Kristen eller kristus

Merkelig tittel kanskje?
Det er kanskje det , men det er en hensikt med dette som dere skal se tydeligere om litt.

Det som er viktig å ta til seg idag og forøvrig til alle tider er disse formanende ord fra kong salomo.

fork.1.9 Det som var, skal alltid være, og det som skjedde, skal atter skje. Det fins ikke noe nytt under solen. 10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel vært der før, helt fra eldgammel tid.

Kong Salomo fikk en utrolig visdom fra herren fordi han ønsket seg dette fremfor rikdom.
Likevel ble han tiltross for denne visdom forledet bort fra herren til andre guder gjennom alle de utenlandske koner han hadde tatt til seg..

1.kong. 11.4 Det var da Salomo ble gammel at konene hans fikk vendt hans hjerte til andre guder. Hans hjerte var ikke lenger helt med Herren hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært. 5 Salomo holdt seg til Astarte, sidonernes gudinne, og til Milkom, ammonittenes styggedom. 6 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte ikke Herren trofast, som hans far David hadde gjort.

Altså Astarte og Milkom ble han forledet til å dyrke..
Astarte er den gamle babylonske gudinne som etter sin død ble måneguden, andre navn på henne var gudfødersken, Den evige jomfru, og himmeldronningen..
Milkom er solguden forledet utfra Moloch og tilslutt Baal som også har sitt utspring fra babylon.

Men i denne sammenheng skal jeg gå videre med Astarte, som er selve opphavet til guddinne-dyrkelsen rundt middelhavet
Efeserene som var grekere dyrket gudinnen Artemis, mens Egypterene dyrket Isis begge disse gudinner var bærere av de samme egenskaper som Astarte.

Dette var den gudevirkelighet apostlene i sin samtid måtte møte om evangeliet om kristus skulle forkynnes for all verden..
Det sier seg selv om Kong salomo med sin enorme visdom kunne forledes så kunne også kristne bli det..

Fra første dag apostlene satte sine ben utenfor Israels grenser så begynte vranglæren å bre seg, like fort som evangeliet om Jesus.
Ett senter for denne" kristne" form for vranglære var Alexandria i Egypt, denne by var også senter for Isis-dyrkelsen, og det var naturlig at disse elementer ble tatt opp i vranglæren derfra.
Selvsagt ble ikke Isis nevnt med navn, men det er tydelig hvem som står modell for bla. DHÅ i disse skrifter..

Nå er det ikke bare Isisdyrkelsen som ble brukt, men også indiske kilder og deres åndelighet ble brukt som mal i mange av deres skrifter..

f.eks sies dette i det gnostiske thomas-evangeliet..
Jesus sa: Jeg er ikke din mester. Fordi du har drukket, er du blitt drukken av den sprudlende strøm jeg har tilmålt.Den som drikker av min munn, skal bli slik jeg er:Jeg selv skal bli ham, og de ting som er skjult, vil bli åpenbart for ham.

Denne beskrivelse av Jesu rolle kunne like god beskrevet en østerlandsk mester som budda eller krishna. Dvs. at denne Jesus kunne like godt illlustrert disse østerlandske åndelige lærere.

fFor her er ikke Jesus veien til faderen og heller ikke mesteren, men en slags veileder for en åndelig strøm som går utfra hans munn, og om vedkommende tar til seg av denne visdom/opplysning om utgår fra denne munn så er løftet at han blir slik kristus er, og ikke bare det han skal bli en kristus selv og alt som er skjult av åndelig visdom skal åpenbares for ham.

Det sentrale her er selvkunnskap, om du får denne er du selv en mester og lik Kristus, og siden kristus i denne lære er EN substans med faderen så blir også den opplyste kristne ett med sønn og fader..dvs ett med altet, og siden altet er Gud så er også den som blir ett med altet Gud.

Hvordan har så denne"kunnskap" kommet inn i thomasevangeliet?
Det er tydelig siden apostelen thomas regnes som indias apostel, så bærer disse evangelier/brev hans navn.
Jeg tenker også på thomas barndomsevangelie, som tar for seg Jesu barndom, på en litt merkelig måte.
Dette barn minner mer om en beskrivelse av barndommen til en østerlandsk gud nemlig krishna .
Det er også tydelig at disse som ha skrevet dem også har kjennskap til de ekte evangelier, men hvem har vinklet dem mot ett østerlandsk budskap?

