Endens tid del 4

Det er en tid siden jeg skrev sist, dette har mye å si at jeg ikke har kjent klarsignal fra herren om å gjøre det..

Mitt sterkeste ønske er å være lydig mot herren og hans ord både i ord og gjerning..
Derfor har jeg ventet på herren slik at det som skrives kan være salvet...

I de seneste uker har jeg kjent sterkt at jeg skal minne om tiden før opprykkelsen og hvilke tegn vi som oppriktige kristne skal se etter, og som alltid kommer mine kilder til å være skriften og den alene..

Dette innlegg kan godt leses løsrevet fra de andre endtidsinnleggene jeg har skrevet, men er ikke å anbefale..du finner dem her..

http://geirrune.blogspot.com/2009/05/endens-tid-del-1.html
http://geirrune.blogspot.com/2009/05/endens-tid-del-2.html
http://geirrune.blogspot.com/2009/05/endens-tid-del-3.html

Først det er uhyre viktig å tilnærme seg dette emnet med ydmykhet, for det har over årene blitt skapt mange falske forhåpninger om tid og rom, noe jeg ikke ønsker med dette innlegg..

Skriften sier to ting om endetiden som bør få oss til å stoppe opp og tenke..

Kjærligheten skal bli kald hos de fleste..og at lovløsheten skal ta overhånd..
Dette var ifølge Jesus ett av de klare tegn på at man levde i endetiden..
Så kan man selvsagt lure på hva som har blitt kjærlighetsløst og lovløst..
Verden har alltid vært løvløst og kjærlighetsløst , iallefall om man legger Guds ord som sannhetsvitne..

Skriften sier jak.4.4 Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende!

Så det å bli glad i/elske verden er det samme som å bli fiende med Gud..sterke ord?
Ja sannheten er den at man kan ikke elske to herrer , og om man elsker verden har man ikke kjærligheten til Gud boende i sitt indre..

Når Jesus sier dette at kjærligheten skal bli kald samsvarer det med påfølgende vers i matt. 24. 11Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. 12 Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.

Dvs. at lovløsheten har sammenheng , med det falske profeter/lærere forkynner, det igjen vil føre til ett utvannet evangelie og tilhørende lovløshet..
Den sunne lære skal ikke lenger tåles og ett annet budskap skal forkynnes, ett budskap som bygger på løgn og halvsannheter..

Alle som lever idag kjenner den åndsmakt som idag er rådende, men ser den i alle sammenheng.
Det er bare å høre og se så vil man med letthet se hvem som er i fokus idag.

I allefall er det lite som tyder på at det finnes en allmektig Gud som har skapt alt det menneksene dyrker og regner som sitt eget..dvs at det menneker dyrker og tilber idag er det skapte..ikke skaperen.

Så hva vil jeg frem til her?
Først og fremst å peke på at lovløsheten og kjærligheten som blir kald er at kirken/menigheten i endens tid vil tilbe og tjene en feilaktig herre som ikke bygger på det som skriften sier er sannhet.
Menigheten /kirken vil bytte ut det som er rett med det som er urett..
Hvordan passer dette inn i dagens samfunn?

Det er ikke å komme ifra at "kjærlighetens ord" og tanker er hovedfokus i mange kirker av idag, men er det det riktige kjærlighetsbudskap som forkynnes?
Om man har skriften og den alene for øyet , så er idag kirken en av de sterkeste forsvarerer for det som i skriften omtales som synd, i kjærlighetens navn er nærmest alt lov bare det innbefatter de rette følelser..

Bygger virkelige rett og galt på hva vi til enhvertid kjenner er rett i følelsene???
Det er nettopp dette som forkynnes idagens kirker, det som føles rett for deg er sannhet, dvs at det som egentlig er rett og galt er byttet ut med en følelse av rett og galt..

Kan man ikke igjen linke dette opp mot selve ursynden? Det som var rett ble byttet ut med noe som føltes rett..mennekene er ett lett bytte for sin egen selvrettferdighet, men vår egen selvrettferdighet kan ikke frelse oss i noen sammenheng, snarere tvertimot.

Defor sier skriften med så rene ord som den gjør at Gud står den stolte (selvrettferdige) imot, men den ydmyke gir han nåde..

Slik menneket er i seg selv så søker vi ikke Gud og hans vilje, vi er notorisk ulydige og lite lydhøre for hans vilje..slik skal endens tid være, og slik ER det idag desverre også blant dem som sier de tjener Gud.

2.tim.3.1 Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, 3 ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, 4 svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. 5 I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.

Jeg ønsker å peke på at det er uhyre viktig å kjenne tidens tegn for at vi skal være forberedt slik at vi ikke blir forført og ledes på feil veier, for uansett hvordan man vrir og vender på det er det vår oppgave å se til at vi ikke blir forført..
Akkurat som at det er vår oppgave å se til at det vi spiser og drikker er friskt og spisbart, ingen av oss vil frivillig spise noe man kjenner og lukter er fordervet..
Derfor tar man seg tid til å se på holdbarhetsgrenser og å lukte på produktet om man er i tvil.
Den som har trent opp sansene og erfart vil raskt kunne bedømme om det som serveres er sunt og friskt..

