I denne del tar jeg for meg den gnostiske lærer/dikter Valentinus (100-160 e.kr).. Hvem er så denne mann som kirkefaderen Ireanus hadde de største disputter med.
Det kan være en fordel og lese de to delene jeg har skrevet før om den gnostiske lære før en går på del tre.. Her er vranglære 1 og vranglære 2
Som alle gnostikere så hevdet Valentinus å ha blitt lært opp av enten en apostlene eller noen som stod meget nær disse, dette ble hevdet for at de skulle ha tyngde til å hevde at de hadde noe apostolisk over budskapet.
Valentinus hevdet å være lært opp av Theudas en av Paulus disippler som hevdet at han hadde motatt hemmelige budskap av Paulus, det han bare underviste de innvidde..
Forøvrig er ikke dette en uvanlig fremstilling alle gnostiske forfattere hevdet at de hadde motatt såkalt hemmelig lære fra de forskjellige apostlene.
Derfor fantes det en mengde gnostiske evangelier i det andre århundret e. kristus..
De mest kjente er..
1. Fillipevangeliet (antagelig skrevet av en av tillhengerene til Valentinus)
2.Thomasevangeliet, Thomas barneevangelie
3. Maria magdalena evangeliet
4. Johannes apokryfene
5. Peter apokalypsen + mange flere
Disse brev/evangelier hevdet å ha hemmeligheter (apokyfer) om det åndelige budskap som apostlene bare lærte ut til de innvidde..dvs de som hadde fått vekket opp den guddommelige gnisten inni seg..
For de tidlige kirkefedre var disse brev/evangelier helt forkastelige fordi, de nedprioriterte Jesu verk på korset og snudde opp ned på det apostlene hadde forkynt i sine brev..
Slik sett falt Valentinus inn under samme karakteristikk, men Valentinus var en mye bedre taktikker enn Markion selv om de prediket mye av det samme budskap, så unnlot Valentinus å bli utestengt fra de ortodokse menigheter, ved å "tilsynelatende" bekjenne den ene Gud Fader som de ortodokse tilbad.
Som alle gnostikere ville heller ikke valentinerene tilbe den ene Gud fader som var himmelen og jordens skaper, men de ville tilbe sin treenige Gud som også gikk under navnet Den himmelske Far..
Så hvordan så da Valentinus på den himmelske far, hvordan ville han beskrive ham?
Gnosis betyr kunnskap på gresk, og når Valentinus beskriver sin Gud så må han bruker ord fra både gresk filosofi og hebreiske ord som kan deffinere kjønn..
All filosofi tar for seg noe jordisk og utfra det former man en åndelig lære utfra logikk.
Dvs. guddommen må da bestå av mannlig og kvinnelige egenskaper slik det også er på jorden.
Valentinus begynner slik..I utgangspunktet lar ikke Gud lar seg forklare da han ikke har latt seg beskrive, men Valentinus ser for seg en dyade (to i en) hvor den ene siden består av Den usigelige, dypet, urfaderen (alle greske hankjønnsord) og på den andre siden nåden,tausheten, kjødet og "Altets mor"
Denne todeligen begrunner gnostikerne med da Gud sa la OSS skapte menneskene i vårt bilde 1.mos1.
De ser da helt bort fra kapittel to i moseboken hvor det står om HVORDAN Gud skapte mennesket av mold..men de har en teori også hvordan Adam ble til, for i motsetting til Eva så er Adam den eneste skapte. Eva har en spesiell rolle blant gnostikerne som livgiveren.
De tolket altså OSS (elohim) som at Gud måtte være både kvinne og mann..
Likevel er altets mor over den himmelske far som "Altets mor", samtidig som hun er den som føder det den himmelske far (altet) byder skal skje..
For å gjøre det enda litt mer vanskelig, så er DHÅ i utgangspunktet ett intetkjønnord, men det løses ved å bruke det hebraiske ord for ånd som er ruah, dette er nemlig hunkjønn..
Normalt sett føder Altet sammen med DHÅ, men Valentinus forklarer at hun(Dhå) engang ville føde selv og begjærte seg selv tvekjønnet, utfra denne stilling fødte hun verdenskaperen dvs. Gt's Gud. Demiurgen, "den perfekte håndverker"
Gt's Gud var det Jødene og de ortodokse kristne tilbad som sin Gud, men de som hadde fått høyere gnosis(kunnskap, innsikt) tilbad den himmelske far (altet) som altså var OSS (elohim) i 1.mos.1
Hvordan ble så denne dyade til en triade(tre i en) , jo det skjedde når sønnen skulle vekke lysgnisten i menneskene og befri dem fra deres legemer som holdt dem i fangenskap av GT's Gud demiurgen. Det at den himmelske far og sønnen er ett ser man bla. i ett skriftsted i fillipevangeliet..
Ett enkelt navn blir ikke uttalt i verden, navnet som Faderen ga til Sønnen; det er navnet over alle ting: Faderens navn. For sønnen ville ikke blitt Far hvis han ikke var ikledd Faderens navn. De som har dette navnet vet det, men de sier det ikke. Men de som ikke har det vet det ikke.
Dette skriftstedet sier rett ut at sønnen også er faderen eller også en funksjon av ham.
Sagt med mer kjente ord sønnen var ett med faderen dvs. EN , og denne enhet som også er to ble inkarnert i ett mennesklig legeme..
Altet og DHÅ (ruah, sofia) unnfanget kristus gjennom maria..DHÅ og maria kunne ikke unnfange alene da begge var hunkjønn, men vha Altet så ble sønnen til..derfor sier det gnostiske filipsbrevet dette..
Noen sa, "Maria unnfanget ved Den Hellige Ånd." De tar feil. De vet ikke hva de sier. Når unnfanget en kvinne ved en kvinne? Maria er jomfruen som ingen kraft hadde gjort uren. Hun er et stort anstøt for Hebreerne, som er apostlene og de apostoliske menn. Denne jomfruen som ingen kraft hadde gjort uren [...] kreftene gjør seg selv urene. Og Herren ville ikke ha sagt "Min Far som er i Himmelen" (Mt 16:17), hvis han ikke hadde hatt en annen far, men han ville ganske enkelt ha sagt "Min far".
Samtidig ser man at dette gnostiske skriftsted også understreker at den himmelske far ikke er den samme som apostlene prediket.
Jesus Kristus var ett med den himmelske far og endel av denne dyade, men først måtte sønnen frigjøres sin inkarnerte kropp og komme ut i frihet og demiurgen(jahve) måtte få pine den menneklige del av Jesus..for å få sitt offer.
Så i og med at den himmelske far og sønnen var ett dvs. EN så kunne den åndelige krisus være både på jorden og samtidig være far i himmelen. Mens den mennesklige del av Jesu natur ble på jorden.
Gnostikerne hevdet at det ikke var kristus som led men en annen, for hvordan kunne en ånd lide, hvordan kunne en Gud dø? Så ut av det måtte den logiske sluttning bli at Jesus kristus hadde to naturer.. Dette sier Peterapokalypsen om korsfestelsen..
Jeg så hvordan han tilsynelatende ble grepet av dem og jeg sa: Hva er det jeg ser Herre? Er det virkelig deg de tar? Og holder du fast ved meg? Og hamrer de fast en annens føtter og hender?
Hvem er han over korset, han som gleder seg å ler. Frelseren sa til meg: Han du så glede seg og le over korset er den levende Jesus. Men han de driver naglene inn i hendene og føttene på, er hans legemlige del, som tar hans plass. De ydmyker det som forble i hans lignelse. Og se på ham, se på meg.
I dette skriftstedet ser man tydelig disse to naturer som gnostikerne hevdet Jesus hadde..
Ett annet gnostisk skriftsted sier nesten det samme.
Det var en annen som drakk gallen og eddikvinen; det var ikke jeg. De slo meg med røret ; det var en annen,Simon, som bar korsetpå sine skuldre. Det var en annen de satte tornekronen på. Men jeg gledet meg i det høye over deres villfarelse. Og lo av deres uvitenhet
Etter at Jesus var drept på korset var johannes sørgmodig sier johannesapokryfene..men han fikk ett mystisk visjon av treenigheten..
""Johannes forteller at mens han sørget ble himlene åpnet, og hele skapningen som er under himmelen skinte og verden skalv. Jeg ble redd og jeg så EN lignelse med mange skikkelser i lyset og lignelsen hadde tre skikkelser. Johannes spør hvem han ser, og får til svar "han sa til meg: Johannes, Johannes hvorfor tviler du, og hvorfor er du redd?
JEG ER den som bestandig er med deg. JEG ER Faderen,JEG ER Moderen, JEG ER Sønnen..""
Dette er den gnostiske beskrivelse av Gud, noen kjenner den kanskje igjen i dogmene til den katolske kirke som den treenige Gud..
En legger merke til at JEG ER(ego eimi) er brukt foran hver av skikkelsene inkl. den ene ligning som fremstiller den ENE Gud.
Denne trinitanske formel var velkjent i gresk guddomslære og også i egyptisk, så det var naturlig for gnostikerne å bruke det de kjente for å beskrive Gud, og samtidig var det viktig å distansere seg fra den hevngjerrige Gud som de ortodokse kristne og jødene bekjente..
Forøvrig mente gnostikerne at det var hovmod å hevde at Gt's Gud var den ene Gud, dette mente de var en rolle han bare hadde tiltatt seg urettmessig..