Som før sagt var det Alexandria som var sentrum for disse skrifter og spesielt det store bibliotek der det ble hevdet på den tiden å inneholde all verdens skrifter.
At dette kan ha inspirert disse kristne til å skrive disse evangelier er meget mulig, men jeg tror nok at silkeveien og handelsruter under gnosismens storhetstid (80-200 e.kr) kan ha ført brahminske lærere fra østen til Alexanderia.

I allefall sier den kristne gresktalende Hippolytus dette rundt 220 e.kr

Der finnes blant indere ett kjetteri.
Kjettetriet til dem som filosoferer hos brahmanerene, fører et selvtilstrekkelig liv og avstår fra å spise levende skapninger og all tilberedt mat. De sier at Gud er lys, men ikke slikt som det lyset man kan se, heller ikke slik som sol og ild, men for dem er er Gud tale, IKKE den tale som kommer til uttrykk i uttalte lyder, men den kunnskapens tale (gnosis) hvor de vise erkjenner naturens dulgte(skjulte) mysterier.

Litt vanskelig skrevet kanskje, men det denne kristne sier er at braminerne , mente at for å få del av gudommelig visdom så måtte de avstå fra å spise all mat med sjel i og den måtte ikke være beredt av menneskehender, da dette gjorde maten uren.
I praksis betyde det at ingenting kunne spises av dyr eller kjøtt , men vegetarisk mat kunne til nøds spises selv om det også var sjel i denne, men den må ikke tilberedes..

Da er vi tilbake til Paulus..og kollossermenigheten som var under kraftig innflytelse av disse tanker.

kol.2.20 Når dere med Kristus har dødd bort fra grunnkreftene i verden, hvordan kan dere da, som om dere ennå levde i verden, rette dere etter slike bud: 21 «Ta ikke», «smak ikke», «rør ikke»? 22 Dette er bare menneskers bud og lærdommer. Disse ting er jo bestemt til å brukes og gå til grunne. 23 Slikt har riktignok ord på seg for å være visdom, både den selvgjorte fromheten, selvfornektelsen og mishandlingen av kroppen. Men det har ingen verdi, det tjener bare til å tilfredsstille menneskets syndige natur.

Her ser man tydelig at Paulus advarer mot en slik holdning som de gnostiske kristne hadde overtatt fra østens mystikk.

Den braminske tanke er ikke bare gjeldene i den gnostsike tanke mht. mat og gjennom forakten til det rent jordiske som i denne tanke blir beskrevet som en illusjon..
I denne østerlanske tanke så er det det åndelige kroppsløse som er det virkelige, det viktige i dette tilfellet er å disansere seg fra den jordiske fysiske illusjonen.
Dette er ett paradoks, da verden i denne lære nettopp har sitt opphav i brahman, men denne verden er altså bare illusorisk.

Dette sier seg i grunnen selv, men om alt det jordiske er illusorisk så vil også legmet være det, og da faller også oppstandelsen av legemet utav denne lære, brahman som også omtales som verdenssjelen, eller skaperen. Siden alt er blitt til gjennom brahman så er denne i sitt sanne vesen ånd og dette er det eneste virkelige.
Det betyr at en sann bramin vil distansere seg fra det jordiske fysisk ved å søke kraften i naturen, gjennom en asketisk livsførsel.
Dette åpner veien til å søke i sitt indre etter den skjulte visdommen brahman har lagt ned i sitt skaperverk, og da erKUN den indre kunnskap det viktige eller den indre intuisjonen..
Det er også viktig å få med seg at braminerne var medlem av den høyeste kaste i india, dvs. de var de høyest skolerte, en prestekaste og de mest ansette av denne kaste..

At disse kan ha imponert de gnostiske kristne i Alexandria i antikken er faktisk mer en sannsynlig, uansett ser man Paulus sin oppgitthet når disse tanker luftes i korintermenigheten.

