Treenighetslærens okkulte opphav

Etter to måneders disputt med treenihetsfantastene på kristenblogg ønsker jeg å samle litt inntrykk..

Det som forundrer meg mest med denne lære er hviket engasjement den fører til, jeg har ikke møtt større motstand i noe emne enn i dette.
Om det var en lære som var klart beskrevet i bibelen så var det forøvrig greit, men den ENESTE plass den er klart beskrevet er i de katolske dogmer og den danner selve grunnmuren i den katolske kirkes lære..

All den tid jeg har skrevet på bloggen så er det ingen som har vansker med å se at den katolske kirke er på gyngende grunn læremessig, og mange harmdirrende innlegg er blitt skrevet om at bla. antikrist skal utgå fra den katolske kirke..Om det er så og at dette er som å si amen i kirken.

Hvorfor blir da så mange harmdirrende når selve grunnmuren for den katolske kirke tas opp?
Selv sindige bibeltro ellers nøkterne mennesker mister hodet her så det må være noe med den katolske kirkes lære som rører selve trosgrunnlaget, og om det rører trosgrunnlaget da bør man VITE hva som predikes om man så iherdig forsvarer den...

Jeg har det siste året samlet inntrykk og dels blitt sjokkert hvor lite treenighetsdogmet har med opprinnelig kristen tro å gjøre..
Heldigvis har jeg i MIN tro aldri prediket en ren treenighet, men holdt meg til det jeg så allerede som nyfrelst og fri fra alle kirkelige dogmer..
Jeg har hele tiden holdt meg til at det er tre i Guddommen, men hvor alle er enige om i kjærlighet til den ene å følge den enes vilje dvs. faderens.
For å stå på dette syn har jeg fått hogg, endog av dem som egentlig bekjenner dette syn selv, men har vært bedre å pakke budskapet inn slik at det ikke oppdages..

Jeg ser at man kan i grunnen mene hva man vil innen dette emnet bare ikke si høyt at Faderen er den ENE Gud, det er helligbrøde.

Så for å forstå litt hvorden denne lære har sin opphav så må man gå litt inn i historien, for heldigvis så er det meste av denne lære sporbart i kirkehistorie/vanlig historie og i de nye bøker om den gnostiske lære i urkirken.

Alt starter når de første kristne begynner å forkynne evangeliet for hedningene.
Fakta er at kristendommen startet i jødeland, først Jesus, og deretter disipplene(lærlingene) som ble til apostlene som betyr utsendt.

Sentralt for all jødisk lære og selve TROS grunnlaget var at Gud var en..dette var helt udiskutabelt..og noe også Jesus prediket.

Når så evangeliet kom ut til hedningene så var ikke dette lenger en vedtatt sannhet, men en sannhet med modifikasjoner..

En av de første som hevdet dette ikke var den fulle sannhet var markion han hevdet at det var flere enn en Gud..
Dvs. Gt's hevngjerrige Gud og den himmelske far som var Kristi gode kjærlighetsfulle far.

Denne lære ble sett på som kjetteri på den tiden, og Policarp tok frem storskytset for å beskrive Makion , han kalte han satans førstefødte, eller antikrist.
Marcion var den første som beskrev kristus som en Gud.. Legg merke til at jeg taler om Kristus ikke Jesus her. De gnostiske skilte mellom de to navnene.

For å gjøre en lang historie kort, Markion hevdet at Jesus kristus hadde to naturer..
Den jordiske som var skapt av den hevngjerrige demiurg dvs. gt's Gud som var 100% menneske og som gikk under navnet Jesus.
Kristus derimot var annerledes han var sønn av den himmelske Gud, men også EN med kristus..dvs 100% Gud.
Siden den himmelske Gud stod over demiurgen i GT så stod kristi natur høyere enn den som led dvs. Jesu natur.
Hvordan kunne han hevde dette?

Da må man gå til gresk filosofi og til gudeverdenen rundt middelhavet..
Den som passer best til Markions himmelske Gud er en egyptisk trenighet, bestående av Osiris, horus og Isis..
Her er det også en hevngjerrig gud som heter Seth.

Osiris kort fortalt var den mest populære Gud i egyptisk gudelære og Horus var sønn av Isis og Osiris..
Osiris og Isis var søsken..
Så hvordan flettet Marcion dette inn i sin teologi?

Kristus i dette tilfellet kan sammenlignes med Horus som var ett med sin far, Horus var dessuten også den inkranerte Osiris, og tok hevn mot den ærgjerrige seth(demuirgen) som hadde drept Osiris og gjort ham til de dødes Gud..
Horus er i tillegg solgud, og månegud, da det ene øyet var månen og det andre solen.. Osiris/Horus øye er en trekant med ett øye inni.
Videre så er Isis brukt/omskapt til sofia . Sofia er ifølge gnostisk lære både mor til kristus, søster av faderen..og beskrevet som DHÅ

Her er en kort beskrivelse om hvordan gnostikerne så på skapelsen..