Noe de gnostiske skrifter også beskriver
johannes apokryfene sier.."Jeg er en nidkjær Gud, og det er ingen annen gud ved siden av meg. Men idet han sa dette, viste han englene at der finnes en annen Gud; for var det ingen andre, hvem skulle han da være nidkjær mot? da begynte moderen(DHÅ) å bli bedrøvet.."
Andre gnostiske skrifter sier dette.. " Skaperen ble hovmodig i sin ånd og roste seg selv over alle ting som var under ham, og ropte ut. Jeg er Far og Gud, og over meg er det ingen.Men da hans mor hørte ham tale slik, ropte hun mot ham ikke lyv Ialdabaoth.(Demiurgen Gt's Gud)
Jødene ble sett på som ett primitivt folk av grekerne og romerne og det lå nok mye av det bak den grekiske form for kristendom, og ønsket om å skille kristendommen fra den jødiske arv var tydelig i gnostikernes skrifter inkl. Valentinus.
Den distanseringen ble tydeligere etteri keiser Trajans tid, hvor han etter å ha slått ned ett jødisk opprør kalte landet Palestina som var Israels gamle erkefiende...
Selv om mange av de kristne på den tiden begyte å distansere seg fra sin jødiske arv, var det mange oppriktige kristne som holdt fast på apostlenes lære om den ene Gud fader og hans Messias og støttet Israel.
Dette er bare ett kort sammendrag om Valentinus syn på gudommen..men også hans uhyre negative syn på jødenes og de ortodokse kristnes ene Gud.
Jeg kommer muligens med enda ett innlegg som tar for seg hovedkampen i urkirken.
Dvs. gnostikernes påstand om Jesu to naturer og tilhørende inkarnasjon.
onsdag 20. januar 2010
lørdag 16. januar 2010
Treenighetslærens okkulte opphav
Etter to måneders disputt med treenihetsfantastene på kristenblogg ønsker jeg å samle litt inntrykk..
Det som forundrer meg mest med denne lære er hviket engasjement den fører til, jeg har ikke møtt større motstand i noe emne enn i dette.
Om det var en lære som var klart beskrevet i bibelen så var det forøvrig greit, men den ENESTE plass den er klart beskrevet er i de katolske dogmer og den danner selve grunnmuren i den katolske kirkes lære..
All den tid jeg har skrevet på bloggen så er det ingen som har vansker med å se at den katolske kirke er på gyngende grunn læremessig, og mange harmdirrende innlegg er blitt skrevet om at bla. antikrist skal utgå fra den katolske kirke..Om det er så og at dette er som å si amen i kirken.
Hvorfor blir da så mange harmdirrende når selve grunnmuren for den katolske kirke tas opp?
Selv sindige bibeltro ellers nøkterne mennesker mister hodet her så det må være noe med den katolske kirkes lære som rører selve trosgrunnlaget, og om det rører trosgrunnlaget da bør man VITE hva som predikes om man så iherdig forsvarer den...
Jeg har det siste året samlet inntrykk og dels blitt sjokkert hvor lite treenighetsdogmet har med opprinnelig kristen tro å gjøre..
Heldigvis har jeg i MIN tro aldri prediket en ren treenighet, men holdt meg til det jeg så allerede som nyfrelst og fri fra alle kirkelige dogmer..
Jeg har hele tiden holdt meg til at det er tre i Guddommen, men hvor alle er enige om i kjærlighet til den ene å følge den enes vilje dvs. faderens.
For å stå på dette syn har jeg fått hogg, endog av dem som egentlig bekjenner dette syn selv, men har vært bedre å pakke budskapet inn slik at det ikke oppdages..
Jeg ser at man kan i grunnen mene hva man vil innen dette emnet bare ikke si høyt at Faderen er den ENE Gud, det er helligbrøde.
Så for å forstå litt hvorden denne lære har sin opphav så må man gå litt inn i historien, for heldigvis så er det meste av denne lære sporbart i kirkehistorie/vanlig historie og i de nye bøker om den gnostiske lære i urkirken.
Alt starter når de første kristne begynner å forkynne evangeliet for hedningene.
Fakta er at kristendommen startet i jødeland, først Jesus, og deretter disipplene(lærlingene) som ble til apostlene som betyr utsendt.
Sentralt for all jødisk lære og selve TROS grunnlaget var at Gud var en..dette var helt udiskutabelt..og noe også Jesus prediket.
Når så evangeliet kom ut til hedningene så var ikke dette lenger en vedtatt sannhet, men en sannhet med modifikasjoner..
En av de første som hevdet dette ikke var den fulle sannhet var markion han hevdet at det var flere enn en Gud..
Dvs. Gt's hevngjerrige Gud og den himmelske far som var Kristi gode kjærlighetsfulle far.
Denne lære ble sett på som kjetteri på den tiden, og Policarp tok frem storskytset for å beskrive Makion , han kalte han satans førstefødte, eller antikrist.
Marcion var den første som beskrev kristus som en Gud.. Legg merke til at jeg taler om Kristus ikke Jesus her. De gnostiske skilte mellom de to navnene.
For å gjøre en lang historie kort, Markion hevdet at Jesus kristus hadde to naturer..
Den jordiske som var skapt av den hevngjerrige demiurg dvs. gt's Gud som var 100% menneske og som gikk under navnet Jesus.
Kristus derimot var annerledes han var sønn av den himmelske Gud, men også EN med kristus..dvs 100% Gud.
Siden den himmelske Gud stod over demiurgen i GT så stod kristi natur høyere enn den som led dvs. Jesu natur.
Hvordan kunne han hevde dette?
Da må man gå til gresk filosofi og til gudeverdenen rundt middelhavet..
Den som passer best til Markions himmelske Gud er en egyptisk trenighet, bestående av Osiris, horus og Isis..
Her er det også en hevngjerrig gud som heter Seth.
Osiris kort fortalt var den mest populære Gud i egyptisk gudelære og Horus var sønn av Isis og Osiris..
Osiris og Isis var søsken..
Så hvordan flettet Marcion dette inn i sin teologi?
Kristus i dette tilfellet kan sammenlignes med Horus som var ett med sin far, Horus var dessuten også den inkranerte Osiris, og tok hevn mot den ærgjerrige seth(demuirgen) som hadde drept Osiris og gjort ham til de dødes Gud..
Horus er i tillegg solgud, og månegud, da det ene øyet var månen og det andre solen.. Osiris/Horus øye er en trekant med ett øye inni.
Videre så er Isis brukt/omskapt til sofia . Sofia er ifølge gnostisk lære både mor til kristus, søster av faderen..og beskrevet som DHÅ
Her er en kort beskrivelse om hvordan gnostikerne så på skapelsen..
"- I begynnelsen eksisterte en lysverden, hvor alt var velstand og godhet, og hvor Faderen skapte vesener ut av seg selv. Men ett av disse lysvesenene - Sofia, visdommen - kommer på at hun vil skape på egen hånd. Det går galt, og hun skaper et slags misfoster som er denne verdens skapergud. Han er en gnostisk variant av den gammeltestamentlige Jahve, og representerer et fall i guddommen. Denne verdensskaperen, Demiurgen, går i gang med å skape vesener som en forkvaklet etterligning av lysverdenen, og frembringer blant annet 365 englelignende vesener. Sammen skaper de mennesket, og fengsler menneskene i materien og under skjebnens jerngrep, for å holde lysgnisten i dem fanget."
Disse tankene som markion kom med ble godt mottat av alle som savnet ett alternativ til til den ENE Gud de ortodokse pekte på..og ble meget populært i sin samtid.
Så hva har da Markions lære felles med den katolske kirkes, mye vil jeg si..
Begge bruker filosofiske beskrivelser og okkulte guder til å beskrive sin Gud.
Hentet fra den katolske katekisme 251. (170) For å uttrykke Treenighetsdogmet måtte Kirken utarbeide en egen terminologi ved hjelp av uttrykk hentet fra filosofien, slik som "vesen" (substantia, ousia), "person" (persona, hypostasis), "forhold" (relatio), osv. Den underkastet ikke dermed troen menneskelig visdom, men gav en ny og til da uhørt mening til begreper som nå også skulle betegne et uutsigelig mysterium, "uendelig hevet over alt vi kan fatte etter menneskers mål".261
Dette er også hentet fra den katolske kirkes katekisme
261. Den Hellige Treenighets mysterium er det grunnleggende mysterium i kristen tro og kristent liv. Gud alene kan gi oss å kjenne det, og Han åpenbarer seg som Fader, Sønn og Hellig Ånd.
Her ser man tydelig den gnostiske tanke, Gud er adskilt fra sin funksjoner, slik den ene Gud fremstilles her så er verken Faderen, Sønnen , eller DHÅ annet enn funksjoner som den ENE Gud åpenbarer seg gjennom..
Om man ser litt på den gnostiske skapelse, så er den himmelske far en som skaper vesner(filosofisk utrykk) ut av seg selv en av disse vesner er Sofia(DHÅ) hun igjen skaper GT's Gud som skaper jorden og livet på denne. disse vesner er vesner som alle utgår fra den ENE Himmelske far.
DHÅ(sofia) er mor både til kristus og GT's Gud som er jødenes ENE Gud..
Her ser man den tidlige erstatningsteologi, hedningen har fått del av den gode himmelske Gud, mens jødene dyrker den hevngjerrige GT's Gud Jahve..
Så om man går videre til det berømmelige kirkemøtet i Nikea i 325, som Konstantin sammenkalte.