Slik er det også for den som har latt seg forme av det sunne ord som utgår fra skriften og den alene, man vil raskt om man har oppøvd sansene se og kjenne at dette enten er sunt eller usunt.

Derfor har det med modenhet (om man kun har skriften for øye) nettopp med oppøvelse av sine sanser, (ikke de åndelige sanser), men de vi bruker daglig i vårt menneklige liv..

hebr.5.14 Men fast føde er for de fullvoksne, de som ved å bruke sansene har øvd dem opp til å skjelne mellom godt og ondt.

Det er nemlig ikke å komme ifra at all synd forgår på utsiden av vår kropp (med unntak av hor).

Så det å vandre rettferdig innfor en hellig Gud er nettopp å lære hvordan man frembærer sitt jordiske legeme innfor en overmåte hellig Gud, og her kommer våre oppøvde jordiske sanser til sin fulle nytte.
Helliggjørelsen har nettopp med det å gjøre at man gjennom korrigering og tukt renses og ledes på den rette vei ved å la Guds lov bli bekreftet gjennom våre liv..slik sier også rom 3.31. Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Det offer vår himmlske far vil ha fra sine barn er enkelt og greit bekrevet i rom 12.1 Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Noe mer hokus pokes er det ikke å leve rettferdig, så lett men likevel så vanskelig...

Det jeg har fremlagt her er tros ABCen som også ble forkynnet i urkirken, nemlig at vårt liv her på jorden er avgjørende for hvilket liv man får i evigheten..

gal.6.7 La dere ikke føre vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. 8 Den som sår i sitt eget kjøtt og blod, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden. 9 La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.

Så den som sår godt i sin kropp den sår i ånden og skal høste evig liv av det..
Derfor kan man ikke skille det liv man har i denne kropp fra det åndelige, for uansett hvordan man vrir det til så er våre kropper blitt til ved at Gud formet oss av jord og satte oss som menneker på denne jord, ikke for at vi skulle leve i det åndelige (usynlige) men som menneker i det synlige..
Det som også er sannhet er at Gud vår far ser alle våre gjerninger og motiver og alt dette nedtegnes i bøker og skal legges til grunn når vi en gang skal frem for dommen.

Om man har tatt til seg Jesus som herre i sitt liv så forpliker dette, dvs man kan ikke bruke sin frelse som en sovepute for ett umoralsk liv da synder man på nåden og har ingen del av frelsen..
Nåden må få endre vår adferd slik at den blir slikt vår himmelske far vil ha den, om man ikke har latt seg endre av nåden er det høyst sannsynlig at man aldri har kjent sin herre og mester, og desverre er også dette ett av de tegn Jesus sier skal være fremtredende på dommens dag.

matt.7.22 Mange skal si til meg på den dagen: 'Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?' 23 Da skal jeg si dem rett ut: 'Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!'

Det som er helt sikkert er at det er den som lever rett med sitt liv , som skal få frelsen, ikke den som lever i urett..
Dvs det er ikke nok å si at man har Jesus som herre om man ikke samtidig GJØR det herren vil.

Hva har nå dette med endtiden å gjøre, absolutt alt vil jeg si..
For i endens tid blir bekjennelsen viktigere enn det å gjøre Guds vilje, friheten til å følge sin egen vilje fremfor herrens vilje blir større enn å la seg lede av Guds vilje og det hele ender med en lovløshet som skal bane vei for den lovløse (antikrist)..

Jeg har med dette innlegg prøvd å peke på de farer som vi som oppriktig kristne står ovenfor idag, det å stå idagens (over)åndelige samfunn er ikke enkelt.
Det krever en stor grad av edruelighet og nøkternhet , man må være overmåte forsiktig med hva man tar til seg av inspirasjon (føde) og speile alt i det skevne ord..

Man skal også være klar over at den siste forførelsen kommer til å være så mektig at selv de utvalgte skal ha vansker med å skille falsk fra ekte, men skriften sier også at Herren skal hjelpe de oppriktige slik at de ikke lar seg lure..
Dette får vi trøste oss med, men ikke hvile i.

Den siste del (5) av endetiden kommer til å omhandle tiden rett før herrens gjenkomst og hvilke tegn man skal se etter og hva som kommer til å hende på det som i skriften omtales om herrens dag..
Jeg kommer til å prøve å bruke skriften aktivt for å vise hva jeg mener kommer til å skje.
Jeg kommer ikke til å bruke noen av de populære teologier om dette emnet pga. at skriften selv sier mer enn nok..
Hovedfaren ved disse teorier er at de raskt kan farge forståelsen av det rene ord, og det er jeg meget redd for.