Israelsvenner med makt.

Dette innlegg har jeg ikke skrevet selv, men en nær venn av meg som ønsker å være anonym. Jeg er forøvrig 100% enig med det innlegget beskriver...

-----------------------------------------------------

Hvordan går dagens hissigste israelsvenner frem i det de når stadig større skarer av kristne til en uant entusiasme for Israel? Min påstand er at de bruker ukristelige maktmidler i sin måte å resonnere på.

De vil med stor frimodighet snakke om Israel som guds eiendomsfolk.

Den som velsigner Israel blir selv velsignet, og den som ikke velsigner Israel blir selv ikke velsignet.

Om noen maner til sunnhet og balanse i sitt syn, vil de bli minnet om at de da nører opp om jødehatet – antisemittismen – med alt det grusomme den har medført.

De som ikke godtar hele resonnements-pakken blir puttet i båser som erstatningsteologi eller lignende.

Krav om penger og engasjement kan fort fortrenge evangeliets generelle fokus, og denne forvokste israelsvennligheten blir som en gjøkunge i troskyldige menigheter.

Hva mener jeg med maktbruk?

Det er rett og slett å bruke en del maktteknikker i sitt resonnement for å få motparten til å bøye kne i sin overbevisning.

For å begynne med Israel som Guds eiendomsfolk. Gud jobber gjennom pakter, og der kjenner vi den gamle og den nye pakt. Ja, Israel er Guds eiendomsfolk i den gamle pakt, men han inviterte sitt folk inn i den nye pakt. Derfor kom Jesus som jøde og var klar på at de skulle få de gode nyhetene først – at Israel skulle få være de første til å bli transformert inn i det nye Guds Rike. Der skulle de etter hvert få følge av hele verden å være forgruppen i det som nå er hans folk – de troende. Det er ikke slik at Gud har to folk, han har ett folk. Men Gud ser at Israel enda er etterkommere fra Abraham og viser at de ikke er glemt, men skal bli husket på. For Israelsfolket løp ikke akkurat inn i Guds Rike, men kalte en forbannelse over seg med å forkaste Guds nye rike og guds egen sønn. Maktbruken går på at de holder skjult helheten om dynamikken i den gamle og nye pakt, samt den revolusjonerende hendelsen at Guds Rike ble etablert. De fortier klare ord både fra Jesus og Paulus som viser at jødisk rettferdighet ikke holder mål for Gud, men jødene må også tro på Jesus og få hans rettferdighet. Jesus gikk så langt som til å si at jødene hadde djevelen til far, og Paulus snakket om Guds folk som de som tror på Jesus – som er omskåret på hjertet – som er Guds folk. Maktbruken ligger i at troende blir nedslått over sin lave status sett i forhold til en feilmessig presentasjon av et annet folk som virkelig er Guds folk. Det kan gi en identitetskrise for de troende, som nå tenker at deres høyeste status er at de er med i supportgjengen for de virkelige stjernene – Israelsfolket. En israelsvennlighet som gjør Jesus liten vil alltid være en syk israelsvennlighet.

Neste maktgrep er å si at hvis du ikke velsigner Israel, så blir du selv ikke velsignet. Hvem våger vel å gå ut av velsignelsen? Israelsvennene av den ubalanserte sorten vil fort begynne å definere hva som ligger i det å velsigne Israel. Ja, det handler fort om penger, tid, reiser, bønner og møter. Denne frasen står bare noen få ganger i Gammeltestamentet. Så må man spørre seg, hvem er Israel. Jo, det Israel som ikke kunne forbannes var det Israel som Guds herlighet hvilte over. Så å velsigne Israel var å velsigne det som Gud holdt på med. Så når vi skal velsigne i dag, må vi spørre hva Gud holder på med i dag. Jo, han utvier sitt rike og bygger sin menighet. Dette stemmer også godt med Jesus som oppfordring i å be fadervår. Hvis det var avgjørende for vår velsignelse, hvorfor tok ikke Jesus velsignelsen av Israel med i fadervår? Han viste at en rett bønn er å be ned Guds vilje og Guds Rike. Så har altså Gud et folk av troende fra alle folkeslag som han kaller sitt folk, og nåde den som prøver å forbanne det. Maktbruket ligger opp i dagen på det punktet jeg nå tok opp.

