Vranglære del 3.

I denne del tar jeg for meg den gnostiske lærer/dikter Valentinus (100-160 e.kr).. Hvem er så denne mann som kirkefaderen Ireanus hadde de største disputter med.

Det kan være en fordel og lese de to delene jeg har skrevet før om den gnostiske lære før en går på del tre.. Her er vranglære 1 og vranglære 2

Som alle gnostikere så hevdet Valentinus å ha blitt lært opp av enten en apostlene eller noen som stod meget nær disse, dette ble hevdet for at de skulle ha tyngde til å hevde at de hadde noe apostolisk over budskapet.

Valentinus hevdet å være lært opp av Theudas en av Paulus disippler som hevdet at han hadde motatt hemmelige budskap av Paulus, det han bare underviste de innvidde..
Forøvrig er ikke dette en uvanlig fremstilling alle gnostiske forfattere hevdet at de hadde motatt såkalt hemmelig lære fra de forskjellige apostlene.
Derfor fantes det en mengde gnostiske evangelier i det andre århundret e. kristus..
De mest kjente er..

1. Fillipevangeliet (antagelig skrevet av en av tillhengerene til Valentinus)
2.Thomasevangeliet, Thomas barneevangelie
3. Maria magdalena evangeliet
4. Johannes apokryfene
5. Peter apokalypsen + mange flere

Disse brev/evangelier hevdet å ha hemmeligheter (apokyfer) om det åndelige budskap som apostlene bare lærte ut til de innvidde..dvs de som hadde fått vekket opp den guddommelige gnisten inni seg..

For de tidlige kirkefedre var disse brev/evangelier helt forkastelige fordi, de nedprioriterte Jesu verk på korset og snudde opp ned på det apostlene hadde forkynt i sine brev..

Slik sett falt Valentinus inn under samme karakteristikk, men Valentinus var en mye bedre taktikker enn Markion selv om de prediket mye av det samme budskap, så unnlot Valentinus å bli utestengt fra de ortodokse menigheter, ved å "tilsynelatende" bekjenne den ene Gud Fader som de ortodokse tilbad.
Som alle gnostikere ville heller ikke valentinerene tilbe den ene Gud fader som var himmelen og jordens skaper, men de ville tilbe sin treenige Gud som også gikk under navnet Den himmelske Far..

Så hvordan så da Valentinus på den himmelske far, hvordan ville han beskrive ham?
Gnosis betyr kunnskap på gresk, og når Valentinus beskriver sin Gud så må han bruker ord fra både gresk filosofi og hebreiske ord som kan deffinere kjønn..

All filosofi tar for seg noe jordisk og utfra det former man en åndelig lære utfra logikk.
Dvs. guddommen må da bestå av mannlig og kvinnelige egenskaper slik det også er på jorden.
Valentinus begynner slik..I utgangspunktet lar ikke Gud lar seg forklare da han ikke har latt seg beskrive, men Valentinus ser for seg en dyade (to i en) hvor den ene siden består av Den usigelige, dypet, urfaderen (alle greske hankjønnsord) og på den andre siden nåden,tausheten, kjødet og "Altets mor"

Denne todeligen begrunner gnostikerne med da Gud sa la OSS skapte menneskene i vårt bilde 1.mos1.
De ser da helt bort fra kapittel to i moseboken hvor det står om HVORDAN Gud skapte mennesket av mold..men de har en teori også hvordan Adam ble til, for i motsetting til Eva så er Adam den eneste skapte. Eva har en spesiell rolle blant gnostikerne som livgiveren.

De tolket altså OSS (elohim) som at Gud måtte være både kvinne og mann..
Likevel er altets mor over den himmelske far som "Altets mor", samtidig som hun er den som føder det den himmelske far (altet) byder skal skje..

For å gjøre det enda litt mer vanskelig, så er DHÅ i utgangspunktet ett intetkjønnord, men det løses ved å bruke det hebraiske ord for ånd som er ruah, dette er nemlig hunkjønn..

Normalt sett føder Altet sammen med DHÅ, men Valentinus forklarer at hun(Dhå) engang ville føde selv og begjærte seg selv tvekjønnet, utfra denne stilling fødte hun verdenskaperen dvs. Gt's Gud. Demiurgen, "den perfekte håndverker"

Gt's Gud var det Jødene og de ortodokse kristne tilbad som sin Gud, men de som hadde fått høyere gnosis(kunnskap, innsikt) tilbad den himmelske far (altet) som altså var OSS (elohim) i 1.mos.1

Hvordan ble så denne dyade til en triade(tre i en) , jo det skjedde når sønnen skulle vekke lysgnisten i menneskene og befri dem fra deres legemer som holdt dem i fangenskap av GT's Gud demiurgen. Det at den himmelske far og sønnen er ett ser man bla. i ett skriftsted i fillipevangeliet..

Ett enkelt navn blir ikke uttalt i verden, navnet som Faderen ga til Sønnen; det er navnet over alle ting: Faderens navn. For sønnen ville ikke blitt Far hvis han ikke var ikledd Faderens navn. De som har dette navnet vet det, men de sier det ikke. Men de som ikke har det vet det ikke.

Dette skriftstedet sier rett ut at sønnen også er faderen eller også en funksjon av ham.
Sagt med mer kjente ord sønnen var ett med faderen dvs. EN , og denne enhet som også er to ble inkarnert i ett mennesklig legeme..

Altet og DHÅ (ruah, sofia) unnfanget kristus gjennom maria..DHÅ og maria kunne ikke unnfange alene da begge var hunkjønn, men vha Altet så ble sønnen til..derfor sier det gnostiske filipsbrevet dette..