1.kor.15.35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp; hva slags legeme har de?» 36 Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør.

Her bruker Paulus ganske sterke ord , du uforstandige menneske, mao ser han disse tanker som ren uforstand.

Han sammenligner den jordiske kropp som ett reelt såkorn, imotsettning til den tids gnostikere som så på denne kropp som en illusjon.
Ergo så blir oppstandelsen vidt forskjellig i disse lærer..
For den gnostiske kristne så betydde det at man ikke kunne oppstå legemlig da kroppen bare var en illusjon, man måtte oppstå åndelig inni seg selv før kroppen døde, ellers ville også ånden gå tapt..for den gnostiske kristne var denne oppstandelse pånyfødelsen.
Det brukes også ord som kristsusbevisshet at man må vekke opp den guddommelige gnisten inni seg , bli oppvekket fra fra glemselen og bli deg selv bevisst hva du EGENTLIG ER dvs. ånd/gud.

I motsetting til Paulus som sier at kroppen er det virkelige, og ABSOLUTT ingen illusjon det er nemlig fra kroppen at den åndelige kropp skal oppstå FRA det dødelige såkorn.
Paulus sier med rene ord at for å bli ånd må du først så ditt jordiske legme, og på denne måten legger du grunn for det åndelige gjennom de dødes oppstandelse..

1.kor.15.43 Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men det står opp i kraft. 44 Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. For så sant som det finnes et legeme med sjel, finnes det også et åndelig legeme.

Det som gjør dette så vanskelig er det generelle problem som alltid har vært mellom "de åndelige" og de jordiske kristne.
I utgangspunktet virker det som om begge grupper taler om det samme, men om man analyserer det som sies å er det en betydelig forskjell..

I all enkelhet kan det skrelles ned til dette..

1a. Det kristusbevisste mennesket er ånd dvs. ALLEREDE mens de går fysisk i sin kropp på denne jord.

1b. Det kristne jordiske/sjeliske menneke er et sjelisk menneske helt til basunen lyder, da først blir dette en fysisk ånd ..

2a. Det kristusbevisste mennesket blir en kroppsløs ånd etter kroppens død og dette substansefrie liv er det virkelige liv da først er man fri kroppens fengsel/illusjon.
De mennesket som ikke rekker å oppstå i sin jordiske kropp før døden inntreffer lider samme skjebne som den illusjonistiske kroppen, den forsvinner i intet, dvs i den store glemsel.

2.b Til forskjell til den oppstandelse fra de døde som Paulus peker på, hvor alle både rettferdige og urettferdige skal oppstå FYSISK i åndelige kropper, i henholdsvis to oppstandelser.
Hvor av den første er den som omhandler dem som oppstår til Kristus ved den siste basun, mens den andre er den som omhandler dommen..etter tusenårsriket.

dette håpforkynner forøvrig Paulus her..
apg.24.15 og jeg har det samme håp til Gud som disse har: At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.

Hvilke praktiske tillempinger blir det da læremessig om man legger til grunn at løftene og arven alt er utdelt, mens man går på jorden?
La meg da fortsette med nikolaitene som er eneste gruppe av disse åndelige som er nevnt ved navn i bibelen.
Jeg utgår at det er en grunn for at disse nevnes som inspiratorer for syndig livsførsel i flere av disse menigheter, og at det også er en god grunn for at det er en lære Jesus hater..

Dette er en fullblods gnostisk sekt(betyr parti) nikolaitene virket å ha utgått fra den sanne menighet.
Lederen som regnes å være en gresk proselytt ved navn Nikolaus(apg. 6.5) , hadde latt seg forlede bort fra den ene sanne vei og tilegnet seg lærdom fra de mange sprukne brønner som var tilgjengelig på denne tid.

