Urkirkens tro og praksis del 2

I del 1 om dette emnet tok jeg opp hvilken gudddom som ble bekjent i den kirke som sprang ut av apostlenes lære..

Punkt nr to i mine syv punkter er bekjennelsen av Jesus Kristus som Herre..
Du tenker kanskje at det gjør vi også idag. Det er forsåvidt riktig, men jeg tror de la betydelig mer i dette en vi gjør idag..

Urkirken bekjente seg til EN Gud, og de bekjente Jesus som Herre ikke Gud, og de bøyde ikke kne for noen andre enn faderen og sønnen, forsåvidt bøyde de kne for sine mennesklige herrer og myndigheter, men ikke som Gud og Herre....

I samfunnet rundt de første kristne var det ett mangfold av guder og herrer og mengder av statuer og bilder som mennesker bøyde kne for og tilbad..

Plutselig kom det en ny sekt som ikke hadde noe bilde og heller ikke noe statue de tilbad.
I tillegg tilbad de en usynlig Gud og hans sønn som døde som menneske dvs. som en forbryter på ett kors.
På den tiden var ikke korset forbundet med noe ærerikt, men den største skam..
Man kan nok utfra det konkludere med at samtiden med stor sannsynlighet oppfattet dem som ateister. I ett polyistisk samfunn var dette en stor belastning.

Det romerske samfunn var egentlig meget tolerant for de forskjellige religioner rundt middelhavet og romerne selv hadde mengder av guder som de tilbad, og de lånte også mange av sine naboers guder da spesielt egyptiske og greske guder..
Uroelementet Israel ble sett på som ett utskudd i det romerske riket, men så lenge de holdt seg på matten og ikke lagde bråk ble deres tro tolerert.

Utfra denne nasjon spredde læren om Jesus seg ut, vha. apostlene.
Først til jødene i Israel og så ut til jødene som levde ute i romeriket, unntaket var Paulus som tidlig forkynte for hedningene..

Uansett spredde denne lære seg sakte ut og tilhengerskaren økte, men det gikk ikke fort.
Selv om det skjedde mange under og tegn så var det mange som var skeptisk til denne "jødiske" ene Gud og hans Messias..og det var mange andre som drev på med "trolldomskunster" som også gjorde tegn og under.

Man tydelig i Paulus brev at det ikke var noen dans på roser å spre evangeliet.

2.tim-4.14 Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye vondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger. 15 Pass deg for ham, du også, for han har gått hardt imot læren vår.

2.kor11.24 Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene. 25 Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26 Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske brødre, 27 i arbeid og slit, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden. 28 I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene.


Stort sett fikk den nye religionen spre seg uten for mye motstand selv om apostlene som spredde evangeliet ble sterkt motarbeidet , mye pga. Pax Romana dvs. den romerske fred som varte i ca 200 år fra keiser Augustus til keiser Aurelius.
Det betydde at menneker kunne ferdes enkelt på de romerske gode veier .
I tillegg var gresk det allment talte språk i hele den regionenen som Alexander den store hadde lagt under seg. Disse områdene var nå under romersk styre.

De første store forfølgelsene av kristne begynte med Keiser Nero som trengte noen syndebukker etter storbrannen som la Roma i ruiner..
På den tid var denne lille sekt nærmest marinal og helt ubetydelig blant Romas store befolkning, Mengder av kristne ble arrestert av Neros styrker..

Så hvorfor forteller jeg dette?
Først for å fortelle hvor forskjellig samfunnet var for urkirkens kristne, men også for å gi ett bilde hvor vanskelig det var å hevde seg i dette polyistiske gudesamfunn med en EN Guds lære.
De kristne var mektig upopulære og sterkt mislikt og ble stigmatisert av sin samtid
Det var nok derfor Nero fant dem interresante som syndebukker.
Det var ikke noe stort tap i anseelse å anklage dem og det kunne kanskje øke keiserens anseelse i den romerske befolkning, og få fokuset bort fra de som hevdet at det var keiseren selv som stod bak brannen..

Når keiseren hadde anklaget dem som syndebukk for storbrannen så måtte han selvsagt sette makt bak anklagene, og her kommer bekjennelsen av Jesus som Sin ENE Herre inn..

De kristne kunne lett sluppet unna med å si at de tilbad og bøyde knefor keiseren, men veldig få ville bøye kne for keiser Nero som ble regnet som en gud i romerriket, ei heller ville de bøye kne for noen annen romersk gud.
Siden de ikke ville bøye kne for keiseren og de romerske guder ble de i tillegg for brannen anklaget for å være ateister, og som straff ble de utsatt for de grusomste gjerninger..

Under disse forfølgelsene vokste kirken med rekordfart, for disse mennekser som bekjente Jesus som Herre døde under ett slikt mot og med en slik verdighet at de som så dem dø ble overbevist at det måtte en Gud som stod bak deres store ro og glede selv i denne store nød.
Mennekser strømmet til for å få del og lære om denne ENE Gud og hans sønn Jesus Kristus som de bekjente som Herre og var villig å dø for.
Under denne store forfølgelse ble de kristne tvunget under jorden i det som omtales som katakombene, både Peter og Paulus møtte martyrdøden under Neros forfølgelser.

For den første apostoliske kirke så stod de ord Jesus hadde sagt HELT sentralt..så

matt.10.34 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. 35 Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor, 36 og en manns husfolk er hans fiender. 37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!

Om man leser disse ord som Jesus sier bokstavelig, slik ordlyden er....så er det ikke ett fredfyllt liv den kristne er lovet, men ett i kroppslig ufred , med vanskelige valg og en ektefødt villighet til å vende ryggen til alt som kan ta Jesu plass i livet.
Endog sier Jesus at han ikke godtar NOEN ANNEN plass en førsteplassen, endog ditt eget liv er underlagt troen på Jesus..
Når det er sagt er vi lovet hjertefred OM vi holder fast på kristi ord...

Om man ser det slikt det står UTEN å tolke det så er kostnaden for å vinne livet at man taper sitt eget mennesklige liv..
Denne pris var de første kristne villig å betale og Gud lønnet dem med en ufattelig glede og mot midt i forfølgelsene og motgangen.

Når dette er sagt så søkte ikke de første kristne forfølgelse, men den kom til dem uten anstrengelser..dvs uten at de søkte dem.

matt.5.10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.

joh.15.18 Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. 19 Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. 20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. 21 Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld.

For de som hadde ventet ett forlystelsesbudskap så må jeg nok skuffe dere, det å følge i Jesu fotspor handler om å være villig å gå i de samme fotspor som den man bekjenner som Herre og mester gikk i.
Dette var det den apostoliske kirke bekjente,og etterlevde.

Jeg vil igjen avslutte med apostelen johannes ord om det å forbli i kristi lære..

2.joh.1.9 Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Far.

Neste emne vil være punkt 3, om å ta sitt kors opp hver dag.