Urkirkens tro og praksis del 1

Dette emnet dumpet jeg tilfeldig bort i min gransking av gnostisk lære i urkirken..
Jeg må må også nevne at jeg trodde at de oldkirkelige dogmer og doktriner kom til pga. motstanden mot disse rettninger, dette må krediteres min uvitenhet på den tid.

Det som slo meg var enkelheten i budskapet, det var lite glamor rundt dette, og lite attraktivt i hvordan de levde ut sine liv i urkirken..
Når jeg peker på urkirken så er dette dem som kalte seg ortodokse dvs. rett- troende.
Hovedmotstanderne var dem som gikk under navn som gnostikere eller pnaumatikere.
1 .Gnosis = gresk for kunnskap
2. Pnaumatikere = gresk for de åndelige.

Med urkirken menes den som sprang ut som ett resultat av apostlenes undervisning og misjonsvirksomhet..
Intil år 70 var omtrent all misjonering blandt jøder spredd rundt om i romerriket, med unntak av apostelen Paulus som etablerte mange menigheter i hedningeland..

Det som kjennetegnet urkirken kan i korte drag settes opp som enkle punkter.

1. Troen på EN Gud og hans Messias Kristus Jesus.
2. Bekjennelsen av Jesus kristus som Herre.
3. Å ta opp sitt kors hver dag.
4. Viktigheten av å kjempe mot synden, som om det gjaldt livet
5. Å leve ut sitt liv i kroppen som ett velbehagelig offer for Gud.
6. Å elske sin neste, var å hjelpe i praktisk gjerning.
7. Lite fokus på den åndelige verden, og stor fokus på å leve ut de åndelige frukter gjennom kroppen.

Jeg skal ta ett og ett punkt og uttdype dem.

1. Troen påEN Gud og hans messias.
Alle apostlene inkl. Jesus var alle jøder og oppvokst med bekjennelsen fra..

5.mos.6.4..Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.

For den vanlige jøde var dette ett ubestridelig faktum, inkl. apostlene.
Jesus sier endog når han blir spurt om hva som er kjernen i hans budskap, så gjentar han som første bud det alle jøder gjentok hver eneste sabbat.
Nemlig 5.mos.6.4

mark.12.1 «Hvilket bud er det første av alle?» 29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ' Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.' 31 Det andre er dette: ' Du skal elske din neste som deg selv.' Ikke noe annet bud er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.» 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.»

Lite tyder på at dette budskap ble endret senere av apostlene Gud var EN og det var han helt ALENE..

Neste punkt er Messias rolle, for alle jøder ventet på en konge som Gud skulle sende for å gjennopprette riket for Israel som de sa..

apg.1.6 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt.

Det Jesus sier her er egentlig, det har dere ikke noe med, det er KUN faderens domene..

Av det kan vi utlede at Jesus ikke kom for å opprette noe fysisk rike på denne tid annet enn å innby alle som tar imot ham som frelser til å ta del av det riket som engang skal opprettes når faderen engang bestemmer at tiden er inne.

Før Jesu første komme var det mange jødiske bevegelser som ventet på kongen Messias, og de håpte at Messias skulle fri dem fra alle deres fiender som holdt dem i ett jerngrep, så det var ikke underlig at disipplene spurte.

Desverre så hadde jødene mistolket skriftene, for de trodde at Messias skulle komme som en etterkommer etter David og gjennopprette riket for Israel, men han kom som det som skriften hadde forutsagt dvs. som en tjener...
En tjeners skikkelse i denne sammenheng er som ett vanlig menneske.
Fordi de skriftlærede hadde forutsagt at en konge skulle fremstå dvs. fra Davids ætt kjente de ham ikke igjen..

De skriftlærde kunne si hvor han skulle fødes og når tid han skulle fødes, men de ventet en Konge, ikke en tjener.

På denne måten skjulte Gud sin visdom, han åpenbarte den kun til de enfoldige, ikke de vise..
De som så Jesus som han var fikk det alle åpenbart fra Gud fader selv...som f.eks her.

matt.16.15 «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.

Mens jødene fortsatte å vente på sin Messias (konge), så predikte apostlene den Messias de hadde fått åpenbart, altså han som kom i mennesklig skikkelse som en tjener.
Som alle hensende måtte bli sine brødre helt lik for å kunne sone synden. Han gav sitt mennesklige liv som ett velbehagelig offer til sin far for at vi menneker skulle gå fri .
Eneste vilkår for å få del av frelsen var at vi trodde på ham dvs korsets dårskap..

Gud fader hadde gjort det slik at hans sønn fikk en forbryters død og døde så lite ærerikt at mange tvilte på at Jesus var det han gav seg ut for å være...nemlig Guds sønn.
Selv apostlene tvilte og drog tilbake til sine yrker og tenke nå var det over, det moro så lenge det varte..

Så gjennom denne dårskap ble Guds sønn åpenbart..
1.kor.2.8 Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. 9 Men som det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham

Uansett fikk apostlene ett nytt håp da de oppdaget at Jesus ikke lenger var i graven, han hadde stått opp som han hadde sagt igjen og igjen, og ikke lenge etterpå fikk de se ham i hans evige oppstandelseskropp dvs. i sin åndelige forvandlede kropp.
Jesus blåste på dem og sa ta imot DHÅ, og femti dager senere kommer Ånden over dem og de fyltes med frimodighet..

Denne Jesus var det urkirken forkynte, den enkle tjeneren som sonte synden og levde ett ydmykt og gudfryktig liv i sin samtid, men de forkynte også at denne tjeneren som Gud hadde sent ned til jorden hadde Gud opphøyd til Herre, med lik makt og myndighet som Gud selv..