Ikke i iveren for å se sannheten , men for å styrke enheten i kirken, og derved styrke sin makt politisk .
Lite tyder på at kontstantin hadde noe kristent ståsted da han var med å formulere treenighetslæren, som egentlig var ett gjensvar mot arianismen som hevdet at kristus ikke var Gud, ei heller at han var født(enbåren) av Gud, men skapt på lik linje som det skapte.
Keiseren sies å ha vært meget aktiv i dette møtet og mange av de ca 250 biskoper som var tilstede kjente seg tvunget til å underskrive dekretet.. To biskoper distanserte deg og ville ikke underskrive..
Ellers er det viktig at de 250 biskoper utgjorde ca 15% av biskopene på den tiden, de resterende 85% møtte ikke opp til Kontantins store irritasjon..
Det er også viktig å huske at det ikke var selve treenighetsdogmet som ble vedtatt på dette møtet da DHÅ ikke var diskusjonstema på dette kirkenmøtet...
Det som ble diskutert var Jesu stilling i Gud, enten var han født av Gud eller skapt av Gud.
Egentlig er verken Arianismens ene Gud, eller treenighetens ene Gud så veldig forskjellige..
treenigheten hevder at den ene Gud føder fuksjoner ut av seg selv..
Arianismen hevder at den ene Gud skaper funksjoner ut av seg selv..
Så forskjellen står mellom disse ord føde/skape.
Så hva er da forskjellen utfra den urkirkelige tanke rundt Guddommen.
Egentlig er den ikke så vanskelig, men det krever at man legger bort dogmer og andre impulser og prøver å gripe det enkle..
Bibelen sier at Gud fader er den ENE Gud fra evighet til evighet..
Faderen er opphav til BÅDE det fødte og det skapte..
Bibelen sier at Jesus er det første Faderen frembrakte (enbåren)..
Englene er også fødte gudebarn, men ikke enbåren.
Adam er den første av det skapte og kalles også Guds sønn.
Så om man sammenstiller dette så ser man at både det fødte og det skapte kommer fra den ENE nemlig Gud fader..
Det fødte er evig, mens det skapte er dødelig, men slik var det ikke i begynnelsen..
Før Adam syndet var også Adam udødelig..døden kom inn ved syndefallet.
Så hva gjorde så Gud fader for å gjennopprette sitt fullkomne verk? Jo han spurte sin sønn, vil du være den som gjennoppretter riket for meg? Som lønn skal du få jorden til eie og jeg skal opphøye deg til konge med samme makt som meg..
salm.2.7 Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag. 8 Be meg, så gir jeg deg folkene til arv og hele jorden til eie.
Hva sier så Jesus til Faderen..
hebr. 10 5 Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg; 6 brennoffer og syndoffer har du ingen glede av. 7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.
Altså slaktoffer og offergaver ville Gud fader ikke ha, det var med andre ord ikke godt nok..så det Gud da sier er ...Sønn du må være det offer jeg vil ha, bare du kan sone synden min andre sønn Adam gjorde mot meg..
Til det svarer Jesus selvsagt far , det å gjøre din vilje er min glede.
Det er i midlertidig viktig å huske at Jesus gjorde dette offer helt frivillig ikke av tvang, av to grunner dvs. at han elske sin far , men også at han elsket sine søsken menneskebarna.
joh.10.17 Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. 18 Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.»
Hensikten med Jesu offer er enkel, det er også beskrevet med enkle ord i hebreerbrevet.
hebr.2.10 For Gud, som er endemål og opphav for alt, han ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. 12 Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine søsken og lovsynge deg i forsamlingen.
Så om jeg skal forsøke å komme med en konklusjon:
1. Gnosismen hevder at Gud er flere enn en, men det er en forskjell i guddomsmakt. Altså forskjellig autoritet mellom Gudene. Dvs at den himmelske far fra står over alle gudene under seg inkl. de mennesker som har fått kristusbevisshet (dvs. fått vekket lysgnisten inni seg),de er også guder.
2. Treenigheten sier at det er EN Gud som har tre helt like funksjoner (altså INGEN autoritesforskjell) som Gud selv (dvs. den ene) bestemmer hvordan disse tre åpenbarer seg.. Gud er verken faderen, sønnen eller dhå, men summen av dem.
3. Arianismen hevder at den ene Gud er den ENE fra evighet til evighet, alt det andre er skapt.
ergo blir Jesus og dhå bare skapte funksjoner av faderen.
Urkirken slik jeg har forstått læren hevder at Faderen ser på både det fødte og det skapte som sin familie, han gjør ingen forskjell på det skapte og det fødte når det gjelder å innlemme dem i sin familie..
Det er forøvrig en forskjell og det kommer til uttrykk i forhold til djevelen og de englene som fulgte ham, det er ingen vei tilbake for ham og hans engler, de er fortapt. Det finnes ingen offer for hans synd.
Djevelen og hans engler er født ikke skapte, og kommer også fra den ENE.
Djevelen slik jeg leser er ikke derved fri til å forderve menneker slik han selv vil, men må ha tillatelse for å prøve menneskene... av Faderen.
Det ser man tydelig i historien om job.
Det jeg også ser tydelig er at djevelen er Guds tjener i den grad at han prøver troen til mennekser dvs han anklager/baktaler dem innfor Gud fader.
I tillegg har han har fått lov å forvanske frelsesveien med sin store visdom gjennom alle de religioner og rettninger han har skapt..
slik sett er han med å forvirre mennesker slik at de ikke ser Gud faders enkle budskap,
Detblir rett og slett FOR lett.. for den mennesklige hjerne vil så gjerne fremstå som vis og sidestillt med Gud..
Det var det satan (slangen-forføreren) lokket med i edens hage..DU kan bli som Gud å kjenne godt og ondt, denne hovmod har ligget latent i menneskehjertet siden den tid.
Derfor har Gud valgt å åpenbare sin visdom for de enfoldige, de umyndige, de naive, de som ingenting er i seg selv..og hensikten?
Det sier Paulus med enkle ord..
1.kor.1.18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 Det står jo skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet 20 Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? 21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap som vi forkynner. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
Det kan skrives mye mer om dette emnet, men da blir det fort for avansert, og jeg ønsker ikke å bidra til ytterligere forvansking, men å klargjøre forskjellene..
Det som forundrer meg mest med denne lære er hviket engasjement den fører til, jeg har ikke møtt større motstand i noe emne enn i dette.
Om det var en lære som var klart beskrevet i bibelen så var det forøvrig greit, men den ENESTE plass den er klart beskrevet er i de katolske dogmer og den danner selve grunnmuren i den katolske kirkes lære..
All den tid jeg har skrevet på bloggen så er det ingen som har vansker med å se at den katolske kirke er på gyngende grunn læremessig, og mange harmdirrende innlegg er blitt skrevet om at bla. antikrist skal utgå fra den katolske kirke..Om det er så og at dette er som å si amen i kirken.
Hvorfor blir da så mange harmdirrende når selve grunnmuren for den katolske kirke tas opp?
Selv sindige bibeltro ellers nøkterne mennesker mister hodet her så det må være noe med den katolske kirkes lære som rører selve trosgrunnlaget, og om det rører trosgrunnlaget da bør man VITE hva som predikes om man så iherdig forsvarer den...
Jeg har det siste året samlet inntrykk og dels blitt sjokkert hvor lite treenighetsdogmet har med opprinnelig kristen tro å gjøre..
Heldigvis har jeg i MIN tro aldri prediket en ren treenighet, men holdt meg til det jeg så allerede som nyfrelst og fri fra alle kirkelige dogmer..
Jeg har hele tiden holdt meg til at det er tre i Guddommen, men hvor alle er enige om i kjærlighet til den ene å følge den enes vilje dvs. faderens.
For å stå på dette syn har jeg fått hogg, endog av dem som egentlig bekjenner dette syn selv, men har vært bedre å pakke budskapet inn slik at det ikke oppdages..
Jeg ser at man kan i grunnen mene hva man vil innen dette emnet bare ikke si høyt at Faderen er den ENE Gud, det er helligbrøde.
Så for å forstå litt hvorden denne lære har sin opphav så må man gå litt inn i historien, for heldigvis så er det meste av denne lære sporbart i kirkehistorie/vanlig historie og i de nye bøker om den gnostiske lære i urkirken.
Alt starter når de første kristne begynner å forkynne evangeliet for hedningene.
Fakta er at kristendommen startet i jødeland, først Jesus, og deretter disipplene(lærlingene) som ble til apostlene som betyr utsendt.
Sentralt for all jødisk lære og selve TROS grunnlaget var at Gud var en..dette var helt udiskutabelt..og noe også Jesus prediket.
Når så evangeliet kom ut til hedningene så var ikke dette lenger en vedtatt sannhet, men en sannhet med modifikasjoner..
En av de første som hevdet dette ikke var den fulle sannhet var markion han hevdet at det var flere enn en Gud..
Dvs. Gt's hevngjerrige Gud og den himmelske far som var Kristi gode kjærlighetsfulle far.
Denne lære ble sett på som kjetteri på den tiden, og Policarp tok frem storskytset for å beskrive Makion , han kalte han satans førstefødte, eller antikrist.
Marcion var den første som beskrev kristus som en Gud.. Legg merke til at jeg taler om Kristus ikke Jesus her. De gnostiske skilte mellom de to navnene.
For å gjøre en lang historie kort, Markion hevdet at Jesus kristus hadde to naturer..
