk..

Sannheten er den at på Jesu tid og de første apostlers tid, så var korset forbundet med pinsel og gru.
Ikke hvilken som helst pinsel, men den verste pinsel ett menneske kan gjennomgå..
Korsdøden var ikke bare smerefull , men grusom i sin form, ett forferdlig torturredskap som romerne brukte mot de som de virkelig ønsket å gi en smertefull død..

På hvilken måte virke så denne korsdød? Foruten å bli naglet med kraftige nagler til korset som er nok til at mennesker normalt svimer av måtte den korsfestete kjempe mot det å få puste, trøtthet i kroppen, utmattelse , tørsthet , og lammelser i kroppen foruten at rovfugler og andre dyr kunne forsyne seg med vedkommende mens denne levde..
Korsdøden kunne ta dager og var en ufattelig lidelse for den som opplevde den.
Slik så de første kristne på korset, det var ingenting ved dette som appelerte til de behagelige..

Jesus ble som kjent også korsfestet og han visste hva det innebar å dø denne død, og han var full av frykt da han noen dager før i getsemane bad om å få slippe denne død, men den var uunngålig for det var profetert flere århundrer før at Guds sønn altså Guds messias skulle lide på denne fornedrelses måte.
I jødenes øyne var det å bli hengt opp på ett kors- tre det samme som å være forbannet av Gud.

gal.3.13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.

Derfor måtte han lide på utsiden av bymuren dvs. ved golgata og sone sin straffe der, for han var under forbannelse av Gud.

Jesus døde på korset som en overtreder til fastsatt tid for at vi skulle gå fri, men var det for at vi skulle gå fri det å vandre i Jesu fotspor?
Eller for å gå fri det som i skriften omtales som evig fortapelse?
Iallefall sier paulus dette..

rom.8.17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

Dette må forståes åndelig tenker kanskje flere av dere, men for de enkle uskolerte mennesker på den tiden som ikke var opplært til avansert filosofi og åndelige tolkninger så var dette enkle bokstavelige ord ikke vanskelig å forstå..

Dvs. for å få del av kristi himmel og få del av den arv som ble åpenbart gjennom Jesu offer på korset så måtte de som trodde på ham være villig å ta på seg lidelse på samme måte som Jesus Kristus led mans han gikk som menneke på denne jord.

det gis flere bibel eksempler på dette..

1.pet.2.19 For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi han har Gud for øye. 20 Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. 21 Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor.

hebr.12.1 Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.

For den første kristne var det altså en pris knyttet til det å tro på Jesus, det var altså lidelse og forfølgelse på samme måte som de forfulgte Jesus når han gikk på jorden..

joh.15.18 Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. 19 Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. 20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. 21 Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld. For de kjenner ikke ham som har sendt meg.

Dvs. som mesteren ble forfulgt vil verden også forfølge disippelen..Paulus sier det det slikt.

2.tim.3.12 Alle som vil leve et gudfryktig liv i Kristus Jesus, skal bli forfulgt.

Dette er mao. ikke en trussel, men ett løfte..
Det betyr at ett menneske som opplever motstand pga. sin kristne tro ikke kan si at dette ikke er slikt kristne skal ha det.
Snarere er sannheten den at om man ikke har motstand for sin kristne tro, så har man antagelig heller ikke ett gudfryktig liv..

Jeg har nevnt i den forrige del 2 om romerenes forfølgelse av de kristne, i denne tid vokste kirken uhemmet, for forfølgelse har alltid gjort at den troende kirke har vokst, inntil at djevelen fant ut at han ikke kunne utslette de kristne gjennom å drepe dem. Han måtte finne en annen taktikk.
En velkjent sådan.. "if you can't beat them, join them.."
Og det var akkurat dette som skjedde da keiser konstantin gjorde kristendommen til statsreligion..

Så tilbake til emnet, nemlig å ta opp sitt kors og følge etter Jesus..
Jeg skal nå gi konkrete eksempler på hvordan kristne i martyr kirken fulgte i Jesu fotspor, for dem var det å følge i sin mesters fotspor den største ære og de døde med en slik verdighet at det rørte ved mennekers hjerter når de så denne lidenskap og kraft disse menneker døde under..
For disse troende tok det ord Jesus sa bokstavelig inn i sin tro og sitt liv..

matt.10.32 Den som bekjenner meg for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. 33 Men den som fornekter meg for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.