Det ser man tydelig, når Peter forkynner til menneskemassen som samlet seg rundt rundt huset i nysjerrighet etter at Ånden kom over dem.

apg2.30 Men han(David) var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette en av hans etterkommere på hans trone. Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle gå til grunne. Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører. For David fór ikke opp til himmelen, han sier jo selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som en skammel for dine føtter.Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.

Først peker han på Davids trone som Messias skulle gjenopprette, men det var ikke denne tronen han skulle gjennopprette fysisk på jorden som jødene trodde, men han skulle gjennopprette Davids trone i himmelen.

På samme måte som Jesus hadde vært Davids herre , så skulle dette være bildet på forholdet mellom Gud og Messias.
Altså som David fulgte sin herre dvs Messias i alt så skulle Messias følge sin Herre i alt dvs. Gud Fader.

Som David var ett bilde på Jesus, som den minste av sine brødere (dvs.tjeneren), ble han salvet mens han enda var tjener og den laveste, så fikk han når tiden var inne sin arv, kongsmakt og sitt rike av Messias..

På samme måte er det med tjeneren Jesus. Han ble salvet med DHÅ da Johannes døperen døpte ham, han ble salvet FREMFOR sine medbrødre for at skulle være den fremste i ett og alt..ikke ulikt David som ble salvet fremfor sine medbrødre...

I Davids tilfellet så var det Messias som la Davids fiender under hans føtter, på samme måte skal faderen legge sønnens fiender under hans føtter...

Så til siste del av dette vers, David fikk all makt i Israel av Messias og utførte denne godt så godt at Gud gav David dette vitnesbyrd..

apg.13.22 Gud avsatte ham og oppreiste David til konge over dem. Han fikk dette vitnesbyrdet av Gud: ' Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil.' Av hans ætt lot Gud en frelser for Israel stå fram, slik han hadde lovet, og det er Jesus.

På samme måte er Jesus den mannen som er etter Gud Faders hjerte, den fullkomne som fikk fadershjertet til å briste..

Så er spørmålet selv om Jesus var Davids herre var han da Gud?
Ingen av jødene oppfattet det slikt ei heller apostlene, men som de sier ofte og spesielt Paulus.
Jesus var speilbildet , bildet av den usynlige..han var den som utførte ordrene til den usynlige dvs. Gud fader.
Derfor sier også Paulus når han beskriver Messias at det var han som var i skystøtten sammen med Moses og fulgte dem gjennom hele deres 40 år lange opphold i ørkenen..
Dvs. han var Guds handlende person, den som utførte det som Gud bestemte..

Derfor ser man også at det gjøres forskjell mellom Herren og herren i salme 110.
Herren(Adonai) er Gud fader, herren(adoni) er messias..

Det ser man tydelig også i hvordan Jesus bekriver seg selv kontra David i det at han bruker nettopp denne salme til å forklare sin rolle ...

markus. 12.35 Mens Jesus underviste på tempelplassen, tok han til orde og sa: «Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? 36 David selv har jo sagt ved Den hellige ånd: ' Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter.'
37 David selv kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?»

Legg merke til hvordan Jesus omtaler seg selv i vers 37 han sier herre med liten h..
Om han ville kunne han opphøyd seg selv til Gud med å si at han var Herre, men det sa han ikke..

Så videre til ett utsagn fra Paulus som klart skiller mellom Gud fader og hans Messias.

1.kor.8.5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer. 6 Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.

Legg merke til at Paulus er nøye med å skille mellom gud og Gud, videre mellom herre og Herre.

Det finnes nok mange såkalte guder sier sier han både i himmel og på jord, men for OSS finnes det bare en Gud Faderen...dette sier apostelen, jøden og den skriftlærde Paulus..
Videre så sier han at de finnes mange herrer, men for OSS bare en Herre Jesus kristus..

Man ser tydelig at det skilles mellom Gud fader og hans Messias, dette var også slik urkirken gjorde.

Videre skal jeg ta for meg autoritets forholdet mellom faderen og hans sønn, meget godt beskrevet av paulus i 1.kor.15.24-28

Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

Først dette vers er ett av de klareste i skriften som med enkle ord forteller om forholdet mellom Gud fader og hans sønn Herren Messias..

Det skiller klart mellom Gud fader og hans sønn. Man ser tydelig at Gud fader er den som gir sønnen kongsmakt, det er han som gir ham all makt og all myndighet, men likevel er det faderen som legger sønnens fiender under sønnes føtter.
Versene sier også at sønnens kongsmakt ikke er evig, men er tidbegrenset til alle sønnens fiender er lagt under hans føtter, så hva er da tidspunktet for denne overgivelse av kongsmakt?

Det sier også skriften noe om...se opp på foregående vers dvs. v.26, døden er den siste fiende Gud skal legge under sønnens føtter..

Det står mer spesifikk om dette i åpenbaringen..

joh.20.14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen – og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.

Står det ikke at vi skal herske med ham som konger vil kanskje noen si, det skal vi men kun i tusenårsriket dvs. i fredsriket inntil dommens dag.

åp.20.6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.

Dette er en kort innføring av slik jeg ser urkirkens teologi rundt Gud fader og hans Messias..

Jeg mener at dette er viktig å påpeke for det er kun den som blir i kristi lære som ønskes velkommen i himmelriket. Desuten er selve troen knyttet opp mot at man fortstår at det er en autoritetsforskjell i Guddommen.

2.joh.1.9 Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Far.

Neste innlegg kommer til omhandle ett eller flere av de 7 punkter jeg skrev i starten av dette innlegg.