Den jordiske som var skapt av den hevngjerrige demiurg dvs. gt's Gud som var 100% menneske og som gikk under navnet Jesus.
Kristus derimot var annerledes han var sønn av den himmelske Gud, men også EN med kristus..dvs 100% Gud.
Siden den himmelske Gud stod over demiurgen i GT så stod kristi natur høyere enn den som led dvs. Jesu natur.
Hvordan kunne han hevde dette?
Da må man gå til gresk filosofi og til gudeverdenen rundt middelhavet..
Den som passer best til Markions himmelske Gud er en egyptisk trenighet, bestående av Osiris, horus og Isis..
Her er det også en hevngjerrig gud som heter Seth.
Osiris kort fortalt var den mest populære Gud i egyptisk gudelære og Horus var sønn av Isis og Osiris..
Osiris og Isis var søsken..
Så hvordan flettet Marcion dette inn i sin teologi?
Kristus i dette tilfellet kan sammenlignes med Horus som var ett med sin far, Horus var dessuten også den inkranerte Osiris, og tok hevn mot den ærgjerrige seth(demuirgen) som hadde drept Osiris og gjort ham til de dødes Gud..
Horus er i tillegg solgud, og månegud, da det ene øyet var månen og det andre solen.. Osiris/Horus øye er en trekant med ett øye inni.
Videre så er Isis brukt/omskapt til sofia . Sofia er ifølge gnostisk lære både mor til kristus, søster av faderen..og beskrevet som DHÅ
Her er en kort beskrivelse om hvordan gnostikerne så på skapelsen..
"- I begynnelsen eksisterte en lysverden, hvor alt var velstand og godhet, og hvor Faderen skapte vesener ut av seg selv. Men ett av disse lysvesenene - Sofia, visdommen - kommer på at hun vil skape på egen hånd. Det går galt, og hun skaper et slags misfoster som er denne verdens skapergud. Han er en gnostisk variant av den gammeltestamentlige Jahve, og representerer et fall i guddommen. Denne verdensskaperen, Demiurgen, går i gang med å skape vesener som en forkvaklet etterligning av lysverdenen, og frembringer blant annet 365 englelignende vesener. Sammen skaper de mennesket, og fengsler menneskene i materien og under skjebnens jerngrep, for å holde lysgnisten i dem fanget."
Disse tankene som markion kom med ble godt mottat av alle som savnet ett alternativ til til den ENE Gud de ortodokse pekte på..og ble meget populært i sin samtid.
Så hva har da Markions lære felles med den katolske kirkes, mye vil jeg si..
Begge bruker filosofiske beskrivelser og okkulte guder til å beskrive sin Gud.
Hentet fra den katolske katekisme 251. (170) For å uttrykke Treenighetsdogmet måtte Kirken utarbeide en egen terminologi ved hjelp av uttrykk hentet fra filosofien, slik som "vesen" (substantia, ousia), "person" (persona, hypostasis), "forhold" (relatio), osv. Den underkastet ikke dermed troen menneskelig visdom, men gav en ny og til da uhørt mening til begreper som nå også skulle betegne et uutsigelig mysterium, "uendelig hevet over alt vi kan fatte etter menneskers mål".261
Dette er også hentet fra den katolske kirkes katekisme
261. Den Hellige Treenighets mysterium er det grunnleggende mysterium i kristen tro og kristent liv. Gud alene kan gi oss å kjenne det, og Han åpenbarer seg som Fader, Sønn og Hellig Ånd.
Her ser man tydelig den gnostiske tanke, Gud er adskilt fra sin funksjoner, slik den ene Gud fremstilles her så er verken Faderen, Sønnen , eller DHÅ annet enn funksjoner som den ENE Gud åpenbarer seg gjennom..
Om man ser litt på den gnostiske skapelse, så er den himmelske far en som skaper vesner(filosofisk utrykk) ut av seg selv en av disse vesner er Sofia(DHÅ) hun igjen skaper GT's Gud som skaper jorden og livet på denne. disse vesner er vesner som alle utgår fra den ENE Himmelske far.
DHÅ(sofia) er mor både til kristus og GT's Gud som er jødenes ENE Gud..
Her ser man den tidlige erstatningsteologi, hedningen har fått del av den gode himmelske Gud, mens jødene dyrker den hevngjerrige GT's Gud Jahve..
Så om man går videre til det berømmelige kirkemøtet i Nikea i 325, som Konstantin sammenkalte.
Ikke i iveren for å se sannheten , men for å styrke enheten i kirken, og derved styrke sin makt politisk .
Lite tyder på at kontstantin hadde noe kristent ståsted da han var med å formulere treenighetslæren, som egentlig var ett gjensvar mot arianismen som hevdet at kristus ikke var Gud, ei heller at han var født(enbåren) av Gud, men skapt på lik linje som det skapte.
Keiseren sies å ha vært meget aktiv i dette møtet og mange av de ca 250 biskoper som var tilstede kjente seg tvunget til å underskrive dekretet.. To biskoper distanserte deg og ville ikke underskrive..
Ellers er det viktig at de 250 biskoper utgjorde ca 15% av biskopene på den tiden, de resterende 85% møtte ikke opp til Kontantins store irritasjon..
Det er også viktig å huske at det ikke var selve treenighetsdogmet som ble vedtatt på dette møtet da DHÅ ikke var diskusjonstema på dette kirkenmøtet...
Det som ble diskutert var Jesu stilling i Gud, enten var han født av Gud eller skapt av Gud.
Egentlig er verken Arianismens ene Gud, eller treenighetens ene Gud så veldig forskjellige..
treenigheten hevder at den ene Gud føder fuksjoner ut av seg selv..
Arianismen hevder at den ene Gud skaper funksjoner ut av seg selv..
Så forskjellen står mellom disse ord føde/skape.
Så hva er da forskjellen utfra den urkirkelige tanke rundt Guddommen.
Egentlig er den ikke så vanskelig, men det krever at man legger bort dogmer og andre impulser og prøver å gripe det enkle..
Bibelen sier at Gud fader er den ENE Gud fra evighet til evighet..
Faderen er opphav til BÅDE det fødte og det skapte..
Bibelen sier at Jesus er det første Faderen frembrakte (enbåren)..
Englene er også fødte gudebarn, men ikke enbåren.
Adam er den første av det skapte og kalles også Guds sønn.
Så om man sammenstiller dette så ser man at både det fødte og det skapte kommer fra den ENE nemlig Gud fader..
Det fødte er evig, mens det skapte er dødelig, men slik var det ikke i begynnelsen..
Før Adam syndet var også Adam udødelig..døden kom inn ved syndefallet.
Så hva gjorde så Gud fader for å gjennopprette sitt fullkomne verk? Jo han spurte sin sønn, vil du være den som gjennoppretter riket for meg? Som lønn skal du få jorden til eie og jeg skal opphøye deg til konge med samme makt som meg..
salm.2.7 Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag. 8 Be meg, så gir jeg deg folkene til arv og hele jorden til eie.
Hva sier så Jesus til Faderen..
hebr. 10 5 Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg; 6 brennoffer og syndoffer har du ingen glede av. 7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg.
Altså slaktoffer og offergaver ville Gud fader ikke ha, det var med andre ord ikke godt nok..så det Gud da sier er ...Sønn du må være det offer jeg vil ha, bare du kan sone synden min andre sønn Adam gjorde mot meg..
Til det svarer Jesus selvsagt far , det å gjøre din vilje er min glede.
Det er i midlertidig viktig å huske at Jesus gjorde dette offer helt frivillig ikke av tvang, av to grunner dvs. at han elske sin far , men også at han elsket sine søsken menneskebarna.
joh.10.17 Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. 18 Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.»
Hensikten med Jesu offer er enkel, det er også beskrevet med enkle ord i hebreerbrevet.
hebr.2.10 For Gud, som er endemål og opphav for alt, han ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. 12 Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine søsken og lovsynge deg i forsamlingen.
Så om jeg skal forsøke å komme med en konklusjon:
1. Gnosismen hevder at Gud er flere enn en, men det er en forskjell i guddomsmakt. Altså forskjellig autoritet mellom Gudene. Dvs at den himmelske far fra står over alle gudene under seg inkl. de mennesker som har fått kristusbevisshet (dvs. fått vekket lysgnisten inni seg),de er også guder.
2. Treenigheten sier at det er EN Gud som har tre helt like funksjoner (altså INGEN autoritesforskjell) som Gud selv (dvs. den ene) bestemmer hvordan disse tre åpenbarer seg.. Gud er verken faderen, sønnen eller dhå, men summen av dem.
3. Arianismen hevder at den ene Gud er den ENE fra evighet til evighet, alt det andre er skapt.
ergo blir Jesus og dhå bare skapte funksjoner av faderen.
Urkirken slik jeg har forstått læren hevder at Faderen ser på både det fødte og det skapte som sin familie, han gjør ingen forskjell på det skapte og det fødte når det gjelder å innlemme dem i sin familie..
Det er forøvrig en forskjell og det kommer til uttrykk i forhold til djevelen og de englene som fulgte ham, det er ingen vei tilbake for ham og hans engler, de er fortapt. Det finnes ingen offer for hans synd.
Djevelen og hans engler er født ikke skapte, og kommer også fra den ENE.
Djevelen slik jeg leser er ikke derved fri til å forderve menneker slik han selv vil, men må ha tillatelse for å prøve menneskene... av Faderen.
Det ser man tydelig i historien om job.
