Hviledagen (sabbaten)

Det er en stund siden jeg skrev siste innlegg, men en broder spurte om jeg kunne skrive litt som sabbaten, og det sa jeg at jeg skulle gjøre..

Hviledagen ble egentlig innført den syvende dag etter at Gud fader hadde skapt himmel og jord på seks dager, den syvende dag hvilte han sier skriften.
Dette er ikke fordi Gud trengte å hvile, men for å gi oss ett eksempel, for at vi trenger å hvile..

Dette er så viktig at det er ført inn i de ti bud, nå står det ikke at en skal avstå fra gjerninger i de ti bud , men at en skal holde hviledagen HELLIG, dvs adskilt/ren.

Jesus sier dette til farriserene

joh.5.16 Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham. 17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.»

Altså var det ikke arbeidet Jesus var opptatt av, men ett hellig og rent liv i lydighet mot faderen.

Om hans far arbeidet denne dag, så arbeidet også han, for som Jesus også sa..

mark.3.4 Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?» Men de tidde. 5 Da så han på dem som sto omkring, harm og bedrøvet over at de hadde så harde hjerter, og sa til mannen: «Rekk fram hånden!» Mannen gjorde det, og hånden ble frisk igjen.

Mao. er det lov å gjøre godt på sabbaten, man skal ikke se seg blind på dette.
Det å gjøre en god gjerning overfor sin neste er viktigere enn å holde budet bokstavelig, om din neste trenger hjelp på en sabbat så er det fullt ut lov å gjøre ett arbeid for denne..

Når en tenker på Jesus så gjorde han egentlig det samme arbeid han gjorde hele uken, også på sabbaten, han forkynte , han helbredet, og han gjorde godt.
Han holdt ikke bare hviledagen hellig, men også resten av ukedagene.

Jesus sier det slikt..

matt.12.7 Hadde dere skjønt hva dette ordet betyr: ‘ Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer’, da hadde dere ikke dømt dem som er uten skyld. 8 For Menneskesønnen er herre over sabbaten.»

Den som lever etter hjertet slik Jesus gav OSS ett eksempel på mens han gikk på denne jord, han kan si som Jesus sa at han er herre over sabbaten, FOR den lever etter barmhjertighetens lov lever ikke etter offerloven.

Så om en lever etter barmhjertighet og kjærlighetsloven(i Jesus) så er en hevet over offerloven(lovens bud).
Det kalles for frihet fra lovens bud, men likevel har vi ikke frihet fra å ETTERLEVE loven som frukt av ett RETT LIV..

Om man skal konludere , så er det slikt.

1. hviledagen skal holdes hellig, men trenger ikke å være arbeidsløs slik loven sier.
2. Det er lov å gjøre godt på denne dag.
3. Den som av hjertet etterlever barmjertighetens lov, er herre over sabbaten.
4. Jesus gir oss eksempler på hva ett hellig liv er, det er altså ikke å avstå helt fra gjerninger, men å gjøre godt på denne dag.

Paulus ble også konfrontert med lovens krav mht. til sabbaten, og stort sett overholdt han denne, for å ikke provosere jødene.
Men Paulus som hadde fått del av den samme kjærlighet som Jesus formidlet, kjente ingen troskap til lovens bokstav, han kjente KUN troskap mot loven som var innskrevet i hjertet.
I tro levde han sitt liv, og i tro var han overbevist i hjertet..
Derfor kunne han si dette..

rom.14.5 Én gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist om sitt syn.

Den som har ånden har altså frihet, men han MÅ være fullt overbevist om sitt syn..
Tro er trossalt FULL visshet..

Peter sier dette..

1.pet.2.16 Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud.

mao. gjør det gode sier Peter, og det gode kommer utfra det Jesus kalte barmhjertighet(frukter), dvs. IKKE offer(egenproduserte gjerninger).

Adventistene bruker ofte disse vers til å legitimere sabbatsbudet i sin opprinnelige form..

hebr.4.9 Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. 10 Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.

Det som tas opp i hebrerne 4. omhandler to emner, det ene er friheten fra lovgjerninger, for som Jesus sier han er OPPFYLLELSEN av loven, dvs. han er den som loven og alle dens bud peker mot..

hebr.10.1 Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene.

Altså om loven bare er skyggen, hvem er da den som KASTER skyggen, er ikke det Jesus?
Når den som er skyggens opphav viser seg, oppfyller ikke den som kaster skyggen...skyggen?
Blir skyggen opphevet fordi den som kaster skyggen viser seg?
Selvsagt ikke, men skyggen blir oppfylt med det orginale innhold..som er Jesus

Lovens bud kan sammenfattes i to bud, dvs å elske Gud fader av all sin kraft og forstand, og å elske sin neste som seg selv.
Jesus viste akkurat det ved sin jordiske ferd nettopp ved å vise sin ufattelige lydighet mot faderen og å vise sin/Guds barmhjertighet/kjærlighet mot sine neste..

I kristus, har vi fått hvile fra budene , vi trenger ikke lenger i egen kraft å etterleve budene.
I kristus har vi fått hvile fra syndens gjerning, slik at åndens frukter i stedet kan få spire fra våre hjerter.
I kristus er vi fri fra fordømmelsen som loven la på vår samvittighet da vi i egen kraft ikke klarte å oveholde budene.
I kristus har vi fått blodets rensende kraft som renser oss hvite som sne, OM vi i vår svakhet skulle synde..

hebr.4.15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. 16 La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

På vegne av oss har Jesus blitt prøvd i alt, for at han skal være en soning for de synder vi gjør i vår svakhet, og Jesus som er den som er prøvd i alt dette, er også den som fremlegger vår sak innfor faderen..
Derfor har vi en hvile i kristus, siden Jesus er prøvd i alt vi blir prøvd i, men med ETT stort unntak..uten å synde, derfor kan vi hvile i kristus for HAN har tatt prøvelsen vår på sine skuldre..

Den neste hvile hebr.4 peker på er den sabbatshvile som inntrer ved den siste basun, dvs. når de hellige får tildelt sine åndelige legmer, da er vår kamp mot synden over og vi kan hvile fra denne daglige kamp..
Derfor om en vandrer i ånden i kristus så har man en hvile mot syndens fordømmelse.
Vha. den dagelig bekjennelse kan vi gi byrdene over til vår yppersteprest som er Jesus og la han bære dem på sitt syndfrie legme opp til faderen, og la han stryke det syndfrie blod over slik at de ikke lenger er synlig..

for som skriften sier, vår yppersteprest taler VÅR sak innfor faderen..

1.joh.2.1 Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige. 2 Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.


Den andre sabbathvile hebrerene 4. peker på venter vi enda på .
Denne igjen hentyder til tusenårriket, hvor de hellige sammen med Jesus skal herske på jorden.
Dette er den syvende dagen i åndelig perpsektiv..
De første 6000 år var undelagt synden i ett dødelig legme, mens de siste 1000 år er i frihet fra syndens legme i ett udødelig åndelig legme, fri fra ødeleggende lyster..som FØR arbeidet uavlatelig i vårt dødelige legme.