"- I begynnelsen eksisterte en lysverden, hvor alt var velstand og godhet, og hvor Faderen skapte vesener ut av seg selv. Men ett av disse lysvesenene - Sofia, visdommen - kommer på at hun vil skape på egen hånd. Det går galt, og hun skaper et slags misfoster som er denne verdens skapergud. Han er en gnostisk variant av den gammeltestamentlige Jahve, og representerer et fall i guddommen. Denne verdensskaperen, Demiurgen, går i gang med å skape vesener som en forkvaklet etterligning av lysverdenen, og frembringer blant annet 365 englelignende vesener. Sammen skaper de mennesket, og fengsler menneskene i materien og under skjebnens jerngrep, for å holde lysgnisten i dem fanget."

Disse tankene som markion kom med ble godt mottat av alle som savnet ett alternativ til til den ENE Gud de ortodokse pekte på..og ble meget populært i sin samtid.

Så hva har da Markions lære felles med den katolske kirkes, mye vil jeg si..
Begge bruker filosofiske beskrivelser og okkulte guder til å beskrive sin Gud.

Hentet fra den katolske katekisme 251. (170) For å uttrykke Treenighetsdogmet måtte Kirken utarbeide en egen terminologi ved hjelp av uttrykk hentet fra filosofien, slik som "vesen" (substantia, ousia), "person" (persona, hypostasis), "forhold" (relatio), osv. Den underkastet ikke dermed troen menneskelig visdom, men gav en ny og til da uhørt mening til begreper som nå også skulle betegne et uutsigelig mysterium, "uendelig hevet over alt vi kan fatte etter menneskers mål".261

Dette er også hentet fra den katolske kirkes katekisme
261. Den Hellige Treenighets mysterium er det grunnleggende mysterium i kristen tro og kristent liv. Gud alene kan gi oss å kjenne det, og Han åpenbarer seg som Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Her ser man tydelig den gnostiske tanke, Gud er adskilt fra sin funksjoner, slik den ene Gud fremstilles her så er verken Faderen, Sønnen , eller DHÅ annet enn funksjoner som den ENE Gud åpenbarer seg gjennom..

Om man ser litt på den gnostiske skapelse, så er den himmelske far en som skaper vesner(filosofisk utrykk) ut av seg selv en av disse vesner er Sofia(DHÅ) hun igjen skaper GT's Gud som skaper jorden og livet på denne. disse vesner er vesner som alle utgår fra den ENE Himmelske far.
DHÅ(sofia) er mor både til kristus og GT's Gud som er jødenes ENE Gud..
Her ser man den tidlige erstatningsteologi, hedningen har fått del av den gode himmelske Gud, mens jødene dyrker den hevngjerrige GT's Gud Jahve..

Så om man går videre til det berømmelige kirkemøtet i Nikea i 325, som Konstantin sammenkalte.
Ikke i iveren for å se sannheten , men for å styrke enheten i kirken, og derved styrke sin makt politisk .
Lite tyder på at kontstantin hadde noe kristent ståsted da han var med å formulere treenighetslæren, som egentlig var ett gjensvar mot arianismen som hevdet at kristus ikke var Gud, ei heller at han var født(enbåren) av Gud, men skapt på lik linje som det skapte.
Keiseren sies å ha vært meget aktiv i dette møtet og mange av de ca 250 biskoper som var tilstede kjente seg tvunget til å underskrive dekretet.. To biskoper distanserte deg og ville ikke underskrive..
Ellers er det viktig at de 250 biskoper utgjorde ca 15% av biskopene på den tiden, de resterende 85% møtte ikke opp til Kontantins store irritasjon..
Det er også viktig å huske at det ikke var selve treenighetsdogmet som ble vedtatt på dette møtet da DHÅ ikke var diskusjonstema på dette kirkenmøtet...
Det som ble diskutert var Jesu stilling i Gud, enten var han født av Gud eller skapt av Gud.

Egentlig er verken Arianismens ene Gud, eller treenighetens ene Gud så veldig forskjellige..
treenigheten hevder at den ene Gud føder fuksjoner ut av seg selv..
Arianismen hevder at den ene Gud skaper funksjoner ut av seg selv..
Så forskjellen står mellom disse ord føde/skape.

Så hva er da forskjellen utfra den urkirkelige tanke rundt Guddommen.
Egentlig er den ikke så vanskelig, men det krever at man legger bort dogmer og andre impulser og prøver å gripe det enkle..
Bibelen sier at Gud fader er den ENE Gud fra evighet til evighet..
Faderen er opphav til BÅDE det fødte og det skapte..