Bekjennelsen på Jesus kristus som herre og frelser var det som viste ekteheten i troen, for som romerene sa de som avhørte og torturerte dem, ingen oppriktig kristen vil bøye kne for keiseren eller andre guder.
Friheten lå lett tilgjengelig for den som ville å unnfly døden, det var bare å bøye kne for keiseren og man var fri.

Dette ser man tydelig da Policarp blir henrettet for sin tro på Jesus kristus..
Han blir arrestert i en alder av 86 år i 165 e.kr, og blir ført frem foran guvernøren som syntes synd på ham grunnet hans høye alder.
Han sier sverg ved keiserens bilde, si bort med ateistene, Policarp ser rolig utover den store mengde av lovløse hedninger og sier....bort med ateistene... (romerene så på kristne som ateister, men Polycarp var som en ser var av en annen oppfatting)
Guvernøren sier videre forbann Jesus så skal jeg la deg gå.
Polykarp svarer i 86 år har jeg vært hans tjener og han har aldri gjort meg noe vondt.
Jeg kommer aldri å sverge ved keiserens genius(keiserens guddommelige ånd), og om du ikke vet hvem jeg er, SÅ HØR jeg er en kristen..
Polykarp ble brent levende foran alle på denne arena..

Det er mange flere historier som finnes beskrevet av samtiden og Ireaenus biskopen av lyon og en dissippel av Polykarp, fortalte denne historien fra sin menighet rundt177 e.kr.

Da økte hatet mot de kristne rundt hans by Lyon i dagens frankrike..den tids Gallia.
De ble først nektet adgang til offentlige steder, markedsplasser og badene.
Som i dag var det falske rykter som utløste disse utestengelser, for det kom mennesker for øret at de kristne drev på med seksuelle orgier de praktiserte kannibalisme( nattverdsmåltidet, hvor det ble hevdet at de kristne drakk blod og spise menneskekjøtt), og aller verst de var ateister..

Da provinsguvernøren som i forkant hadde stagget folkemengdene var ute av byen, ble de kristne angrepet åpenlyst, overfalt slått og steinet.
Til slutt ble de mest aktive kristne etter at de hadde bekjent seg som kristne kastet i fengsel i påvente av en rettsak..

Ett eksempel på hvor lite nøytral denne rettsak var har vi da en venn av Iraenus en innflytelsesrik samfunnsborger ved navn Vettus Epagatus, prøvde å gripe inn under rettsaken , hans ord druknet i tilrop.
Når det så roet seg litt spør prefekten om også han var kristen, hvorpå han medgav med meget klar stemme at det var han, for dette vitnesbyrd ble han dømt til døden sammen med de andre anklagede..

Det er klart at de kristne kun ble dømt på indisier og rykter, og mer trengtes normalt ikke for å dømme en kristen til døden, men for å få litt mer kjøtt så ble de tjenere til de innflytelsesrike kristne torturert og forhørt inntil de de tilstod det romerene ville høre..

Disse historiene ble spredd rundt til befolkningen og selv de som før hadde vært vennlig innstillt overfor de kristne ble storlig forarget og hatefulle..

Antallet kristne som dømtes til døden økte daglig og de mest aktivt bekjennende og fritttalende kristne i byene Lyon og Vienne ble arrestert og utsatt for grov tortur i fengselet i påvente av den dag som var fastsatt for massehenrettelsen, den 1. august.

Denne dag var til ære for keiseren og var en helligdag, ved slike anledninger skulle guvernøren vise sin patriotisme ved å arrangere overdådig underholdning for innbyggerene, nå var det en kjennsgjerning at slike arrangement var kostbart, og det å leie inn førsteklasses gladiatorer og andre atleter var meget dyrt.
Tilfeldigvis hadde keiseren året før tillatt at dømte forbrytere kunne brukes som underholdning på arenaene, og det til en tidel av kostnaden av en førsteklasses gladiator.
De kristne som var dømt til døden ble denne billige underholdning..