Det er tydelig at denne sekt så på legmet som en illusjon, og at det åndelige var det virkelige.
De var mao. ånd og frelsen var åndelig.
Det pånyfødte mennesket byttet ved sin oppstandelse på innsiden natur til ånd, da dette ble ansett å være det virkelige liv.
Dde fikk da en syndfri natur på innsiden av den jordiske kropp, som ikke kunne synde.
Siden kroppen var en illusjon så var det ikke viktig hva denne kropp gjorde, det betyr i praksis at de levde ut sitt kristenliv på en meget bred , behagelig og syndig vei, endog hevdet de at det var umulig å falle fra.
De prediket et meget tidlig form for dispensialisme hvor jødene hadde loven , mens de kristne hadde kristi lov, det betyde i praksis at kristi lov var så vid og bred at nåden dekket absolutt alt ett menneske skulle finne på å gjøre..
De tolket det så vidt at nåden var EN RETT man hadde, uansett hvor skittent man levde med kroppen ville ikke dette influere verken sjelen eller åndens renhet.

Rent teologisk var det dette bibevers fra paulus de brukte for å legitimere sin lære om lovens opphevelse..

kol.2.14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.

Altså de tolket det slikt at det var loven som var naglet til korset og ikke slikt de ortodokse som sa at det var vår synd som var gjeldsbrevet som var naglet til korset.

Derav opphevet de lovens bud i hjertet og levde etter kristi lov, som gav dem all frihet i ånden, til å leve ut sine lyster i kristus, under nådens altomfattende tilgivelse.

At dette syn ikke ble godt mottatt ser man tydelig i brevene..

2.pet.2.10 Disse menneskene er frekke og selvsikre, og uten å skjelve spotter de englemakter. 11 Ikke engang engler som står enda høyere i makt og styrke, kommer med spottende ord når de anklager dem for Herren. 12 Men disse menneskene spotter det de ikke kjenner, og er som dyr uten fornuft, som av naturen er bestemt til å fanges og gå til grunne. Så skal de da også gå under i sitt forfall 13 og få lide vondt for det onde de har gjort. De nyter å svire ved høylys dag. De er til skam og skjensel for dere når de spiser sammen med dere og sitter og fråtser, nytelsessyke som de er. 14 De er stadig på utkikk etter skjøger og kan ikke få nok av synd. De forfører ubefestede sjeler, og de kan kunsten å kare til seg. Under forbannelse er de! 15 For de har forlatt veien som går rett fram, og er gått vill. De følger i samme spor som Bileam, Beors sønn, han som bare hadde syn for den lønn han kunne få for sin urett. 16 Men han ble vist til rette for sin misgjerning; et umælende esel talte med et menneskes stemme og stanset profeten i hans galskap.17 Disse menn er som kilder uten vann og tåkedotter som virvler i vinden. Det dypeste mørke har de i vente. 18 For de taler store ord om tomme ting, og med sanselige lyster og utskeielser lokker de dem som nettopp har sluppet bort fra slike som lever i villfarelse. 19 Frihet lover de, men de er selv slaver av det moralske forfallet. Det en ligger under for, er en også slave av.20 For når noen har lært å kjenne vår Herre og frelser Jesus Kristus og er kommet fri fra det urene i verden, og de så igjen fanges av dette og ligger under for det, står det verre til med dem enn før. 21 Det ville vært bedre for dem om de aldri hadde lært å kjenne den rette vei, enn at de først kjenner den og så vender seg bort fra det hellige bud som ble overgitt dem.

det er også disse som det pekes på i hebreerbrevet..

hebr.10.26 Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. 27 Forferdelig er det vi da har i vente: dommen og Guds brennende iver som skal fortære dem som står ham imot. 28 Når noen forkaster Moseloven, møter han ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord. 29 Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trådt Guds Sønn under fot, vanhelliget paktsblodet som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd?

Som en her ser så går disse mennesker i samme menigheter som de som tjener Gud på rett måte.
Slikt var det, disse mennesker som skapte partier(sekter) innad i menigheten var ivrig etter å vise sin frihet i kristus overfor de andre i menigheten, ved åpenlyst å leve ut sin åndelige frihet gjennom ett syndig liv i kroppen.
Som Peter sier, disse er ikke fri men slaver under verdens moralske forfall, disse mennekser var ikke kristne i den grad at de var kristi etterfølgere, men de betegnet seg selv som en kristus..

og her kommer jeg inn på det overskriften viser til..

hvordan ser vi på kristus (gresk) som er messias på hebraisk og på norsk betyr salvet.