Det jeg også ser tydelig er at djevelen er Guds tjener i den grad at han prøver troen til mennekser dvs han anklager/baktaler dem innfor Gud fader.
I tillegg har han har fått lov å forvanske frelsesveien med sin store visdom gjennom alle de religioner og rettninger han har skapt..
slik sett er han med å forvirre mennesker slik at de ikke ser Gud faders enkle budskap,
Detblir rett og slett FOR lett.. for den mennesklige hjerne vil så gjerne fremstå som vis og sidestillt med Gud..
Det var det satan (slangen-forføreren) lokket med i edens hage..DU kan bli som Gud å kjenne godt og ondt, denne hovmod har ligget latent i menneskehjertet siden den tid.
Derfor har Gud valgt å åpenbare sin visdom for de enfoldige, de umyndige, de naive, de som ingenting er i seg selv..og hensikten?
Det sier Paulus med enkle ord..
1.kor.1.18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 Det står jo skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet 20 Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? 21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap som vi forkynner. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.
Det kan skrives mye mer om dette emnet, men da blir det fort for avansert, og jeg ønsker ikke å bidra til ytterligere forvansking, men å klargjøre forskjellene..
tirsdag 12. januar 2010
Urkirkens tro og praksis del 2
I del 1 om dette emnet tok jeg opp hvilken gudddom som ble bekjent i den kirke som sprang ut av apostlenes lære..
Punkt nr to i mine syv punkter er bekjennelsen av Jesus Kristus som Herre..
Du tenker kanskje at det gjør vi også idag. Det er forsåvidt riktig, men jeg tror de la betydelig mer i dette en vi gjør idag..
Urkirken bekjente seg til EN Gud, og de bekjente Jesus som Herre ikke Gud, og de bøyde ikke kne for noen andre enn faderen og sønnen, forsåvidt bøyde de kne for sine mennesklige herrer og myndigheter, men ikke som Gud og Herre....
I samfunnet rundt de første kristne var det ett mangfold av guder og herrer og mengder av statuer og bilder som mennesker bøyde kne for og tilbad..
Plutselig kom det en ny sekt som ikke hadde noe bilde og heller ikke noe statue de tilbad.
I tillegg tilbad de en usynlig Gud og hans sønn som døde som menneske dvs. som en forbryter på ett kors.
På den tiden var ikke korset forbundet med noe ærerikt, men den største skam..
Man kan nok utfra det konkludere med at samtiden med stor sannsynlighet oppfattet dem som ateister. I ett polyistisk samfunn var dette en stor belastning.
Det romerske samfunn var egentlig meget tolerant for de forskjellige religioner rundt middelhavet og romerne selv hadde mengder av guder som de tilbad, og de lånte også mange av sine naboers guder da spesielt egyptiske og greske guder..
Uroelementet Israel ble sett på som ett utskudd i det romerske riket, men så lenge de holdt seg på matten og ikke lagde bråk ble deres tro tolerert.
Utfra denne nasjon spredde læren om Jesus seg ut, vha. apostlene.
Først til jødene i Israel og så ut til jødene som levde ute i romeriket, unntaket var Paulus som tidlig forkynte for hedningene..
Uansett spredde denne lære seg sakte ut og tilhengerskaren økte, men det gikk ikke fort.
Selv om det skjedde mange under og tegn så var det mange som var skeptisk til denne "jødiske" ene Gud og hans Messias..og det var mange andre som drev på med "trolldomskunster" som også gjorde tegn og under.
Man tydelig i Paulus brev at det ikke var noen dans på roser å spre evangeliet.
2.tim-4.14 Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye vondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger. 15 Pass deg for ham, du også, for han har gått hardt imot læren vår.
2.kor11.24 Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene. 25 Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26 Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske brødre, 27 i arbeid og slit, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden. 28 I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene.
Stort sett fikk den nye religionen spre seg uten for mye motstand selv om apostlene som spredde evangeliet ble sterkt motarbeidet , mye pga. Pax Romana dvs. den romerske fred som varte i ca 200 år fra keiser Augustus til keiser Aurelius.
Det betydde at menneker kunne ferdes enkelt på de romerske gode veier .
I tillegg var gresk det allment talte språk i hele den regionenen som Alexander den store hadde lagt under seg. Disse områdene var nå under romersk styre.
De første store forfølgelsene av kristne begynte med Keiser Nero som trengte noen syndebukker etter storbrannen som la Roma i ruiner..
På den tid var denne lille sekt nærmest marinal og helt ubetydelig blant Romas store befolkning, Mengder av kristne ble arrestert av Neros styrker..
Så hvorfor forteller jeg dette?
Først for å fortelle hvor forskjellig samfunnet var for urkirkens kristne, men også for å gi ett bilde hvor vanskelig det var å hevde seg i dette polyistiske gudesamfunn med en EN Guds lære.
De kristne var mektig upopulære og sterkt mislikt og ble stigmatisert av sin samtid
Det var nok derfor Nero fant dem interresante som syndebukker.
Det var ikke noe stort tap i anseelse å anklage dem og det kunne kanskje øke keiserens anseelse i den romerske befolkning, og få fokuset bort fra de som hevdet at det var keiseren selv som stod bak brannen..
Når keiseren hadde anklaget dem som syndebukk for storbrannen så måtte han selvsagt sette makt bak anklagene, og her kommer bekjennelsen av Jesus som Sin ENE Herre inn..
De kristne kunne lett sluppet unna med å si at de tilbad og bøyde knefor keiseren, men veldig få ville bøye kne for keiser Nero som ble regnet som en gud i romerriket, ei heller ville de bøye kne for noen annen romersk gud.
Siden de ikke ville bøye kne for keiseren og de romerske guder ble de i tillegg for brannen anklaget for å være ateister, og som straff ble de utsatt for de grusomste gjerninger..
Under disse forfølgelsene vokste kirken med rekordfart, for disse mennekser som bekjente Jesus som Herre døde under ett slikt mot og med en slik verdighet at de som så dem dø ble overbevist at det måtte en Gud som stod bak deres store ro og glede selv i denne store nød.
Mennekser strømmet til for å få del og lære om denne ENE Gud og hans sønn Jesus Kristus som de bekjente som Herre og var villig å dø for.
Under denne store forfølgelse ble de kristne tvunget under jorden i det som omtales som katakombene, både Peter og Paulus møtte martyrdøden under Neros forfølgelser.
For den første apostoliske kirke så stod de ord Jesus hadde sagt HELT sentralt..så
matt.10.34 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. 35 Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor, 36 og en manns husfolk er hans fiender. 37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!
Om man leser disse ord som Jesus sier bokstavelig, slik ordlyden er....så er det ikke ett fredfyllt liv den kristne er lovet, men ett i kroppslig ufred , med vanskelige valg og en ektefødt villighet til å vende ryggen til alt som kan ta Jesu plass i livet.
Endog sier Jesus at han ikke godtar NOEN ANNEN plass en førsteplassen, endog ditt eget liv er underlagt troen på Jesus..
Når det er sagt er vi lovet hjertefred OM vi holder fast på kristi ord...
Om man ser det slikt det står UTEN å tolke det så er kostnaden for å vinne livet at man taper sitt eget mennesklige liv..
Denne pris var de første kristne villig å betale og Gud lønnet dem med en ufattelig glede og mot midt i forfølgelsene og motgangen.
Når dette er sagt så søkte ikke de første kristne forfølgelse, men den kom til dem uten anstrengelser..dvs uten at de søkte dem.
matt.5.10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
joh.15.18 Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. 19 Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. 20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. 21 Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld.
For de som hadde ventet ett forlystelsesbudskap så må jeg nok skuffe dere, det å følge i Jesu fotspor handler om å være villig å gå i de samme fotspor som den man bekjenner som Herre og mester gikk i.
Dette var det den apostoliske kirke bekjente,og etterlevde.
Jeg vil igjen avslutte med apostelen johannes ord om det å forbli i kristi lære..
2.joh.1.9 Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Far.
Neste emne vil være punkt 3, om å ta sitt kors opp hver dag.
Punkt nr to i mine syv punkter er bekjennelsen av Jesus Kristus som Herre..
Du tenker kanskje at det gjør vi også idag. Det er forsåvidt riktig, men jeg tror de la betydelig mer i dette en vi gjør idag..
Urkirken bekjente seg til EN Gud, og de bekjente Jesus som Herre ikke Gud, og de bøyde ikke kne for noen andre enn faderen og sønnen, forsåvidt bøyde de kne for sine mennesklige herrer og myndigheter, men ikke som Gud og Herre....
I samfunnet rundt de første kristne var det ett mangfold av guder og herrer og mengder av statuer og bilder som mennesker bøyde kne for og tilbad..
Plutselig kom det en ny sekt som ikke hadde noe bilde og heller ikke noe statue de tilbad.
I tillegg tilbad de en usynlig Gud og hans sønn som døde som menneske dvs. som en forbryter på ett kors.
På den tiden var ikke korset forbundet med noe ærerikt, men den største skam..
Man kan nok utfra det konkludere med at samtiden med stor sannsynlighet oppfattet dem som ateister. I ett polyistisk samfunn var dette en stor belastning.
Det romerske samfunn var egentlig meget tolerant for de forskjellige religioner rundt middelhavet og romerne selv hadde mengder av guder som de tilbad, og de lånte også mange av sine naboers guder da spesielt egyptiske og greske guder..
Uroelementet Israel ble sett på som ett utskudd i det romerske riket, men så lenge de holdt seg på matten og ikke lagde bråk ble deres tro tolerert.