Bibelen sier at Jesus er det første Faderen frembrakte (enbåren)..
Englene er også fødte gudebarn, men ikke enbåren.
Adam er den første av det skapte og kalles også Guds sønn.

Så om man sammenstiller dette så ser man at både det fødte og det skapte kommer fra den ENE nemlig Gud fader..

Det fødte er evig, mens det skapte er dødelig, men slik var det ikke i begynnelsen..
Før Adam syndet var også Adam udødelig..døden kom inn ved syndefallet.

Så hva gjorde så Gud fader for å gjennopprette sitt fullkomne verk? Jo han spurte sin sønn, vil du være den som gjennoppretter riket for meg? Som lønn skal du få jorden til eie og jeg skal opphøye deg til konge med samme makt som meg..

salm.2.7 Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag. 8 Be meg, så gir jeg deg folkene til arv og hele jorden til eie.

Hva sier så Jesus til Faderen..
hebr. 10 5 Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg; 6 brennoffer og syndoffer har du ingen glede av. 7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.

Altså slaktoffer og offergaver ville Gud fader ikke ha, det var med andre ord ikke godt nok..så det Gud da sier er ...Sønn du må være det offer jeg vil ha, bare du kan sone synden min andre sønn Adam gjorde mot meg..
Til det svarer Jesus selvsagt far , det å gjøre din vilje er min glede.
Det er i midlertidig viktig å huske at Jesus gjorde dette offer helt frivillig ikke av tvang, av to grunner dvs. at han elske sin far , men også at han elsket sine søsken menneskebarna.

joh.10.17 Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. 18 Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.»

Hensikten med Jesu offer er enkel, det er også beskrevet med enkle ord i hebreerbrevet.

hebr.2.10 For Gud, som er endemål og opphav for alt, han ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. 12 Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine søsken og lovsynge deg i forsamlingen.

Så om jeg skal forsøke å komme med en konklusjon:

1. Gnosismen hevder at Gud er flere enn en, men det er en forskjell i guddomsmakt. Altså forskjellig autoritet mellom Gudene. Dvs at den himmelske far fra står over alle gudene under seg inkl. de mennesker som har fått kristusbevisshet (dvs. fått vekket lysgnisten inni seg),de er også guder.
2. Treenigheten sier at det er EN Gud som har tre helt like funksjoner (altså INGEN autoritesforskjell) som Gud selv (dvs. den ene) bestemmer hvordan disse tre åpenbarer seg.. Gud er verken faderen, sønnen eller dhå, men summen av dem.
3. Arianismen hevder at den ene Gud er den ENE fra evighet til evighet, alt det andre er skapt.
ergo blir Jesus og dhå bare skapte funksjoner av faderen.

Urkirken slik jeg har forstått læren hevder at Faderen ser på både det fødte og det skapte som sin familie, han gjør ingen forskjell på det skapte og det fødte når det gjelder å innlemme dem i sin familie..
Det er forøvrig en forskjell og det kommer til uttrykk i forhold til djevelen og de englene som fulgte ham, det er ingen vei tilbake for ham og hans engler, de er fortapt. Det finnes ingen offer for hans synd.
Djevelen og hans engler er født ikke skapte, og kommer også fra den ENE.
Djevelen slik jeg leser er ikke derved fri til å forderve menneker slik han selv vil, men må ha tillatelse for å prøve menneskene... av Faderen.
Det ser man tydelig i historien om job.

Det jeg også ser tydelig er at djevelen er Guds tjener i den grad at han prøver troen til mennekser dvs han anklager/baktaler dem innfor Gud fader.
I tillegg har han har fått lov å forvanske frelsesveien med sin store visdom gjennom alle de religioner og rettninger han har skapt..
slik sett er han med å forvirre mennesker slik at de ikke ser Gud faders enkle budskap,

Detblir rett og slett FOR lett.. for den mennesklige hjerne vil så gjerne fremstå som vis og sidestillt med Gud..
Det var det satan (slangen-forføreren) lokket med i edens hage..DU kan bli som Gud å kjenne godt og ondt, denne hovmod har ligget latent i menneskehjertet siden den tid.

Derfor har Gud valgt å åpenbare sin visdom for de enfoldige, de umyndige, de naive, de som ingenting er i seg selv..og hensikten?

Det sier Paulus med enkle ord..

1.kor.1.18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 Det står jo skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet 20 Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? 21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap som vi forkynner. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

Det kan skrives mye mer om dette emnet, men da blir det fort for avansert, og jeg ønsker ikke å bidra til ytterligere forvansking, men å klargjøre forskjellene..