Nettopp her er det uhyre viktig å ikke gå feil..Jeg legger med både norsk og svensk oversettelse for å få med nyansene.

matt.24.4 Jesus tok til orde og sa: «Pass på at ikke noen fører dere vill! 5 For mange skal komme i mitt navn og si: 'Jeg er Messias!' Og de skal villede mange.

matt.24.4 Jesus svarade: "Se upp så att ingen bedrar er. 5 Många kommer att uppträda under mitt namn och säga: Jag är Messias, och de skall bedra många.

Altså MANGE skal opptre under Jesu navn og si "jeg er salvet", og de skal villede mange.


mark.13.6 Mange skal komme i mitt navn og si: 'Det er jeg!' Og de skal villede mange.

mark.13.6 Många skall komma under mitt namn och säga: Det är jag, och de skall bedra många.

Her er det beskrevet litt annerledes, de skal fremdeles komme i Jesu navn, men de skal si det er jeg (JEG ER - grunntekst) , nå kan selvsagt dette tolkes som at dette er messias, men om de allerede kommer i hans navn så må det bety at de gjør seg lik enten Jesus eller også gjør de seg selv til Gud..

luk.21.8 Han svarte: «Pass på at dere ikke blir ført vill! For mange skal komme i mitt navn og si: 'Det er jeg! Tiden er kommet!' Men følg dem ikke.

luk.21.8 Många kommer att uppträda under mitt namn och säga: Det är jag, och: Tiden är nära. Men följ dem inte.

Her er det samme sak, de kommer I Jesu navn og antagelig gjør seg lik gud, når man i tillegg vet at Jesus ikke kom i sitt eget navn men i sitt fars navn, så blir det enda tydeligere at de gjør seg selv til guder..

joh.5.43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg. Men om en annen kommer i sitt eget navn, så tar dere imot ham.

Da koker det hele ned til hvilket kristussyn som predikes.
1. Er Jesus mens han går på denne jord , både menneske og gud samtidig dvs en inkarnert guddom.

2. Eller er han guden og Guds(faderens) enbårne sønn som avkledde seg sin guddom dvs sin åndelige kropp og gav avkall på sin kongsmakt, for å ikle seg en dødelig syndig 100% mennesklig kropp, for på den måten sone en annen Guds sønns (adams) synd og vår synd , med denne hardt prøvede syndfrie kropp på korstreet?

Om man legger til grunn punkt 1. og at vi ER slik han VAR i denne verden så vil det pånyfødte menneket være en åndelig skapning i en dødelig kropp, dvs en inkarnert ånd..

Om vi legger punkt 2 til grunn og sier at Jesus var 100% menneke på denne jord dvs. slik adam ble det ved skapelsen, så er det pånyfødte jordiske mennekset ikke en ånd , men ett menneke som har FÅTT en pånyfødt ånd til låns/hjelp inntil basunen lyder..dvs. som pant (sikkerhet) på arven..

Arven om man bruker Paulus ord er den samme belønning Jesus fikk etter sin lydighet på korset, han oppstod i en fysisk åndelig kropp 3 dager etter at han hadde sådd sitt syndfrie jordiske legme som ett stedfortredende offer for å dekke over våre synder..
Denne kropp ble forvandlet i ett nu når Jesus overvant døden og ble førstegrøden av de oppstandne..
Nå har riktignok ikke det skjedd med oss enda, men inntil da er det viktig å la seg helliggjøres og ved åndens hjelp drepe kroppens onde gjerninger og lyster.
Om man arbeider på sin frelse ned frykt og beven så vil også det indre mennekset (sjelen) bli renset slikt at det blir mer og mer av kristus som skinner gjennom oss og gir seg til uttrykk i vårt ytre mennekse som er kroppen som gode frukter.

Derved bli det slikt som døperen johannes sa.. Han skal vokse jeg skal avta..

Og ikke slik som det lovløse buskap sier, det overåndelige/gudommelige JEGET skal vokse og han(kristus) skal avta..


.