Utfra denne nasjon spredde læren om Jesus seg ut, vha. apostlene.
Først til jødene i Israel og så ut til jødene som levde ute i romeriket, unntaket var Paulus som tidlig forkynte for hedningene..
Uansett spredde denne lære seg sakte ut og tilhengerskaren økte, men det gikk ikke fort.
Selv om det skjedde mange under og tegn så var det mange som var skeptisk til denne "jødiske" ene Gud og hans Messias..og det var mange andre som drev på med "trolldomskunster" som også gjorde tegn og under.
Man tydelig i Paulus brev at det ikke var noen dans på roser å spre evangeliet.
2.tim-4.14 Kobbersmeden Aleksander har gjort meg mye vondt. Herren skal gjengjelde ham etter hans gjerninger. 15 Pass deg for ham, du også, for han har gått hardt imot læren vår.
2.kor11.24 Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene. 25 Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. 26 Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske brødre, 27 i arbeid og slit, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden. 28 I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene.
Stort sett fikk den nye religionen spre seg uten for mye motstand selv om apostlene som spredde evangeliet ble sterkt motarbeidet , mye pga. Pax Romana dvs. den romerske fred som varte i ca 200 år fra keiser Augustus til keiser Aurelius.
Det betydde at menneker kunne ferdes enkelt på de romerske gode veier .
I tillegg var gresk det allment talte språk i hele den regionenen som Alexander den store hadde lagt under seg. Disse områdene var nå under romersk styre.
De første store forfølgelsene av kristne begynte med Keiser Nero som trengte noen syndebukker etter storbrannen som la Roma i ruiner..
På den tid var denne lille sekt nærmest marinal og helt ubetydelig blant Romas store befolkning, Mengder av kristne ble arrestert av Neros styrker..
Så hvorfor forteller jeg dette?
Først for å fortelle hvor forskjellig samfunnet var for urkirkens kristne, men også for å gi ett bilde hvor vanskelig det var å hevde seg i dette polyistiske gudesamfunn med en EN Guds lære.
De kristne var mektig upopulære og sterkt mislikt og ble stigmatisert av sin samtid
Det var nok derfor Nero fant dem interresante som syndebukker.
Det var ikke noe stort tap i anseelse å anklage dem og det kunne kanskje øke keiserens anseelse i den romerske befolkning, og få fokuset bort fra de som hevdet at det var keiseren selv som stod bak brannen..
Når keiseren hadde anklaget dem som syndebukk for storbrannen så måtte han selvsagt sette makt bak anklagene, og her kommer bekjennelsen av Jesus som Sin ENE Herre inn..
De kristne kunne lett sluppet unna med å si at de tilbad og bøyde knefor keiseren, men veldig få ville bøye kne for keiser Nero som ble regnet som en gud i romerriket, ei heller ville de bøye kne for noen annen romersk gud.
Siden de ikke ville bøye kne for keiseren og de romerske guder ble de i tillegg for brannen anklaget for å være ateister, og som straff ble de utsatt for de grusomste gjerninger..
Under disse forfølgelsene vokste kirken med rekordfart, for disse mennekser som bekjente Jesus som Herre døde under ett slikt mot og med en slik verdighet at de som så dem dø ble overbevist at det måtte en Gud som stod bak deres store ro og glede selv i denne store nød.
Mennekser strømmet til for å få del og lære om denne ENE Gud og hans sønn Jesus Kristus som de bekjente som Herre og var villig å dø for.
Under denne store forfølgelse ble de kristne tvunget under jorden i det som omtales som katakombene, både Peter og Paulus møtte martyrdøden under Neros forfølgelser.
For den første apostoliske kirke så stod de ord Jesus hadde sagt HELT sentralt..så
matt.10.34 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. 35 Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor, 36 og en manns husfolk er hans fiender. 37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!
Om man leser disse ord som Jesus sier bokstavelig, slik ordlyden er....så er det ikke ett fredfyllt liv den kristne er lovet, men ett i kroppslig ufred , med vanskelige valg og en ektefødt villighet til å vende ryggen til alt som kan ta Jesu plass i livet.
Endog sier Jesus at han ikke godtar NOEN ANNEN plass en førsteplassen, endog ditt eget liv er underlagt troen på Jesus..
Når det er sagt er vi lovet hjertefred OM vi holder fast på kristi ord...
Om man ser det slikt det står UTEN å tolke det så er kostnaden for å vinne livet at man taper sitt eget mennesklige liv..
Denne pris var de første kristne villig å betale og Gud lønnet dem med en ufattelig glede og mot midt i forfølgelsene og motgangen.
Når dette er sagt så søkte ikke de første kristne forfølgelse, men den kom til dem uten anstrengelser..dvs uten at de søkte dem.
matt.5.10 Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. 11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.
joh.15.18 Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først. 19 Hadde dere vært av verden, hadde verden elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra verden, og derfor hater verden dere. 20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres. 21 Alt dette vil de gjøre mot dere for mitt navns skyld.
For de som hadde ventet ett forlystelsesbudskap så må jeg nok skuffe dere, det å følge i Jesu fotspor handler om å være villig å gå i de samme fotspor som den man bekjenner som Herre og mester gikk i.
Dette var det den apostoliske kirke bekjente,og etterlevde.
Jeg vil igjen avslutte med apostelen johannes ord om det å forbli i kristi lære..
2.joh.1.9 Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Far.
Neste emne vil være punkt 3, om å ta sitt kors opp hver dag.
søndag 10. januar 2010
Urkirkens tro og praksis del 1
Dette emnet dumpet jeg tilfeldig bort i min gransking av gnostisk lære i urkirken..
Jeg må må også nevne at jeg trodde at de oldkirkelige dogmer og doktriner kom til pga. motstanden mot disse rettninger, dette må krediteres min uvitenhet på den tid.
Det som slo meg var enkelheten i budskapet, det var lite glamor rundt dette, og lite attraktivt i hvordan de levde ut sine liv i urkirken..
Når jeg peker på urkirken så er dette dem som kalte seg ortodokse dvs. rett- troende.
Hovedmotstanderne var dem som gikk under navn som gnostikere eller pnaumatikere.
1 .Gnosis = gresk for kunnskap
2. Pnaumatikere = gresk for de åndelige.
Med urkirken menes den som sprang ut som ett resultat av apostlenes undervisning og misjonsvirksomhet..
Intil år 70 var omtrent all misjonering blandt jøder spredd rundt om i romerriket, med unntak av apostelen Paulus som etablerte mange menigheter i hedningeland..
Det som kjennetegnet urkirken kan i korte drag settes opp som enkle punkter.
1. Troen på EN Gud og hans Messias Kristus Jesus.
2. Bekjennelsen av Jesus kristus som Herre.
3. Å ta opp sitt kors hver dag.
4. Viktigheten av å kjempe mot synden, som om det gjaldt livet
5. Å leve ut sitt liv i kroppen som ett velbehagelig offer for Gud.
6. Å elske sin neste, var å hjelpe i praktisk gjerning.
7. Lite fokus på den åndelige verden, og stor fokus på å leve ut de åndelige frukter gjennom kroppen.
Jeg skal ta ett og ett punkt og uttdype dem.
1. Troen påEN Gud og hans messias.
Alle apostlene inkl. Jesus var alle jøder og oppvokst med bekjennelsen fra..
5.mos.6.4..Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.
For den vanlige jøde var dette ett ubestridelig faktum, inkl. apostlene.
Jesus sier endog når han blir spurt om hva som er kjernen i hans budskap, så gjentar han som første bud det alle jøder gjentok hver eneste sabbat.
Nemlig 5.mos.6.4
mark.12.1 «Hvilket bud er det første av alle?» 29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ' Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.' 31 Det andre er dette: ' Du skal elske din neste som deg selv.' Ikke noe annet bud er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.» 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.»
Lite tyder på at dette budskap ble endret senere av apostlene Gud var EN og det var han helt ALENE..
Neste punkt er Messias rolle, for alle jøder ventet på en konge som Gud skulle sende for å gjennopprette riket for Israel som de sa..
apg.1.6 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt.
Det Jesus sier her er egentlig, det har dere ikke noe med, det er KUN faderens domene..
Av det kan vi utlede at Jesus ikke kom for å opprette noe fysisk rike på denne tid annet enn å innby alle som tar imot ham som frelser til å ta del av det riket som engang skal opprettes når faderen engang bestemmer at tiden er inne.
Før Jesu første komme var det mange jødiske bevegelser som ventet på kongen Messias, og de håpte at Messias skulle fri dem fra alle deres fiender som holdt dem i ett jerngrep, så det var ikke underlig at disipplene spurte.
Desverre så hadde jødene mistolket skriftene, for de trodde at Messias skulle komme som en etterkommer etter David og gjennopprette riket for Israel, men han kom som det som skriften hadde forutsagt dvs. som en tjener...
En tjeners skikkelse i denne sammenheng er som ett vanlig menneske.
Fordi de skriftlærede hadde forutsagt at en konge skulle fremstå dvs. fra Davids ætt kjente de ham ikke igjen..
De skriftlærde kunne si hvor han skulle fødes og når tid han skulle fødes, men de ventet en Konge, ikke en tjener.
På denne måten skjulte Gud sin visdom, han åpenbarte den kun til de enfoldige, ikke de vise..
De som så Jesus som han var fikk det alle åpenbart fra Gud fader selv...som f.eks her.
matt.16.15 «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.