Neste moment av maktbruk for ubalanserte israelsvenner vil være å spille på historien. Noen av de mest groteske scener vi kjenner til er fra utryddelsen av jødene gjennom historien, og spesielt under den andre verdenskrig. Hvert fornuftig menneske vil på det sterkeste fordømme det som har skjedd og vise avsky for jødeforfølgelsen. Men nettopp her kommer maktresonnementet inn. De vil si at den som ikke med brennende Israelsvennlighet demmer opp for antisemittismen, blir skyldig i jødeforfølgelse. Men er det sant? Nei, man kan selvsagt ikke legge skylden på antisemittisme og forfølgelse på folk som uskyldig står og lytter til disse ubalanserte israelsvennene. De som forfølger og hater jødene er selv skyldige, la nå de andre gå fri.

Man vil ofte merke at ubalanserte Israelsvenner ikke har en vennskapelig og utforskende tilnærming til Bibelens ting. Nei, har et mål for øyet, et hjertebarn – Israel. Alle motargumenter blir således upopulære og høvles ned, blant annet ved å sette folk i bås. Her vil de fort nevne erstatningsteologi og si mye stygt om den. Saken er at de fleste som stiller spørsmål ikke kjenner hele konseptet om erstatningsteologi eller andre samlepotter. I sin sunne tilnærming til Bibelen vil de spørre om det har seg slik det er sagt, og kanskje bare berøre en flik av erstatningsteologien. Maktbruken ligger i å tilskrive folk en totalpakke av meninger og siden bruke det som brekkstang for å presse dem mentalt i kne. Vi merker at det ikke er Guds vesen og storhet i slike fremgangmåter. Jeg har aldri møtt en jødehater blant kristne, men jeg har hørt mange bli beskyldt for å være det – trolig helt urettmessig.

Den vanlige kristne elsker sin frelser, og ber for sine naboer, sitt folk – og hele verden – og kanskje spesielt jødene. De nyter sin frelse kjøpt ved Jesu blod, og gleder seg over sin identitet som Guds barn og borgerskap i Guds Rike. Det nye hjertet Gud har plantet i dem gjør dem full av godhet og gavmildhet, og de nyter himmelske ressurser i sin tjeneste gjennom Den Hellige Ånd. Jesus blir stor blant dem, og de utbrer budskapet om hans herlighet. De leser om Israelsfolket som først forkastet sin frelser, men som skal komme med i fullt tall når tiden er inne. De ber for dette folket og velsigner det slik som Ånden leder dem – i en sunn balanse og harmoni.

Frukten av en ubalansert Israelsvennlighet er at fokus blir tatt bort fra disse sunne og allsidige verdier til å føle seg forpliktet til å fokusere sterkt på Israel. De oppdager fort at Israel er et land med mange hendelser og mange nyheter, og flere vil fort oppleve at det er mer spennende å ha sitt hjerte og oppmerksomhet der enn i sitt eget nabolag og egen menighet. De vil fort feile i sitt egentlige kall å gjøre alle folkeslag til disipler når tvangsmessig Israelsfokus tar plassen. Også pengene går dit, og noen ganger faktisk til en profan stats virksomhet. Evangeliet har et anstøt, men den Hellige Ånd overbeviser folk om synd rettferdighet og dom. Men det blir kanskje et enda større anstøt for dem rundt å se at kristne applauderer absolutt alt Israel gjør uansett hvor feil det måtte være. Folk vil kvie seg for å bli kristne, hvis det også innebærer en stor israelsk pakke i tillegg. Frukten blir et kristenfolk ute av balanse og ute av sitt sunne oppdrag.

Husk at en av Paulus sin hovedsaker var å holde kreftene fra jødedommen borte fra Guds Rike. Han brukte sterke ord om at de ikke måtte miste sin dyrt kjøpte frihet. Denne artikkelen er skrevet i sammen ånd. Vær israelsvenn på Guds måte, og vit at Jesus har satt deg fri fra de ubalanserte Israelsvennenes forbannelse – så frykt ikke!