Noen sa, "Maria unnfanget ved Den Hellige Ånd." De tar feil. De vet ikke hva de sier. Når unnfanget en kvinne ved en kvinne? Maria er jomfruen som ingen kraft hadde gjort uren. Hun er et stort anstøt for Hebreerne, som er apostlene og de apostoliske menn. Denne jomfruen som ingen kraft hadde gjort uren [...] kreftene gjør seg selv urene. Og Herren ville ikke ha sagt "Min Far som er i Himmelen" (Mt 16:17), hvis han ikke hadde hatt en annen far, men han ville ganske enkelt ha sagt "Min far".

Samtidig ser man at dette gnostiske skriftsted også understreker at den himmelske far ikke er den samme som apostlene prediket.

Jesus Kristus var ett med den himmelske far og endel av denne dyade, men først måtte sønnen frigjøres sin inkarnerte kropp og komme ut i frihet og demiurgen(jahve) måtte få pine den menneklige del av Jesus..for å få sitt offer.
Så i og med at den himmelske far og sønnen var ett dvs. EN så kunne den åndelige krisus være både på jorden og samtidig være far i himmelen. Mens den mennesklige del av Jesu natur ble på jorden.

Gnostikerne hevdet at det ikke var kristus som led men en annen, for hvordan kunne en ånd lide, hvordan kunne en Gud dø? Så ut av det måtte den logiske sluttning bli at Jesus kristus hadde to naturer.. Dette sier Peterapokalypsen om korsfestelsen..

Jeg så hvordan han tilsynelatende ble grepet av dem og jeg sa: Hva er det jeg ser Herre? Er det virkelig deg de tar? Og holder du fast ved meg? Og hamrer de fast en annens føtter og hender?
Hvem er han over korset, han som gleder seg å ler. Frelseren sa til meg: Han du så glede seg og le over korset er den levende Jesus. Men han de driver naglene inn i hendene og føttene på, er hans legemlige del, som tar hans plass. De ydmyker det som forble i hans lignelse. Og se på ham, se på meg.

I dette skriftstedet ser man tydelig disse to naturer som gnostikerne hevdet Jesus hadde..
Ett annet gnostisk skriftsted sier nesten det samme.

Det var en annen som drakk gallen og eddikvinen; det var ikke jeg. De slo meg med røret ; det var en annen,Simon, som bar korsetpå sine skuldre. Det var en annen de satte tornekronen på. Men jeg gledet meg i det høye over deres villfarelse. Og lo av deres uvitenhet


Etter at Jesus var drept på korset var johannes sørgmodig sier johannesapokryfene..men han fikk ett mystisk visjon av treenigheten..

""Johannes forteller at mens han sørget ble himlene åpnet, og hele skapningen som er under himmelen skinte og verden skalv. Jeg ble redd og jeg så EN lignelse med mange skikkelser i lyset og lignelsen hadde tre skikkelser. Johannes spør hvem han ser, og får til svar "han sa til meg: Johannes, Johannes hvorfor tviler du, og hvorfor er du redd?
JEG ER den som bestandig er med deg. JEG ER Faderen,JEG ER Moderen, JEG ER Sønnen..""

Dette er den gnostiske beskrivelse av Gud, noen kjenner den kanskje igjen i dogmene til den katolske kirke som den treenige Gud..

En legger merke til at JEG ER(ego eimi) er brukt foran hver av skikkelsene inkl. den ene ligning som fremstiller den ENE Gud.

Denne trinitanske formel var velkjent i gresk guddomslære og også i egyptisk, så det var naturlig for gnostikerne å bruke det de kjente for å beskrive Gud, og samtidig var det viktig å distansere seg fra den hevngjerrige Gud som de ortodokse kristne og jødene bekjente..

Forøvrig mente gnostikerne at det var hovmod å hevde at Gt's Gud var den ene Gud, dette mente de var en rolle han bare hadde tiltatt seg urettmessig..
Noe de gnostiske skrifter også beskriver

johannes apokryfene sier.."Jeg er en nidkjær Gud, og det er ingen annen gud ved siden av meg. Men idet han sa dette, viste han englene at der finnes en annen Gud; for var det ingen andre, hvem skulle han da være nidkjær mot? da begynte moderen(DHÅ) å bli bedrøvet.."

Andre gnostiske skrifter sier dette.. " Skaperen ble hovmodig i sin ånd og roste seg selv over alle ting som var under ham, og ropte ut. Jeg er Far og Gud, og over meg er det ingen.Men da hans mor hørte ham tale slik, ropte hun mot ham ikke lyv Ialdabaoth.(Demiurgen Gt's Gud)


Jødene ble sett på som ett primitivt folk av grekerne og romerne og det lå nok mye av det bak den grekiske form for kristendom, og ønsket om å skille kristendommen fra den jødiske arv var tydelig i gnostikernes skrifter inkl. Valentinus.
Den distanseringen ble tydeligere etteri keiser Trajans tid, hvor han etter å ha slått ned ett jødisk opprør kalte landet Palestina som var Israels gamle erkefiende...
Selv om mange av de kristne på den tiden begyte å distansere seg fra sin jødiske arv, var det mange oppriktige kristne som holdt fast på apostlenes lære om den ene Gud fader og hans Messias og støttet Israel.

Dette er bare ett kort sammendrag om Valentinus syn på gudommen..men også hans uhyre negative syn på jødenes og de ortodokse kristnes ene Gud.
Jeg kommer muligens med enda ett innlegg som tar for seg hovedkampen i urkirken.
Dvs. gnostikernes påstand om Jesu to naturer og tilhørende inkarnasjon.