Mens jødene fortsatte å vente på sin Messias (konge), så predikte apostlene den Messias de hadde fått åpenbart, altså han som kom i mennesklig skikkelse som en tjener.
Som alle hensende måtte bli sine brødre helt lik for å kunne sone synden. Han gav sitt mennesklige liv som ett velbehagelig offer til sin far for at vi menneker skulle gå fri .
Eneste vilkår for å få del av frelsen var at vi trodde på ham dvs korsets dårskap..
Gud fader hadde gjort det slik at hans sønn fikk en forbryters død og døde så lite ærerikt at mange tvilte på at Jesus var det han gav seg ut for å være...nemlig Guds sønn.
Selv apostlene tvilte og drog tilbake til sine yrker og tenke nå var det over, det moro så lenge det varte..
Så gjennom denne dårskap ble Guds sønn åpenbart..
1.kor.2.8 Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. 9 Men som det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham
Uansett fikk apostlene ett nytt håp da de oppdaget at Jesus ikke lenger var i graven, han hadde stått opp som han hadde sagt igjen og igjen, og ikke lenge etterpå fikk de se ham i hans evige oppstandelseskropp dvs. i sin åndelige forvandlede kropp.
Jesus blåste på dem og sa ta imot DHÅ, og femti dager senere kommer Ånden over dem og de fyltes med frimodighet..
Denne Jesus var det urkirken forkynte, den enkle tjeneren som sonte synden og levde ett ydmykt og gudfryktig liv i sin samtid, men de forkynte også at denne tjeneren som Gud hadde sent ned til jorden hadde Gud opphøyd til Herre, med lik makt og myndighet som Gud selv..
Det ser man tydelig, når Peter forkynner til menneskemassen som samlet seg rundt rundt huset i nysjerrighet etter at Ånden kom over dem.
apg2.30 Men han(David) var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette en av hans etterkommere på hans trone. Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle gå til grunne. Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører. For David fór ikke opp til himmelen, han sier jo selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som en skammel for dine føtter.Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.
Først peker han på Davids trone som Messias skulle gjenopprette, men det var ikke denne tronen han skulle gjennopprette fysisk på jorden som jødene trodde, men han skulle gjennopprette Davids trone i himmelen.
På samme måte som Jesus hadde vært Davids herre , så skulle dette være bildet på forholdet mellom Gud og Messias.
Altså som David fulgte sin herre dvs Messias i alt så skulle Messias følge sin Herre i alt dvs. Gud Fader.
Som David var ett bilde på Jesus, som den minste av sine brødere (dvs.tjeneren), ble han salvet mens han enda var tjener og den laveste, så fikk han når tiden var inne sin arv, kongsmakt og sitt rike av Messias..
På samme måte er det med tjeneren Jesus. Han ble salvet med DHÅ da Johannes døperen døpte ham, han ble salvet FREMFOR sine medbrødre for at skulle være den fremste i ett og alt..ikke ulikt David som ble salvet fremfor sine medbrødre...
I Davids tilfellet så var det Messias som la Davids fiender under hans føtter, på samme måte skal faderen legge sønnens fiender under hans føtter...
Så til siste del av dette vers, David fikk all makt i Israel av Messias og utførte denne godt så godt at Gud gav David dette vitnesbyrd..
apg.13.22 Gud avsatte ham og oppreiste David til konge over dem. Han fikk dette vitnesbyrdet av Gud: ' Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil.' Av hans ætt lot Gud en frelser for Israel stå fram, slik han hadde lovet, og det er Jesus.
På samme måte er Jesus den mannen som er etter Gud Faders hjerte, den fullkomne som fikk fadershjertet til å briste..
Så er spørmålet selv om Jesus var Davids herre var han da Gud?
Ingen av jødene oppfattet det slikt ei heller apostlene, men som de sier ofte og spesielt Paulus.
Jesus var speilbildet , bildet av den usynlige..han var den som utførte ordrene til den usynlige dvs. Gud fader.
Derfor sier også Paulus når han beskriver Messias at det var han som var i skystøtten sammen med Moses og fulgte dem gjennom hele deres 40 år lange opphold i ørkenen..
Dvs. han var Guds handlende person, den som utførte det som Gud bestemte..
Derfor ser man også at det gjøres forskjell mellom Herren og herren i salme 110.
Herren(Adonai) er Gud fader, herren(adoni) er messias..
Det ser man tydelig også i hvordan Jesus bekriver seg selv kontra David i det at han bruker nettopp denne salme til å forklare sin rolle ...
markus. 12.35 Mens Jesus underviste på tempelplassen, tok han til orde og sa: «Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? 36 David selv har jo sagt ved Den hellige ånd: ' Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter.'
37 David selv kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?»
Legg merke til hvordan Jesus omtaler seg selv i vers 37 han sier herre med liten h..
Om han ville kunne han opphøyd seg selv til Gud med å si at han var Herre, men det sa han ikke..
Så videre til ett utsagn fra Paulus som klart skiller mellom Gud fader og hans Messias.
1.kor.8.5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer. 6 Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.
Legg merke til at Paulus er nøye med å skille mellom gud og Gud, videre mellom herre og Herre.
Det finnes nok mange såkalte guder sier sier han både i himmel og på jord, men for OSS finnes det bare en Gud Faderen...dette sier apostelen, jøden og den skriftlærde Paulus..
Videre så sier han at de finnes mange herrer, men for OSS bare en Herre Jesus kristus..
Man ser tydelig at det skilles mellom Gud fader og hans Messias, dette var også slik urkirken gjorde.
Videre skal jeg ta for meg autoritets forholdet mellom faderen og hans sønn, meget godt beskrevet av paulus i 1.kor.15.24-28
Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
Først dette vers er ett av de klareste i skriften som med enkle ord forteller om forholdet mellom Gud fader og hans sønn Herren Messias..
Det skiller klart mellom Gud fader og hans sønn. Man ser tydelig at Gud fader er den som gir sønnen kongsmakt, det er han som gir ham all makt og all myndighet, men likevel er det faderen som legger sønnens fiender under sønnes føtter.
Versene sier også at sønnens kongsmakt ikke er evig, men er tidbegrenset til alle sønnens fiender er lagt under hans føtter, så hva er da tidspunktet for denne overgivelse av kongsmakt?
Det sier også skriften noe om...se opp på foregående vers dvs. v.26, døden er den siste fiende Gud skal legge under sønnens føtter..
Det står mer spesifikk om dette i åpenbaringen..
joh.20.14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen – og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Står det ikke at vi skal herske med ham som konger vil kanskje noen si, det skal vi men kun i tusenårsriket dvs. i fredsriket inntil dommens dag.
åp.20.6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.
Dette er en kort innføring av slik jeg ser urkirkens teologi rundt Gud fader og hans Messias..
Jeg mener at dette er viktig å påpeke for det er kun den som blir i kristi lære som ønskes velkommen i himmelriket. Desuten er selve troen knyttet opp mot at man fortstår at det er en autoritetsforskjell i Guddommen.
2.joh.1.9 Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Far.
Neste innlegg kommer til omhandle ett eller flere av de 7 punkter jeg skrev i starten av dette innlegg.
Jeg må må også nevne at jeg trodde at de oldkirkelige dogmer og doktriner kom til pga. motstanden mot disse rettninger, dette må krediteres min uvitenhet på den tid.
Det som slo meg var enkelheten i budskapet, det var lite glamor rundt dette, og lite attraktivt i hvordan de levde ut sine liv i urkirken..
Når jeg peker på urkirken så er dette dem som kalte seg ortodokse dvs. rett- troende.
Hovedmotstanderne var dem som gikk under navn som gnostikere eller pnaumatikere.
1 .Gnosis = gresk for kunnskap
2. Pnaumatikere = gresk for de åndelige.
Med urkirken menes den som sprang ut som ett resultat av apostlenes undervisning og misjonsvirksomhet..
Intil år 70 var omtrent all misjonering blandt jøder spredd rundt om i romerriket, med unntak av apostelen Paulus som etablerte mange menigheter i hedningeland..
Det som kjennetegnet urkirken kan i korte drag settes opp som enkle punkter.
1. Troen på EN Gud og hans Messias Kristus Jesus.
2. Bekjennelsen av Jesus kristus som Herre.
3. Å ta opp sitt kors hver dag.
4. Viktigheten av å kjempe mot synden, som om det gjaldt livet
5. Å leve ut sitt liv i kroppen som ett velbehagelig offer for Gud.
6. Å elske sin neste, var å hjelpe i praktisk gjerning.
7. Lite fokus på den åndelige verden, og stor fokus på å leve ut de åndelige frukter gjennom kroppen.
Jeg skal ta ett og ett punkt og uttdype dem.
1. Troen påEN Gud og hans messias.
Alle apostlene inkl. Jesus var alle jøder og oppvokst med bekjennelsen fra..
5.mos.6.4..Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én. 5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.
For den vanlige jøde var dette ett ubestridelig faktum, inkl. apostlene.
Jesus sier endog når han blir spurt om hva som er kjernen i hans budskap, så gjentar han som første bud det alle jøder gjentok hver eneste sabbat.
Nemlig 5.mos.6.4
mark.12.1 «Hvilket bud er det første av alle?» 29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ' Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.' 31 Det andre er dette: ' Du skal elske din neste som deg selv.' Ikke noe annet bud er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt, mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.» 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.»
Lite tyder på at dette budskap ble endret senere av apostlene Gud var EN og det var han helt ALENE..
