BIBELSK HÅP

Som i forrige innlegg viser jeg til det Paulus skriver i dette bibelvers..

1.kor.13.13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

I mange år gikk jeg å trodde at det eneste som betydde noe var troen, for i trosbevegelsens lære så var ikke håpet noe pånyfødte "åndelige skapninger" hadde bruk for.


Det jeg må begynne med er den trosundervisning fra trosbeveglsen som idag er så utrolig populær.
Den har utgangspunkt i E.W. Kenyons lære. Det er nettopp i denne lære at håpet blir fjernet og troen opphøyet.
I denne lære er håpet allerede oppfyllt ved Jesu oppstandelse og samtidig ved at ånden ble utgytt pinsedag fikk menigheten ifølge denne lære arven utdelt denne dag , og denne utdeling skjer ved pånyfødelsen. Da er det bare å løse ut fra ditt indre alt du har tro for, for det er troen som er nøkkelen for å løse ut alt du måtte begjære.
Det pånyfødte menneket får i denne læren en ny natur i tillegg til den gamle mennesklige..
Menneket blir da en ånd som har en sjel og bor ett legme

Hva er da så galt med denne lære da?
Først at det bryter med apostlenes lære, og at den forkynner en lære som var meget populær å hevde i blant urkirkens fiender, de som omtales som de åndelige (gnostsikere)

Om man følger det apostlene lærer i skriften så er ikke arven utdelt enda, men den vil bli utdelt når tiden er inne for dem som Gud fader har utvalgt til å følge i hans sønns fotspor.
Hva er da arven eller seiersprisen som Paulus omtaler den som?

åp.2.7 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! Den som seirer, vil jeg la spise av livets tre, som er i Guds paradis.

Dette sier han altså til frelste mennekser , som hadde ånden og levde i Guds nåde.
Seieren er nok knyttet opp mot noe annet enn det vi ser og rører ved på denne jord..
Hva er da håpet rettet mot om ikke, noe vi ser lenger fremme?
Kan det være at det er knyttet opp mot dette?


1.kor.15.54 Og når dette forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet.55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

Det er viktig å forstå , at Adam når han syndet ikke alt var dødelig, men at han ved sin synd BLE DØDELIG.
Det var nettopp døden som var syndens lønn.
Det var altså en fysisk handling som gjorde at Adam ble dødelig, da måtte også den andre Adam sone den fysiske synd med ett fysisk offer på golgata kors.

Så hva førte da dette fysiske offer Jesus gjorde på golgata til? Synden ble selvsagt sonet.
Var det ikke at han stod opp fysisk i sitt legme?
I tillegg ble han omkledd den udødelighet den første Adam mistet?
Jesus ble førstegrøden av de oppstandne.

Det er ikke å komme fra at det FØRSTE Adam og Eva kjente etter sitt syndefall var at de var nakne..

1.mos.3.17 Da ble deres øyne åpnet, og de merket at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.

Derfor sier Paulus dette..

2.kor.5.1 For vi vet at om det rives ned, dette teltet som er vårt jordiske hus, så har vi i himmelen en bygning som er fra Gud, et evig hus, som ikke er gjort med hender. 2 Mens vi er her, sukker og lengter vi etter å bli ikledd og omsluttet av vår himmelske bolig. 3 For når vi slik er blitt kledd, BLIR VI IKKE STÅENDE NAKNE. 4 Så lenge vi bor i vårt jordiske telt, er vi nedtrykt og sukker.

Det Paulus snakker om her er den jordiske kropp kontra den åndelige kropp han har i vente..
Det at Paulus omtaler sin jordiske kropp som ett telt ett jordisk hus er at det er skrøpelig, og sårbart og dødelig, men sier han.
I himmelen har vi en byggning (en åndelig kropp) som er fra Gud ett evig hus, SOM IKKE ER GJORT MED HENDER.