Disse vitnene (martyrene) var de som ikke hadde sitt liv så kjært..

åp.12.11 De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet om; de hadde ikke sitt liv så kjært at de ikke ville gå i døden.

Disse vitnene (martyr betyr vitne) var det som ble kastet inn på arenaene til underholdning for de ugudelige folkemassener på tribunene..

Når det er sagt er det også på disse arenaer at Jesu blod og kraft vitnet mest..
Hitorien om Bladina en av de kristne i Ireanus menighet rørte meg dypt.

Det som er sikkert er at ingen av de som var dømt var uanfektet av at de var dødsdømt, det står at de alle var skrekkslagne, og Bladina en slavinne var i tillegg kroppslig svak.
Hennes eier også kristen som var dømt til døden sammen med henne var bekymret for at Bladina ikke skulle holde ut å bekjenne sin tro på Jesus pga. av denne kroppslige svakhet.

Her får vi bevis for hva som menes med dette ord fra skriften..

jes.40.29 Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.

Bladina ble fyllt med en slik kraft at de som vekslet om å torturere og piske henne fra morgengry til kveld segnet om i utmattelse .
De måtte inrømme at de var slått og at det ikke var mer de kunne gjøre med henne, og de undret seg over at hun fremdeles pustet, for hele kroppen var sønderrevet og radbrukken.

Videre fortelles det at på den dag de skulle henrettes på arenaen ble Bladina ført inn med tre av sine trosfeller Maturus, Sanctus og Attalus.
Bladina ble hengt opp på en pæle og satt ut som lokkemat for villdyrene, men ingen av dem rørte henne, og mens hun hang der bad hun inderlig for de tre andre som var i prøvelsene, liten svak og ubetydelig så kunne hun likevel inspirere sine brødre som stod midt i prøvelsene.
Ingen av vildyrene rørte Baldina så hun ble tatt inn og spart til en annen prøvelse..

På den siste dag ble Baldina ført inn igjen på arenaen sammen med en femten år gammel gutt ved navn Ponticus, de to var dagene før blitt ført inn for at de skulle bivåne de andre kristnes lidelseskamp, og samtidig forsøkte romerene å få dem til å avsverge sin tro , men de holdt ut, pga dette ble massen rasende på dem og de ble ført inn i arenaen etter at de hade gått spissrotgang mellom pisker.
Ponticus den 15 år gamle gutten, klarte ikke mer etter at han var blitt skamfert av villdyr og tvunget til å sitte på ett jernsete over ett bål, da døde han.
Bladina overlevde de samme pinsler, til sist ble hun kastet i ett nett og hengt foran en rasende okse etter at oksen en tid hadde slengt henne hit og dit oppgav Bladina livet og drog hjem til Jesus.

En sterk historie , men ikke på noen måte enestående. slike historier var daglige i martyrkirken, det å bekjenne Jesu navn kostet noe bokstavelig talt, dvs HELE ditt liv i kroppen.

Idag hvor det å ta opp korset og følge Jesus har blitt noe åndelig, og hvor korset har blitt romantisert så gjør dette at vår tro ofte ikke lenger besitter den enkle tro som urkirken/martyrkirken bekjente nemlig denne ENKLE sannhet..

matt.10.32 Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også jeg kjennes ved for min Far i himmelen. 33 Men den som fornekter meg for menneskene, skal også jeg fornekte for min Far i himmelen. 34 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor, 36 og en manns husfolk er hans fiender. 37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!

Den tidlige kirke tok Jesu ord bokstavelig og hilste prøvelsene velkommen, og slik det er også idag for dem som er oppriktig i sin tro.
Siden skriften sier at Gud ikke endrer seg så kan man være sikker på at det samme som gjaldt da også gjelder idag.
Tiltross for alle dogmer og teologi som lover gull og grønne skoger for den kristne på DENNE jord.
Så er ikke løftene gitt oss for at vi skal leve himmelriket her på jord , men i det etterfølgende liv for dem som har gjort seg verdig ved å lydig ta opp sitt kors daglig å følge etter Jesus.