Neste punkt er Messias rolle, for alle jøder ventet på en konge som Gud skulle sende for å gjennopprette riket for Israel som de sa..
apg.1.6 Mens de var sammen, spurte de ham: «Herre, er tiden nå kommet da du vil gjenreise riket for Israel?» 7 Han svarte: «Det er ikke dere gitt å kjenne tider og stunder som Far har fastsatt av sin egen makt.
Det Jesus sier her er egentlig, det har dere ikke noe med, det er KUN faderens domene..
Av det kan vi utlede at Jesus ikke kom for å opprette noe fysisk rike på denne tid annet enn å innby alle som tar imot ham som frelser til å ta del av det riket som engang skal opprettes når faderen engang bestemmer at tiden er inne.
Før Jesu første komme var det mange jødiske bevegelser som ventet på kongen Messias, og de håpte at Messias skulle fri dem fra alle deres fiender som holdt dem i ett jerngrep, så det var ikke underlig at disipplene spurte.
Desverre så hadde jødene mistolket skriftene, for de trodde at Messias skulle komme som en etterkommer etter David og gjennopprette riket for Israel, men han kom som det som skriften hadde forutsagt dvs. som en tjener...
En tjeners skikkelse i denne sammenheng er som ett vanlig menneske.
Fordi de skriftlærede hadde forutsagt at en konge skulle fremstå dvs. fra Davids ætt kjente de ham ikke igjen..
De skriftlærde kunne si hvor han skulle fødes og når tid han skulle fødes, men de ventet en Konge, ikke en tjener.
På denne måten skjulte Gud sin visdom, han åpenbarte den kun til de enfoldige, ikke de vise..
De som så Jesus som han var fikk det alle åpenbart fra Gud fader selv...som f.eks her.
matt.16.15 «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen.
Mens jødene fortsatte å vente på sin Messias (konge), så predikte apostlene den Messias de hadde fått åpenbart, altså han som kom i mennesklig skikkelse som en tjener.
Som alle hensende måtte bli sine brødre helt lik for å kunne sone synden. Han gav sitt mennesklige liv som ett velbehagelig offer til sin far for at vi menneker skulle gå fri .
Eneste vilkår for å få del av frelsen var at vi trodde på ham dvs korsets dårskap..
Gud fader hadde gjort det slik at hans sønn fikk en forbryters død og døde så lite ærerikt at mange tvilte på at Jesus var det han gav seg ut for å være...nemlig Guds sønn.
Selv apostlene tvilte og drog tilbake til sine yrker og tenke nå var det over, det moro så lenge det varte..
Så gjennom denne dårskap ble Guds sønn åpenbart..
1.kor.2.8 Denne visdommen har ingen av verdens herskere kjent. Hadde de kjent den, ville de ikke ha korsfestet herlighetens Herre. 9 Men som det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham
Uansett fikk apostlene ett nytt håp da de oppdaget at Jesus ikke lenger var i graven, han hadde stått opp som han hadde sagt igjen og igjen, og ikke lenge etterpå fikk de se ham i hans evige oppstandelseskropp dvs. i sin åndelige forvandlede kropp.
Jesus blåste på dem og sa ta imot DHÅ, og femti dager senere kommer Ånden over dem og de fyltes med frimodighet..
Denne Jesus var det urkirken forkynte, den enkle tjeneren som sonte synden og levde ett ydmykt og gudfryktig liv i sin samtid, men de forkynte også at denne tjeneren som Gud hadde sent ned til jorden hadde Gud opphøyd til Herre, med lik makt og myndighet som Gud selv..
Det ser man tydelig, når Peter forkynner til menneskemassen som samlet seg rundt rundt huset i nysjerrighet etter at Ånden kom over dem.
apg2.30 Men han(David) var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette en av hans etterkommere på hans trone. Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle gå til grunne. Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om. Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører. For David fór ikke opp til himmelen, han sier jo selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som en skammel for dine føtter.Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.
Først peker han på Davids trone som Messias skulle gjenopprette, men det var ikke denne tronen han skulle gjennopprette fysisk på jorden som jødene trodde, men han skulle gjennopprette Davids trone i himmelen.
På samme måte som Jesus hadde vært Davids herre , så skulle dette være bildet på forholdet mellom Gud og Messias.
Altså som David fulgte sin herre dvs Messias i alt så skulle Messias følge sin Herre i alt dvs. Gud Fader.
Som David var ett bilde på Jesus, som den minste av sine brødere (dvs.tjeneren), ble han salvet mens han enda var tjener og den laveste, så fikk han når tiden var inne sin arv, kongsmakt og sitt rike av Messias..
På samme måte er det med tjeneren Jesus. Han ble salvet med DHÅ da Johannes døperen døpte ham, han ble salvet FREMFOR sine medbrødre for at skulle være den fremste i ett og alt..ikke ulikt David som ble salvet fremfor sine medbrødre...
I Davids tilfellet så var det Messias som la Davids fiender under hans føtter, på samme måte skal faderen legge sønnens fiender under hans føtter...
Så til siste del av dette vers, David fikk all makt i Israel av Messias og utførte denne godt så godt at Gud gav David dette vitnesbyrd..
apg.13.22 Gud avsatte ham og oppreiste David til konge over dem. Han fikk dette vitnesbyrdet av Gud: ' Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil.' Av hans ætt lot Gud en frelser for Israel stå fram, slik han hadde lovet, og det er Jesus.
På samme måte er Jesus den mannen som er etter Gud Faders hjerte, den fullkomne som fikk fadershjertet til å briste..
Så er spørmålet selv om Jesus var Davids herre var han da Gud?
Ingen av jødene oppfattet det slikt ei heller apostlene, men som de sier ofte og spesielt Paulus.
Jesus var speilbildet , bildet av den usynlige..han var den som utførte ordrene til den usynlige dvs. Gud fader.
Derfor sier også Paulus når han beskriver Messias at det var han som var i skystøtten sammen med Moses og fulgte dem gjennom hele deres 40 år lange opphold i ørkenen..
Dvs. han var Guds handlende person, den som utførte det som Gud bestemte..
Derfor ser man også at det gjøres forskjell mellom Herren og herren i salme 110.
Herren(Adonai) er Gud fader, herren(adoni) er messias..
Det ser man tydelig også i hvordan Jesus bekriver seg selv kontra David i det at han bruker nettopp denne salme til å forklare sin rolle ...
markus. 12.35 Mens Jesus underviste på tempelplassen, tok han til orde og sa: «Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? 36 David selv har jo sagt ved Den hellige ånd: ' Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter.'
37 David selv kaller ham herre, hvordan kan han da være Davids sønn?»
Legg merke til hvordan Jesus omtaler seg selv i vers 37 han sier herre med liten h..
Om han ville kunne han opphøyd seg selv til Gud med å si at han var Herre, men det sa han ikke..
Så videre til ett utsagn fra Paulus som klart skiller mellom Gud fader og hans Messias.
1.kor.8.5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer. 6 Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.
Legg merke til at Paulus er nøye med å skille mellom gud og Gud, videre mellom herre og Herre.
Det finnes nok mange såkalte guder sier sier han både i himmel og på jord, men for OSS finnes det bare en Gud Faderen...dette sier apostelen, jøden og den skriftlærde Paulus..
Videre så sier han at de finnes mange herrer, men for OSS bare en Herre Jesus kristus..
Man ser tydelig at det skilles mellom Gud fader og hans Messias, dette var også slik urkirken gjorde.
Videre skal jeg ta for meg autoritets forholdet mellom faderen og hans sønn, meget godt beskrevet av paulus i 1.kor.15.24-28
Så kommer slutten, når han overgir sin kongsmakt til Gud, sin Far, etter at han har tilintetgjort alle makter, myndigheter og krefter. For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fiende som blir tilintetgjort, er døden. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.
Først dette vers er ett av de klareste i skriften som med enkle ord forteller om forholdet mellom Gud fader og hans sønn Herren Messias..
Det skiller klart mellom Gud fader og hans sønn. Man ser tydelig at Gud fader er den som gir sønnen kongsmakt, det er han som gir ham all makt og all myndighet, men likevel er det faderen som legger sønnens fiender under sønnes føtter.
Versene sier også at sønnens kongsmakt ikke er evig, men er tidbegrenset til alle sønnens fiender er lagt under hans føtter, så hva er da tidspunktet for denne overgivelse av kongsmakt?
Det sier også skriften noe om...se opp på foregående vers dvs. v.26, døden er den siste fiende Gud skal legge under sønnens føtter..
Det står mer spesifikk om dette i åpenbaringen..
joh.20.14 Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen – og ildsjøen, det er den annen død. 15 Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
Står det ikke at vi skal herske med ham som konger vil kanskje noen si, det skal vi men kun i tusenårsriket dvs. i fredsriket inntil dommens dag.
åp.20.6 Salig og hellig er den som får ta del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester og herske som konger sammen med ham i tusen år.
Dette er en kort innføring av slik jeg ser urkirkens teologi rundt Gud fader og hans Messias..
Jeg mener at dette er viktig å påpeke for det er kun den som blir i kristi lære som ønskes velkommen i himmelriket. Desuten er selve troen knyttet opp mot at man fortstår at det er en autoritetsforskjell i Guddommen.
2.joh.1.9 Den som ikke blir i Kristi lære, men går ut over den, er uten Gud. Men den som blir i læren, har fellesskap både med Sønnen og med Far.
Neste innlegg kommer til omhandle ett eller flere av de 7 punkter jeg skrev i starten av dette innlegg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