Hvorfor uthever jeg dette, var det ikke akkurat dette Gud fader gjorde når han formet Adams legme av mold? Han formet det av jord med sine hender og blåste livsånden i det?
Dette sier to ting , den ene er at det ikke er vårt gamle syndelegme som skal "oppgraderes" til udødelig og syndfrihet, men det blir ett helt nytt legme som kommer ovenfra dvs fra himmelen som en overkledning..
Det gamle legmet oppslukes av livet..


Håpet er knyttet opp mot så enkle fakta som dette , at man må så sitt dødelige jordiske legme for å oppstå i ett udødelig åndelig legme.
Det er selvsagt ikke det samme legme som ble sådd som står opp, men ett nytt som spirer opp av det gamle... akkurat som det ikke er samme hvetekorn som blir sådd man høster, men ut av det spirer nytt liv som man høster.

1.kor.15.42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet(dødlighet), det står opp i uforgjengelighet(udødelighet). 43 Det blir sådd i vanære, det står opp i herlig glans. Det blir sådd i svakhet, det står opp i kraft. 44 Det blir sådd en kropp somHADDE sjel, det står opp en åndelig kropp. Om det finnes en kropp med sjel, finnes det også en åndelig kropp (med sjel).

Hva er det da som trenger å bli frelst, og som håpet og troen knyttes opp mot?
Er det ikke sjelens frelse som er målet med troen.
1.pet.1.9 for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.

Hva er da håpet knyttet opp mot om ikke sjelen er målet for håpet?
Er det ikke det fremtidige legemets oppstandelse ?

rom.8.24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.

Altså vi ser ikke håpet oppfylt enda, men det VIL oppfylles når DETTE skjer..

1.kor.15.51 Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, 52 brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet.

Håpet oppfylles for de frelste KUN OM vi får del av den første oppstandelse, for da er vi blant dem som ikke skal frem for dommen.
Ddet skal nemlig være to oppstandelser., den første skal de son har satt sin lit til Jesus stå opp i, men den andre oppstandelse som er i slutten av tusenårriket skal alle andre stå opp til dom.

åp.20.6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.

Det er altså den første oppstandelse som er målet for vår frelse.
Om man får del av den andre oppstandelse vil man nemlig få samme skjebne som djevelen, for den andre død er den som ender i ildsjøen.

åp.20.14 Og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Det er altså legmets oppstandelse når basunen lyder som er vårt håp og dette er så essensielt at Paulus sa dette..

1kor.15.16 For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. 17 Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. 18 Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus. 19 Hvis vårt håp til Kristus bare gjelder for dette livet, er vi de ynkeligste av alle mennesker.

Om vårt HÅP bare gjelder dette livet er vi altså de ynkeligste av alle alle mennesker..
Hva får Paulus til å bruke så sterke ord?

Gnostsikerne "de åndelige" jeg før har nevnt, de VAR altså ånd FØR legmets død.
De hevdet at pånyfødelsen var en indre oppstandelse på innsiden av mennekekroppen.
Man måtte oppstå åndelig inni seg før kroppen døde i følge denne lære..for ellers var man fortapt.

Det sier seg selv om man kunne bli ånd før kroppen døde, endog være ånd samtidig med sin dødelige kropp på utsiden, så strider dette fullstendig med det Paulus sier.
Da har man jo fått ånden(arven) før legmet dør, og da trenger man ikke å så sitt legme, for å bli ånd.
Følgelig sier de at Jesu golgata offer ikke var det viktige for frelsen , men å få rett åndelig gnosis (kunnskap) slik at ånden kan vekkes på innsiden.

Om alt dette var tilgjengelig, alt mens man levde med sin sjel i sin syndige jordiske kropp? Hva skulle man da med håpet?
Det er akkurat dette Paulus er så fortvilet over, for det tar brodden av ikke bare troen, men også håpet.
Man får ett håp som er knyttet opp mot dette livet og ikke mot det fremtidige himmelske liv, som Jesus og apostlene forkynte.

Denne to-naturs lære er den største ulykke i kristenheten vil jeg påstå den gjennomsyrer alle kirkesamfunn via dogmelæren til katolikkene.
Denne lære baner vei for akkurat det Paulus forvilet over, nemlig at mennekser blir åndsvesner FØR basunen lyder.. noe også dogme 460 i den katolske katekisme sier..
Det er viktig å huske at ånd og guddom var det samme i gamle tider..

"Ordet ble kjød for å gi oss "del i den guddommelige natur" (2 Pet 1, 4): "Dette er grunnen til at Ordet ble menneske, og Guds Sønn Menneskesønn: det var for at mennesket ved å få samfunn med Ordet skulle få barnekår hos Gud og bli Guds sønn".563 "For Guds Sønn ble menneske for at vi skulle bli Gud".564 "Guds enbårne Sønn som ville at vi skulle få del i Hans guddom, tok opp i seg vår natur, slik at Han ved å bli menneske, skulle gjøre mennesker guddommelige".

Er da dette så alvorlig sier kanskje du som tror på Jesu inkarnasjon (to-naturslære).
Ja det er meget alvorlig, for om man hevder det legger dette grunnen for at også det pånyfødte mennekset er likedan, og da sier man seg samtidig enig i det alle verdens åndelige religioner hevder at mennesket er, nemlig ett åndelig vesen som bor i en jordisk kropp.

Det viktige er at håpet rettes fremover mot det vi har i vente, det er evig liv himmelen.
Om man har sitt himmelrike på jorden er har man ikke lenger noe å håpe frem mot, og man blir som Paulus sier de ynkligste mennesker i verden..

Hva skal vi da hevde om man har ett rett kristent håp?

1. Fokus må rettes mot de dødes FYSISKE oppstandelse, dvs. når vi skal oppstå FYSISK i åndelige kropper.
2. Vi må ikke hevde å ha to naturer hvorav ene er syndfri mens vi lever på denne jord, men arbeide på frelsen med den ene natur vi har inntil basunen lyder.
3. Det man må hevde er at vi har FÅTT en ånd som skal hjelpe oss til å leve ut Guds vilje gjennom vår ene menneklige natur.
4. Ånden er oss gitt som ett segl på at vi tilhører Gud fader, og at hans sønn Jesus kristus er vår herre og mester.
5. Det ånden også skal være er å være en pant en sikkerhet for den fremtidige arv.
6. Man blir først syndfri når man har fått en ny åndelig kropp, dvs når basunen lyder.
7. Man sitter ikke idag sammen med Jesus i himmelen annet enn sybolsk, vårt håp er når basunen lyder å sitte sammen med Jesus på hans trone , dette håp har vi lov å ha..

åp.3.21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.

BIBELSK TRO

Jeg har blitt minnet om å skrive litt om dette skriftsted som Paulus tar opp i

1. kor 13.13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Jeg starter med troen..

I mange år trodde jeg på at bibelsk tro var noe som kunne produseres ved aktiv tilstrebing og ved å lese og hjernevaske meg med ordet, det jeg ble fortalt i trosbevegelsen var at troen var som ett sennepsfrø som ble plantet og ved å dyrke å vanne dette frø aktivt så ville troen vokse seg til et sterkt tre.
Det som glemmes å si om om dette er at det sennepsfrø i de lignelser Jesus taler om her omhandler himmelriket og IKKE troen.

Det Jesus derimot sier om troen og sennepsfrøet er dette..

matt.17.19 Da disiplene ble alene med Jesus, spurte de ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» 20 «Fordi dere har så lite tro,» svarte han. «Sannelig, jeg sier dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: 'Flytt deg herfra og dit!' – og det skal flytte seg, og ingenting skal være umulig for dere.

Om man leser disse ord så kan det virke som om Jesus sier at troen må økes , men svaret han gir her rimer ikke med hvordan alt vokser og blir stort på jorden, han sier endog om du har tro som ett sennepsfrø så kan du gjøre uante under..
Sennepsfrøet er ett av de minste frø i verden, men han sier ikke at dette skal vokse å bli større, men at dette lille sennepsfrø er ett bilde på stor tro. Jeg skal prøve å belyse dette litt bedre.

luk.17.5 Apostlene sa til Herren: «Gi oss større tro!» 6 Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: 'Rykk deg opp og slå rot i havet!' Og det skulle adlyde dere. 7 Dersom en av dere har en tjener som er ute og pløyer eller gjeter, vil han da si til tjeneren når han kommer hjem fra markene: 'Kom nå og sett deg til bords?' 8 Nei, han vil si: 'Lag til kveldsmaten, bind opp kjortelen og stå til tjeneste for meg mens jeg spiser og drikker. Etterpå kan du selv få deg mat.' 9 Takker han vel tjeneren for at han gjorde det han var pålagt? 10 På samme måte med dere: Når dere har gjort alt som er pålagt dere, skal dere si: 'Vi er unyttige tjenere og har bare gjort det vi skulle.'»

Her gir Jesus oss svaret på hvordan troen utøkes gjennom ett svar til apostlene, igjen er det knøttlille sennepsfrøet sentralt, men i tillegg knyttes det opp ett element til...nemlig lydiget til sin herre og mester.

Så det er tydelig at stor tro ikke kan knyttes opp mot det som vokser og blir stort på denne jord, for om så er skulle sennepsfrøet blir ett stort tre om det plantes i jorden og FÅR vokse seg stort.

Det er også interresant det Paulus sier her..

rom.12.3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.

Her sier Paulus at man skal være sindig å HOLDE seg til det MÅL av tro Gud har gitt ham, altså IKKE utøke denne..
Er ikke dette merkelig? Det er forøvrig også interresant det paulus sier i versene før, for disse gir en pekpinne på hva han mener, mao. å ikke bli stor i deg selv , men tenk sindig hold beina godt plantet på jorden..

kan det være dette han prøver å si noe mer om her?

rom.12.16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke.

Igjen de samme lave tanker om seg selv, og tilsvarende lave tanker om egen fortreffelighet, kan det være at for å bli stor i Guds rike så MÅ du bli liten i deg selv, slik jesus sier her?

matt.18.4 Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket. 5 Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.

Enda engang dette prinsipp om å bli liten, endog aktivt GJØRE seg selv liten.
Paulus hadde forstått dette til det fulle og derfor sier han dette..

2.kor.12.8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, 9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

Det Paulus sier her bryter med alt som har med styrke her på jorden, det er den som ikke eier kraft og som er svak i seg selv som er sterk sier han.
Endog sier han at kraften FULLENDES i svakhet.
Derfor er ikke Paulus stolt over sine styrker men sine svakheter, for når han er svak i seg selv så er han sterk i herren.

Da kan man også forstå hvorfor johannes døperen sier dette..

joh.3.30 Han skal vokse, jeg skal avta.

Da er kanskje min konklusjon synlig?
Sterk tro er ensbetydende, med å bli liten i seg selv, jo mindre en er i seg selv, jo mer kraft, og jo MINDRE som er synlig av oss jo mer blir Jesus synlig..
Hva var Jesu sterkeste egenskap på jorden i tillegg til sterk tro, var det ikke en altoppslukende lydighet til faderens vilje?
Endog var han så lydig at han mistet seg selv, hans eneste ønske var å være sin far lydig i alt, endog korsets store fornedrelse.
Legg merke til det hebrerbrevet sier om Jesus som menneskesønnen..

hebr.5.8 Da Jesus levde som menneske, ba han i nød, med høye rop og tårer, til ham som kunne frelse ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. 8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet ved å lide.

Lydighet og tro er forbundet slik, jo mer lydig en blir mot Guds vilje jo mindre blir en i seg selv, og jo mindre en blir i seg selv jo mer vil troen øke og ikke minst kraften..

Ergo, øker en sin tro gjennom økt lydighet dvs. ved å miste seg selv/bli liten i seg selv..